Få forfattarar er så omspunne av mytar som Ernest Miller Hemingway. Mange av mytane er morosame, nokre er tragiske, ikkje få er usanne. Ei av historiene går ut på at Hemingway i eit lag med gode vener skal ha vedda på at han kunne skrive ei novelle på berre seks ord. Etter at venene godtok veddemålet, tok Ernest fram ein serviett og skreiv: «For sale: Baby shoes, never worn.»

Klok-redaksjonen har støvsoge internettet med von om å få verifisert hypotesen om at «Papa Hemingway» skreiv slik ei fin og stutt novelle. Diverre er det nokre indisium som tyder på at han ikkje gjorde det. Men sidan me ikkje fann ein rykande revolver i etterforskinga, lyt me late tvilen komme Ernest til gode. Når ein forfattar har hevda at Hamsun lærte han å skrive, kan me godt vere litt romslege med røynda her i bokstova.

Denne veka vil boklækjaren seie takk for triveleg e-post frå Per Skjæveland (den yngre). Han skriv: «Jeg er eldste barnebarnet til, og oppkalt etter, den Per Skjæveland fra Stord som pleide å løse ’Klok på bok’ hos dere. Eplet faller ikke langt fra stammen, og jeg har arvet både navn og stor leselyst. Riktignok spratt eplet mitt videre etter å ha landet, og rullet langt utenlands, men jeg har alltid hatt moro av å lete etter mitt eget navn i spalten for å se om Per Skjæveland (den eldre) hadde klart å løse oppgaven. Denne helgen er jeg hjemme i gamlelandet på ferie og sitter ved det samme kjøkkenbordet der vi ofte satt og drakk kaffe sammen mens Per den eldre levde. Jeg kikket som vanlig gjennom ’Klok på bok’-spalten. Sitatet i oppgaven gav meg en følelse som virket kjent, men jeg klarte ikke sette fingeren på det, og jeg har verken min bestefars oversikt eller bibliotek. Navnene jeg hadde en følelse for, Zweig, Hesse og Hemingway, har jeg stort sett lest på engelsk. Likevel, inspirert av familietradisjonen har jeg prøvd meg på denne ukens oppgave, og håper å se mitt eget navn på trykk igjen. Men etter å ha klart å finne løsningen selv denne gangen.

Det var mange gode hint til hjelp for å finne fram til riktig svar. Nobelprisvinnende forfattere er en avgrenset liste, som blir enda kortere om det skal være allment kjent at han eller hun er/var inspirert av Hamsun. At boken måtte ha blitt utgitt samme år på både orginalspråket og norsk, krever en etablert forfatter med allerede inngåtte avtaler om oversettelse ved utgivelse på orginalspråket. Noe som avgrenser listen ytterligere, da det mest sannsynlig må være en utgivelse etter krigen og av et svært kjent navn. Nøyere undersøkelser og nettsøk avkreftet både den ene og den andre. Overraskende mange nobelprisvinnere har blitt oversatt til norsk lenge etter utgivelsen av orginalverkene. Men plutselig fikk jeg et treff på Hemingway og Den gamle mannen og havet, utgitt 1952 og oversatt til norsk samme år. Jeg har lest den både på norsk, for ca. 20 år siden, og på engelsk, for 7–8 år siden, men måtte slå opp i boken for å bekrefte om sitatet passer. Og på side 31, finner jeg igjen sitatet til boklækjaren. Riktig svar er: Manolin, Ernest Hemingway og Den gamle mannen og havet.»

Desse klokingane var ikkje i havsnaud, men kom trygt i hamn på oppgåve 1584: John Olav Johnsen, Eli Winjum, Signar Myrvang, Ragnhild Eggen, Skeisebibliotekaren i LASK, Turid Tirevold, Eli Hegna, Ingebjørg Sogge, Gunder Runde, Jorunn Øxnevad Lie, Inge Strand, Laurits Killingbergtrø, Per Skjæveland (den yngre), Per Trygve Karstensen, Nils Farstad, Inger Anne Hammervoll, Olav Holten, John Dag Hutchison, Reidar Birkeland, Ole Husby, Jorunn Røyset, Fritjof Lampe, Jan Alfred Sørensen, Else Gjesdahl Sørensen, Folke Kjelleberg, Laura Killingbergtrø, Gunnar Bæra, Paul Henrik Hage, Ragna Barkve, Camilla Høvik, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Ole G. Evensen, Nina Korbu, Audun Gjengedal, Sigrun Gjengedal Ruud, Joar Stegane, Anne Berit Skaarer, Olav B. Larsen, Inger Margrethe Berge, Magnhild Reisæter, Erik Aamlid, Torleik Stegane, Gunnar Eide, Robert Øfsti og Kjell Helge Moe.

Denne gongen skal me sende bokpremien til Skaun kommune og til Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen. Gratulerer!

Klok på bok 1586

Som man kan lære av den aldri tilstrekkelig lovpriste folkelige visdom, og som man her nok en gang fikk et bevis for, skriver gud riktig på kronglete måter, og det er akkurat slik han vil ha det.

Sitatet er frå s. 182 i boklækjarutgåva (2010). På originalspråket kom boka ut fyrste gong i 2008. Me skal fram til ein nobel forfattar som var fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein spansk forfattar. I forteljinga får me høyre om ein dyrepassar som vert tildelt eit nytt namn, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete det nye namnet på denne karakteren. Send nytt namn på dyrepassar, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 15. juli.

Medikus Libri