Ordtaksfeil
Foto: Øyvind Holmstad / Wikimed
Mange bryr seg om orddelingsfeil. Eit godt døme finn lesarane her i skiltspalta vår. På same tid ynskjer Innsida å gjera merksam på ein del vanlege ordtaksfeil. Eit tiltak me reknar med at Språkrådet vil setta pris på og kanskje støtte med nokre tusenlappar, viss det vert eit fast innslag.
Difor startar Innsida med eit knippe av dei vanlegaste:
• Ein skal ikkje skyte høna før egget er lagt.
• Det gjekk meg to hus rett forbi.
• En skal ikkje setta seg på sitt høge skinn.
• Ikkje sy posar under auga på folk.
• Kva kom eigentlig fyrst, skinnet eller bjørnen?
• Der har me noko å henga knaggen på.
Norske matskattar nr. 70: blautkake
Sjølv om matskattspalta på Innsida skriv seg attende til 2016 og no rundar 70 norske matskattar, er det merkeleg at vår aller mest nytta kake ikkje kom med før no.
Spalta rundar altså 70 og er framleis heilt utan støtte frå Landbruks- og matdepartementet.
Norske matskattar lever vidare som ei av svært få heilt uavhengige kjelder for den norske mattradisjonen.
Blautkake er verkeleg ein god norsk tradisjon. Ei enkel kake med sukkerbotn, krem, banan og syltetøy, som nærast er ein fast gjest i fødselsdagsdagsselskap.
Kaka er ikkje ei gamal norsk delikatesse frå vikingtida. Blautkake breidde om seg samstundes med komfyrens inntog kring 1900. Før det laut nordmenn gle seg over kaker steikte på takker og heller. Men då komfyren vart vanleg, steikte me kakebotnar som berre det.
Botnen er av kveitemjøl, bakepulver og eggedosis.
Kakebotnen er det vanleg å dynka, for at han ikkje skal verta for turr. Dynkinga kan ein gjera med både god saft eller noko sterkare. Ein får rekna med at det er dette som er opphavet til namnet.
Ikkje akkurat noko ekstravagant namn som napeoleonskake, strudel, macron eller suksessterte, men eit godt vanleg norsk kakenamn.
Korleis kaka vert fylt, er naturlegvis noko variert, men krem høyrer til.
I våre dagar er det sikkert mogeleg å få laga seg ein laktosefri krem.
Pynten på toppen er like ulik som smaken, men fine friske jordbær er svært vanleg.
Utanom merkedagar er blautkake vanleg å servera på nasjonaldagen vår.
Det er ei kake som dei aller fleste likar, og som folk vert i veldig godt humør av å sjå.
Ein norsk matskatt: ja visst!
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mange bryr seg om orddelingsfeil. Eit godt døme finn lesarane her i skiltspalta vår. På same tid ynskjer Innsida å gjera merksam på ein del vanlege ordtaksfeil. Eit tiltak me reknar med at Språkrådet vil setta pris på og kanskje støtte med nokre tusenlappar, viss det vert eit fast innslag.
Difor startar Innsida med eit knippe av dei vanlegaste:
• Ein skal ikkje skyte høna før egget er lagt.
• Det gjekk meg to hus rett forbi.
• En skal ikkje setta seg på sitt høge skinn.
• Ikkje sy posar under auga på folk.
• Kva kom eigentlig fyrst, skinnet eller bjørnen?
• Der har me noko å henga knaggen på.
Norske matskattar nr. 70: blautkake
Sjølv om matskattspalta på Innsida skriv seg attende til 2016 og no rundar 70 norske matskattar, er det merkeleg at vår aller mest nytta kake ikkje kom med før no.
Spalta rundar altså 70 og er framleis heilt utan støtte frå Landbruks- og matdepartementet.
Norske matskattar lever vidare som ei av svært få heilt uavhengige kjelder for den norske mattradisjonen.
Blautkake er verkeleg ein god norsk tradisjon. Ei enkel kake med sukkerbotn, krem, banan og syltetøy, som nærast er ein fast gjest i fødselsdagsdagsselskap.
Kaka er ikkje ei gamal norsk delikatesse frå vikingtida. Blautkake breidde om seg samstundes med komfyrens inntog kring 1900. Før det laut nordmenn gle seg over kaker steikte på takker og heller. Men då komfyren vart vanleg, steikte me kakebotnar som berre det.
Botnen er av kveitemjøl, bakepulver og eggedosis.
Kakebotnen er det vanleg å dynka, for at han ikkje skal verta for turr. Dynkinga kan ein gjera med både god saft eller noko sterkare. Ein får rekna med at det er dette som er opphavet til namnet.
Ikkje akkurat noko ekstravagant namn som napeoleonskake, strudel, macron eller suksessterte, men eit godt vanleg norsk kakenamn.
Korleis kaka vert fylt, er naturlegvis noko variert, men krem høyrer til.
I våre dagar er det sikkert mogeleg å få laga seg ein laktosefri krem.
Pynten på toppen er like ulik som smaken, men fine friske jordbær er svært vanleg.
Utanom merkedagar er blautkake vanleg å servera på nasjonaldagen vår.
Det er ei kake som dei aller fleste likar, og som folk vert i veldig godt humør av å sjå.
Ein norsk matskatt: ja visst!
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.