JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKultur

Diktet: Kjersti Ericsson

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

1905
20230421
1905
20230421

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

Vekas dikt står heilt først i den vesle samlinga til Ericsson. Det siste diktet i boka handlar òg om kattar, men går føre seg i Roma. Dei siste linene går slik: «Her smuldrer/ monumenter/ og menneskeliv./ Jeg var. Jeg er. Jeg blir,/ maler katten.»

St. Petersburg er nesten like kjend for kattar som Roma. Under beleiringa av St. Petersburg i 1941–44 døydde òg svært mange av kattane, noko som førte til eit stort rotteproblem i byen. Etter krigen blei det innført 5000 kattar til byen for å få bukt med problemet. Vinterpalasset har òg alltid hatt kattar til å vakte kunstskattane mot rotter og mus, og det er ein slik liten katt som opnar diktet, med dei blanke lapisauga sine.

Nokre kvartal utanfor sentrumskjernen møter vi ein katt som ikkje har anna å vakte enn nips i ei bustadblokk. Men symboleffekten er lik, ein katt er ein katt, medan «store riker oppstår og går under». Historietyngda var tydeleg i St. Petersburg i 1992. Så kjem tanken på kattane som smyg seg mellom menneske og kunstskattar, palass og blokker, i dei same gatene, no i dag.

Cathrine Strøm

Den vesle katten

fra gamle Egypt

ser med blanke lapisøyne

på vinterkledde skolebarn

foran glassmonteren

i tsarpalasset.

I boligblokka

på Lunatsjarskoga Prospekt

smyger katten Ljuba

mellom nips

og loslitte lengsler.

Store riker oppstår

og går under.

Katten er der.

Den stryker seg

inntil oss.

St. Petersburg 1992

Kjersti Ericsson

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

Vekas dikt står heilt først i den vesle samlinga til Ericsson. Det siste diktet i boka handlar òg om kattar, men går føre seg i Roma. Dei siste linene går slik: «Her smuldrer/ monumenter/ og menneskeliv./ Jeg var. Jeg er. Jeg blir,/ maler katten.»

St. Petersburg er nesten like kjend for kattar som Roma. Under beleiringa av St. Petersburg i 1941–44 døydde òg svært mange av kattane, noko som førte til eit stort rotteproblem i byen. Etter krigen blei det innført 5000 kattar til byen for å få bukt med problemet. Vinterpalasset har òg alltid hatt kattar til å vakte kunstskattane mot rotter og mus, og det er ein slik liten katt som opnar diktet, med dei blanke lapisauga sine.

Nokre kvartal utanfor sentrumskjernen møter vi ein katt som ikkje har anna å vakte enn nips i ei bustadblokk. Men symboleffekten er lik, ein katt er ein katt, medan «store riker oppstår og går under». Historietyngda var tydeleg i St. Petersburg i 1992. Så kjem tanken på kattane som smyg seg mellom menneske og kunstskattar, palass og blokker, i dei same gatene, no i dag.

Cathrine Strøm

Den vesle katten

fra gamle Egypt

ser med blanke lapisøyne

på vinterkledde skolebarn

foran glassmonteren

i tsarpalasset.

I boligblokka

på Lunatsjarskoga Prospekt

smyger katten Ljuba

mellom nips

og loslitte lengsler.

Store riker oppstår

og går under.

Katten er der.

Den stryker seg

inntil oss.

St. Petersburg 1992

Kjersti Ericsson

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis