Spalta du les no, er skriven i Hellas. Diverre må eg skuffe dei av dykk som har håp om at eg skal komme med eit eller anna middels morosamt om at her er språket heilt gresk for meg. Det kjem ikkje på tale. Men freistande er det. Noko anna som heller ikkje er aktuelt, er å samanlikne dagane i det greske med korleis det er å vere på poesifestival i Ulvik. Det skal dei vere glade for her ved Middelhavet.

Men sjølvsagt finst det mykje trivelege folk her òg. Dessutan finst det kattar. Mange av dei. For boklækjaren er ikkje ein selskapssjuk pus noko problem. Eg er ein katteven og trivst godt med mjuk pels som smyg kring beina når eg er på bar. Men for folk med ailurofobi er dette neppe ein stad å verte verande i. Angst for katt er forresten ikkje eit nymotens påfunn. Det seiest at sjølvaste Julius Caesar vart bleik når det var pus i nærleiken. Napoleon Bonaparte, Adolf Hitler og Benito Mussolini er andre tøffingar som skal ha spakna straks dei såg ein kattunge.

Frå mjau skal me til Skottland og til løysingsboka i dag. Petter Kristensen skriv: «Sitatet er fra Shuggie Bain forfattet av Douglas Stuart. Jeg gleder meg masse til å lese ferdig denne romanen, hvor oversetter Hilde Stubhaug har omformet den lokale glaswegiandialekten. Dette satte meg tilbake litt over 50 år, til en tur til Glasgow og Clydebank. Selv var jeg med i et følge av norske byråkrater og fagfolk som ble skipet over til Glasgow av Phillips Petroleum for å gi en offisiell norsk godkjenning av boreriggen ’Gulftide’. ’Gulftide’ ble bygd på Clyde-verftene ved Glasgow og var den første riggen som gikk inn i kommersiell drift på Ekofiskfeltet. Selv hadde jeg ikke peiling på hvilke kvalitetskrav Norge burde sette til en borerigg, men riggen kom på et vis til Stavanger og Ekofiskfeltet ikke lenge etterpå. Her klipte statsminister Bratteli i juni 1971 snora som satte i gang produksjonen og oljeeventyret. Det jeg husker ellers fra Glasgow, var en stemning som kan passe med den som beskrives i Shuggie Bain, og spesielt forholdene på Clyde-verftene hvor arbeiderne hadde okkupert verftene i 1968 for å ferdigstille fartøyene som ble bygget. Konflikten med eierne og statsminister Edward Heath var mer enn skarp, og det skulle vel ikke bli bedre når Maggie Thatcher kom i posisjon noen år seinere. Takk for nok en fin Kpb-uke!»

Kjellfrid Laugaland skriv: «Ingen tvil: Shuggie Bain av Douglas Stuart. ’Tok den’ med en gang – leste den straks den kom ut på norsk, og den gjorde inntrykk som sitter. Imponerende debut av en voksen forfatter. En gripende og levende beskrivelse av en hjerteskjærende oppvekst i Glasgow på 80-tallet. En familie som faller fra hverandre, en mor som blir økende alkoholisert, men som prøver å holde på verdigheten, og yngstesønnen Shuggie som blir hos sin mor i all elendighet – fordi han er glad i henne (og hun er glad i ham). Uten å helt gi opp håpet. Jeg ga den 5+, men den fortjener seksere – og Bookerprisen 2020, som forfatteren jo fikk. Douglas ble født i 1976. Saul Bellow fra USA fikk Nobels litteraturpris det året. Boka kom ut på engelsk i 2020 og på norsk i 2021. Absolutt lesverdig – spesielt for oss som knapt mangler noe som helst.»

Ragnhild Eggen skriv: «Shuggie Bain er ei god bok, god og sår!»

På oppgåve 1501 fekk me skotske blinkskot frå: John Olav Johnsen, Ingebjørg Sogge, Ragnhild Eggen, Eli Winjum, Inger Anne Hammervoll, Laurits Killingbergtrø, Turid Tirevold, Erik Aamlid, Ingerid Skarstein, Per Trygve Karstensen, Eli Hegna, Anne Berit Skaarer, Folke Kjelleberg, Bente Ubostad, Kjellfrid Laugaland, Gunder Runde, Signar Myrvang, Jan Alfred Sørensen, Jorunn Røyset, Jorunn Øxnevad Lie, Fritjof Lampe, Eirik Holten, Else Gjesdahl Sørensen, Magnhild Reisæter, Gunnar Bæra, Petter Kristensen, Dei kvasse på Fana, Torbjørn Ohnstad Skaim, Astrid Sandberg, Tor Inge Tennfjord, Nils Farstad, Olav B. Larsen, Gunnar Eide, Olav Holten, Anne-Marte Aure, Robert Øfsti, Inger Margrethe Berge, Torleik Stegane og Ole G. Evensen. Bokvinnaren denne veka heiter Olav B. Larsen. Gratulerer!

Klok på bok 1503

dette skal vere her

fukta på kinnet

stikk frå usynlege dyr

som nærar seg på henne, og flyg

over fjellsidene med små kroppar

fylt med blodet hennar

den bleike blomstringa til lyngblomane

ei nesten uhøyrleg summing

Sitatet er frå avslutninga på ei diktsamling som kom ut i 2020. Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar som skreiv på spansk. Tittelen handlar om noko som skal få deg til å handle. Send namn på forfattar og verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 30. oktober.

Medikus Libri