JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

LitteraturKultur

Dei sanne truande rir igjen

Karl Ove Knausgård skitnar til namnet sitt med opne augo. Kvifor?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Karl Ove Knausgård takkar ja til Leninprisen, som er på 100.000 kroner.

Karl Ove Knausgård takkar ja til Leninprisen, som er på 100.000 kroner.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Karl Ove Knausgård takkar ja til Leninprisen, som er på 100.000 kroner.

Karl Ove Knausgård takkar ja til Leninprisen, som er på 100.000 kroner.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

2540
20230901
2540
20230901

Karl Ove Knausgård har takka ja til Leninprisen. Litt uklart for kva – han seier jo at han skjønar kven Lenin, tyrannen, var. Det som ligg til grunn for å seia ja, er at han ser Lenin som ein «kompleks» figur som ville det gode, men var ansvarleg for det vonde.

Det er her han trår så feil. Bertrand Russell såg det klart alt i 1920 etter å ha møtt Lenin i Kreml. Han kalla Lenin diktatorisk og vond (evil). Ein intellektuell full av forakt for annleis tenkjande og inntil beinet retthaversk og doktrinær, med «så lite kjærleik for fridom som dei kristne som leid under keisar Diokletian» (frå The Theory and Practice of Bolshevism, 1920).

Prisen er oppretta av ein venstreorientert rikmann i Sverige til minne om Jan Myrdal, som meinte at kambodsjanarane ville fått det betre om Pol Pot hadde kunna halda fram med sitt styre.

Frå 1975 til 1978 tok denne Pol Pot livet av om lag 1,8 millionar menneske, i torturkammer (S 21 i Phnom Penh) og på dødsmarker der sleggjer var det mest anvendelege drapsvåpenet. Kva gjer det når utopien vart realisert til sist?

Myrdal må kunne seiast å ha synt nærast forakt for menneskerettane og demokratiet. At nokon med sine fem sansar fullt fungerande kan ha trong til å hylla han, er meir enn eg kan forstå. Kvifor vil Knausgård bli assosiert med dette selskapet?

Prisvinnaren seier sjølv at det ville vore «feigt» å seia nei. Feigt? Eg skjønar ikkje eit slikt logisk forvridd synspunkt. Og Lenin, som truleg ville vorte like mordarisk som Stalin om ikkje hjerneslaget hadde teke han – han var like jesuittisk i moralen sin så lenge eiga makt stod på spel. Det var den tyske overkommandoen, hovudfienden, som spanderte togreisa frå Zürich til Petrograd i 1917. Utan den reisa ville det ikkje vorte noko oktoberkupp, ei av dei mest tragiske hendingane i det 20. hundreårets historie. Antony Beevor meinte at borgarkrigen som fylgde etter bolsjevikpartiets siger, tok livet av 12 millionar.

«Det totalitære vil alltid det enkle – svart/kvitt, ja/nei, og det har alltid bydd meg imot. Derfor aksepterer jeg denne litterære prisen i Myrdal og Lenins namn», seier til Knausgård til Klassekampen.

Dette er ei logisk kortslutning, nærast uforståeleg. Dersom det totalitære byr han imot, korleis kan han då ta imot ein pris i namnet til to erketotalitære menneske?

Ville han òg ha teke imot om det var ein Stalinpris?

Bernt Hagtvet er professor i statsvitskap ved Oslo Nye Høyskole og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Karl Ove Knausgård har takka ja til Leninprisen. Litt uklart for kva – han seier jo at han skjønar kven Lenin, tyrannen, var. Det som ligg til grunn for å seia ja, er at han ser Lenin som ein «kompleks» figur som ville det gode, men var ansvarleg for det vonde.

Det er her han trår så feil. Bertrand Russell såg det klart alt i 1920 etter å ha møtt Lenin i Kreml. Han kalla Lenin diktatorisk og vond (evil). Ein intellektuell full av forakt for annleis tenkjande og inntil beinet retthaversk og doktrinær, med «så lite kjærleik for fridom som dei kristne som leid under keisar Diokletian» (frå The Theory and Practice of Bolshevism, 1920).

Prisen er oppretta av ein venstreorientert rikmann i Sverige til minne om Jan Myrdal, som meinte at kambodsjanarane ville fått det betre om Pol Pot hadde kunna halda fram med sitt styre.

Frå 1975 til 1978 tok denne Pol Pot livet av om lag 1,8 millionar menneske, i torturkammer (S 21 i Phnom Penh) og på dødsmarker der sleggjer var det mest anvendelege drapsvåpenet. Kva gjer det når utopien vart realisert til sist?

Myrdal må kunne seiast å ha synt nærast forakt for menneskerettane og demokratiet. At nokon med sine fem sansar fullt fungerande kan ha trong til å hylla han, er meir enn eg kan forstå. Kvifor vil Knausgård bli assosiert med dette selskapet?

Prisvinnaren seier sjølv at det ville vore «feigt» å seia nei. Feigt? Eg skjønar ikkje eit slikt logisk forvridd synspunkt. Og Lenin, som truleg ville vorte like mordarisk som Stalin om ikkje hjerneslaget hadde teke han – han var like jesuittisk i moralen sin så lenge eiga makt stod på spel. Det var den tyske overkommandoen, hovudfienden, som spanderte togreisa frå Zürich til Petrograd i 1917. Utan den reisa ville det ikkje vorte noko oktoberkupp, ei av dei mest tragiske hendingane i det 20. hundreårets historie. Antony Beevor meinte at borgarkrigen som fylgde etter bolsjevikpartiets siger, tok livet av 12 millionar.

«Det totalitære vil alltid det enkle – svart/kvitt, ja/nei, og det har alltid bydd meg imot. Derfor aksepterer jeg denne litterære prisen i Myrdal og Lenins namn», seier til Knausgård til Klassekampen.

Dette er ei logisk kortslutning, nærast uforståeleg. Dersom det totalitære byr han imot, korleis kan han då ta imot ein pris i namnet til to erketotalitære menneske?

Ville han òg ha teke imot om det var ein Stalinpris?

Bernt Hagtvet er professor i statsvitskap ved Oslo Nye Høyskole og fast skribent i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis