Refusert refusjon
Alle som skriv bøker, har vel ein eller annan gongen vorte refuserte. Her i bokstova har me sterk medkjensle med folk som får avslag. Det var jo ikkje slik det skulle vere.
Eit tilfeldig valt døme på det urettvise i ei avvising kunne vere då boklækjaren kom heim frå Frankrike førre veka. Etter ei lang og strevsam reise, ein ekskursjon med eit litterært og fagleg tungt innhald, bad eg audmjukt rekneskapsføraren i Dag og Tid om godtgjersle for utlegg til basale utgifter. Nok ein gong vart det smålåtne ynsket om refusjon refusert. Utan omsyn til kor varmt det var i vêret då eg var i Nice, fekk eg beskjed om at bar-rekningar ikkje vert betalte av vekeavisa.
Stod det til meg, skulle Inger Anne Hammervoll vore bokhaldar i bladstova. Ho skriv: «Eg håpar bokdokteren hadde eit meiningsfullt opphald i Nice. Å oppsøkje kyrkjegardar når ein er ute og fer, er interessant og opplysande på mange vis. Utmattande kan det også vere, med alle namn, titlar, tekst og pynt på gravsteinen. Det tar si tid å studere alt saman. Ta med deg rekneskapsføraren neste gong, så får han oppleve kor utsliten, tørst og svolten ein blir av å vandre rundt mellom alle gravminna.»
Så gjev me ordet til Laurits Killingbergtrø, som også denne gongen leita opp løysinga me skulle fram til. Han skriv: «Takk for ny gåte, Medikus! Denne gongen var Wikipedia svært hjelpsam, både med å finne finske prisvinnarar og forfattarfødslar på dei åra det skjedde. Da stoppa eg opp med Trude Marstein som ein av dei få aktuelle forfattarane. Wiki opplyste også at Marstein gav ut éi bok i 2000, og det var Plutselig høre noen åpne en dør. Dermed vart det ut og låne og heim og lese om åleinemora som attåt studiet har ei omsorgsfull gjerning med å passe dottera Sara. I boka blir tilhøvet mellom dei to skildra detaljert og kommentert. For oss som er pålagde å finne ein storebror, er det eit fyldig persongalleri som vi må leite i. Men etter kvart blir Petter den eg mistenkjer mest. Ja da, på side 171 seier Sara at ‘onkel Petter er her’, og på side 181 fortel mora at Petter ‘er to år eldre enn meg’. Du er innringa, Petter, forrådd av familien.»
Gunder Runde skriv: «Endeleg ei oppgåve der eg kan gå rett i bokhylla og finne løysinga utan problem, og utan å organisere utflukt til biblioteket. Svaret i dag er Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein, som er den første romanen hennar, og som etterlet seg ei udefinerbar uro, konsentrert kring hovudpersonen, som skal skrive ferdig hovudoppgåva si, og som heile tida irriterer seg over den fireårige dottera, som utan tvil er vanskjøtta. Ei sterk historie, som på mange måtar minner om Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Dette må vel seiast å vere Trude Marsteins viktigaste bok, som ikkje er lett å gløyme. Trude Marstein er mykje brukt som omsettar, dessverre, må eg vel seie, for eg ser fram til hennar eigen produksjon som mykje viktigare.»
Utan å slå inn ei dør som nokon plutseleg hadde opna, fann desse dei rette svara på oppgåve 1627: Eli Winjum, Signar Myrvang, Ingerid Skarstein, Nils Farstad, Lise Haaland, Skeisebibliotekaren i LASK, Laurits Killingbergtrø, John Olav Johnsen, Ragnhild Eggen, Eli Hegna, Per Trygve Karstensen, Vigdis Hegna Myrvang, Bjørn Myrvang, Ingebjørg Sogge, Fritjof Lampe, John Dag Hutchison, Jorunn Øxnevad Lie, Olav Holten, Erik Steineger, Inge Strand, Eirik Holten, Audun Gjengedal, Reidar Birkeland, Jan Alfred Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Folke Kjelleberg, Marit Knappskog, Peter Larsen, Kjell Helge Moe, Inger Merete, Kirsti og Grete, Gunder Runde, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Inger Margrethe Berge, Ole Husby, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Marta Kløve Juuhl, Nina Korbu, Torleik Stegane, Sjur Joakim Fretheim, Robert Øfsti og Ole G. Evensen. Denne gongen var det Inger Merete, Kirsti og Grete som vart vinnarar av bokpremien. Gratulerer!
Klok på bok 1629
Det verste er over nå,
– sier jeg til meg selv – jeg er allerede gammel.
Det verste står igjen,
jeg lever fremdeles.
Men hvis dere absolutt må vite det,
har jeg vært lykkelig.
Sitatet er frå s. 62 i boklækjarutgåva (1984). I dag skal me fram til ei diktsamling som på originalspråket kom ut i fleire versjonar, mellom anna i 1971 og i 1981. Forfattaren er nobel og var fødd i eit år då nobelprisen i litteratur gjekk til ein fransk forfattar. Tittelen på eit av dikta i samlinga er eit avskil, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete denne tittelen. Send tittel på dikt som er eit avskil, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 8. juni.
Medikus Libri
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Alle som skriv bøker, har vel ein eller annan gongen vorte refuserte. Her i bokstova har me sterk medkjensle med folk som får avslag. Det var jo ikkje slik det skulle vere.
Eit tilfeldig valt døme på det urettvise i ei avvising kunne vere då boklækjaren kom heim frå Frankrike førre veka. Etter ei lang og strevsam reise, ein ekskursjon med eit litterært og fagleg tungt innhald, bad eg audmjukt rekneskapsføraren i Dag og Tid om godtgjersle for utlegg til basale utgifter. Nok ein gong vart det smålåtne ynsket om refusjon refusert. Utan omsyn til kor varmt det var i vêret då eg var i Nice, fekk eg beskjed om at bar-rekningar ikkje vert betalte av vekeavisa.
Stod det til meg, skulle Inger Anne Hammervoll vore bokhaldar i bladstova. Ho skriv: «Eg håpar bokdokteren hadde eit meiningsfullt opphald i Nice. Å oppsøkje kyrkjegardar når ein er ute og fer, er interessant og opplysande på mange vis. Utmattande kan det også vere, med alle namn, titlar, tekst og pynt på gravsteinen. Det tar si tid å studere alt saman. Ta med deg rekneskapsføraren neste gong, så får han oppleve kor utsliten, tørst og svolten ein blir av å vandre rundt mellom alle gravminna.»
Så gjev me ordet til Laurits Killingbergtrø, som også denne gongen leita opp løysinga me skulle fram til. Han skriv: «Takk for ny gåte, Medikus! Denne gongen var Wikipedia svært hjelpsam, både med å finne finske prisvinnarar og forfattarfødslar på dei åra det skjedde. Da stoppa eg opp med Trude Marstein som ein av dei få aktuelle forfattarane. Wiki opplyste også at Marstein gav ut éi bok i 2000, og det var Plutselig høre noen åpne en dør. Dermed vart det ut og låne og heim og lese om åleinemora som attåt studiet har ei omsorgsfull gjerning med å passe dottera Sara. I boka blir tilhøvet mellom dei to skildra detaljert og kommentert. For oss som er pålagde å finne ein storebror, er det eit fyldig persongalleri som vi må leite i. Men etter kvart blir Petter den eg mistenkjer mest. Ja da, på side 171 seier Sara at ‘onkel Petter er her’, og på side 181 fortel mora at Petter ‘er to år eldre enn meg’. Du er innringa, Petter, forrådd av familien.»
Gunder Runde skriv: «Endeleg ei oppgåve der eg kan gå rett i bokhylla og finne løysinga utan problem, og utan å organisere utflukt til biblioteket. Svaret i dag er Plutselig høre noen åpne en dør av Trude Marstein, som er den første romanen hennar, og som etterlet seg ei udefinerbar uro, konsentrert kring hovudpersonen, som skal skrive ferdig hovudoppgåva si, og som heile tida irriterer seg over den fireårige dottera, som utan tvil er vanskjøtta. Ei sterk historie, som på mange måtar minner om Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet. Dette må vel seiast å vere Trude Marsteins viktigaste bok, som ikkje er lett å gløyme. Trude Marstein er mykje brukt som omsettar, dessverre, må eg vel seie, for eg ser fram til hennar eigen produksjon som mykje viktigare.»
Utan å slå inn ei dør som nokon plutseleg hadde opna, fann desse dei rette svara på oppgåve 1627: Eli Winjum, Signar Myrvang, Ingerid Skarstein, Nils Farstad, Lise Haaland, Skeisebibliotekaren i LASK, Laurits Killingbergtrø, John Olav Johnsen, Ragnhild Eggen, Eli Hegna, Per Trygve Karstensen, Vigdis Hegna Myrvang, Bjørn Myrvang, Ingebjørg Sogge, Fritjof Lampe, John Dag Hutchison, Jorunn Øxnevad Lie, Olav Holten, Erik Steineger, Inge Strand, Eirik Holten, Audun Gjengedal, Reidar Birkeland, Jan Alfred Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Folke Kjelleberg, Marit Knappskog, Peter Larsen, Kjell Helge Moe, Inger Merete, Kirsti og Grete, Gunder Runde, Sigrun Gjengedal Ruud, Gunnar Eide, Inger Margrethe Berge, Ole Husby, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Marta Kløve Juuhl, Nina Korbu, Torleik Stegane, Sjur Joakim Fretheim, Robert Øfsti og Ole G. Evensen. Denne gongen var det Inger Merete, Kirsti og Grete som vart vinnarar av bokpremien. Gratulerer!
Klok på bok 1629
Det verste er over nå,
– sier jeg til meg selv – jeg er allerede gammel.
Det verste står igjen,
jeg lever fremdeles.
Men hvis dere absolutt må vite det,
har jeg vært lykkelig.
Sitatet er frå s. 62 i boklækjarutgåva (1984). I dag skal me fram til ei diktsamling som på originalspråket kom ut i fleire versjonar, mellom anna i 1971 og i 1981. Forfattaren er nobel og var fødd i eit år då nobelprisen i litteratur gjekk til ein fransk forfattar. Tittelen på eit av dikta i samlinga er eit avskil, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete denne tittelen. Send tittel på dikt som er eit avskil, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 8. juni.
Medikus Libri
Fleire artiklar
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Alle auge på Grønland
NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk.
Afghanarane som spelar i filmen til Raha Amirfazli og Alireza Ghasemi, har flykta frå Iran.
Foto frå filmen
Filmglede
Det er alltid kjekt å opne det nye året med mykje film.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.