Helga før Eurovision Song Contest-finalen tenkte eg at det var lurt å reise ut i Europa og ta tempen på deltakarlanda og lodde stemninga blant folket. Eg begynte med Danmark, sidan eg hadde ein gratisbillett på danskebåten – 17 timar over, 5 timar i land og 17 timar tilbake er god valuta for null pengar. Eg jogga rundt – for å spare tid – i København og spurde folk kva dei meinte om det danske bidraget: Rasmussen og «Higher Ground» – ei vikinginspirert, men ikkje-valdeleg innpakning under snøfokk.

– Kva trur de om Rasmussen? spurde eg. – Kan han vinne?

Men nei, folk hadde ikkje tid til å svare, fordi det var vår, trur eg, og fordi dei åt raude pølser.

Eller kanskje dei ikkje skjønte kva eg sa, sidan eg snakkar godt norsk.

I alle fall blei eg glad då eg kom over to unge kvinner som ville uttale seg. Nakne var dei òg. (Det skal dei ha, danskane: Dei er frilynte.)

– Nei, men, sa dei, for det er slik dei innleier svar i Danmark.
– Nei, men Rasmussen er inspirert av norske Kristofer Hivju i Game of Thrones.

Og så forklarte dei at dette er den gode grunnen til at dei skreiv «Danmark takker Norge» på pallen dei stod på.

Sjølv takk, Danmark.

Elles kom Rasmussen på niande plass, seks plassar framfor Noreg.