Mjuk politikk i ei hard verd
Mens verda har endra seg dramatisk, fører Noreg i dag meir eller mindre den same utanriks- og tryggingspolitikken som på 1990-talet. Kanskje er det tid for ei omvurdering.
MJUK POLITIKK: Kronprins Haakon (til høgre) og daverande utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i landsbyen ‘Ahau på Tonga i Stillehavet i 2019. Under besøket sitt planta prinsen og statsrådentre som skal bidra til å verne Tonga mot havstiginga, og plukka søppel i fjøra.
..Foto: Karen Setten / NTBFoto: Karen Setten / NTB
På 1990-talet var det eitt show på den internasjonale arenaen: Den vestlege verda og vestlege verdiar dominerte. Få opponerte mot tesen om at det liberale demokratiet snart ville slå gjennom i dei fleste land. Den økonomiske statistikken såg ut til å stadfesta dette. Rett før år 2000 stod vestlege land for tre firedelar av verdas BNP. Skulle velstanden auka i Asia eller Afrika, måtte asiatar og afrikanarar ta etter den vestlege modellen. For oss som budde i Vest-Europa, førte dette til både optimisme og overmot. Me trudde rett og slett at alle ynskte å bli som oss.
Så sterkt stod den vestlege verda at det var vanskeleg å sjå føre seg noka endring på mange, mange generasjonar. Russland hadde som målsetjing å bli eit demokrati og kanskje medlem av Nato og EU. Kina var framleis offisielt eit kommunistisk land, men Deng Xiaoping hadde styrt i meir enn 15 år. Sjølv om han måtte ta mykje av ansvaret for massakren på Den himmelske freds plass i 1989, leidde han landet i liberal lei. Kinesarar kunne leva eit ganske fritt liv berre dei ikkje gjekk ope imot regimet. Sjølv kommunistpartiet innførte eit system med maktrotasjon.
Breier ut makt
I dag fører Noreg – til liks med dei fleste andre landa i Vest-Europa – den same verdibaserte utanrikspolitikken som blei utforma på 1980- og 1990-talet. Problemet er at verda har endra seg dramatisk. På den internasjonale arenaen blei ikkje Kina ein medspelar, men ein motspelar for Vesten. Freistnaden på å byggja demokrati i Russland har slege feil. Både Kina og Russland kjem dei neste tiåra til å verta styrte av elitar med ei klar nasjonalistisk målsetting. Desse elitane ynskjer å auka si eiga makt. For å oppnå det søkjer dei å utvida makta til landet dei styrer.
Det er ikkje vanskeleg å finna døme på dette. Dei siste åra har Kina bygd opp verdas største marinestyrke. Sør-Kina-havet, kanskje den strategisk viktigaste havstrekninga i verda, er i ferd med å bli eit kinesisk innlandshav. Gjennom det såkalla belte-og-veg-initiativet byggjer Kina ut si økonomiske makt i Asia, Europa og Afrika. Dei som knyter seg til belte-og-veg-initiativet, knyter seg samstundes til kinesisk økonomi.
Nye band
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
