JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Klok på bokKlok_Innsida

Holub og Helena

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
5028
20230609
5028
20230609

Boklækjaren har nok ein gong vore på tur for å seie takk, denne gongen til den tsjekkiske diktaren Miroslav Holub. Og det var ei varm mottaking som møtte Medikus i Praha. 26 varmegrader og ikkje eit vindpust. Bussen ut til Šeberov, der Holub er gravlagd, var utan klimaanlegg, så heller ikkje der var det fare for å fryse.

Miroslav Holub var ikkje kjend for å vere ein pratmakar i levande live. Han var heller ikkje vidare taletrengd i det salige. Eg fekk sagt dekuji, som tyder «takk», og det kan ikkje utelukkast at poeten takka for takken og samstundes sende ei helsing til lesarane.

Å knyte kontaktar kan vere ein god ting. Seinare på dagen viste det seg nemleg at mor til ei venninne av meg hadde forska saman med Holub på 60-talet, og ho ville gjerne møtast for å fortelje litt om kollegaen.

Professor i immunologi, Helena Tlaskalová-Hogenová, er ei nydeleg jente på 84 år. Me fekk to uforgløymelege timar saman på Café Savoy i Praha, og Helena hadde mykje interessant å fortelje om forskinga ho og Holub hadde gjort saman. Om personlegdomen til poeten og vitskapsmannen sa ho at han var ein venleg, snill og imøtekomande kar med ein herleg humor. Innanfor immunologisk forsking var han ein føregangsmann som framleis vert framheva, også i universitetsmiljø utanfor Tsjekkia. At diktinga til Miroslav Holub stadig blir lesen og sett pris på, tykte Tlaskalová-Hogenová var særs triveleg. Til sist fortalde Helena at ho var i gang med å skrive eit essay om Holub i samband med hundreårsdagen for fødselen hans 13. september i år.

I bokstova vil me varmt tilrå folk å lese seg opp på Miroslav Holub. Ein stad å starte kunne vere Den forsvinnande lungas syndrom, gjendikta av Arvid Torgeir Lie. Elles er Holub mellom anna gjendikta til rett norsk av Arnljot Eggen og Olav Rytter.

Så til løysinga i dag. Robert Øfsti skriv: «Leoparden bør vi lese, ikkje berre ein gong, men to gongar. Først må vi lese utgåva frå 1960 på grunn av det fine forordet om forfattaren, grev Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Så må vi lese Den norske bokklubben si utgåve frå 1975 – på grunn av illustrasjonane. Bokklubben fekk den glimrande ideen å sende Nils Aas til Sicilia med tusj, pensel og tegnepapir, og Nils leverte! Ikkje illustrasjonar i tradisjonell tyding, ikkje ei einaste tegning av bulldoggen Bendicò. Men scener frå Sicilia, landskap, bygningar, bygningar i landskap, perfekt tilpassa boksidas høgdeformat eller dobbeltoppslaget breiddeformat. Eg møtte desse illustrasjonane i originalformat i gamle Galleri Strømmen i Trondheim midt på 70-talet. For ein ungdom med kunstnarnykker, som syntest alt han gjorde vart grått og flatt, var det skjelsetjande å sjå kva Nils Aas kunne få til med svart og kvitt og eit perfekt utval av gråtonar imellom. Hadde det vore ein Nobelpris i bokillustrasjon, hadde Nils Aas fortent han for denne boka.»

Nina Korbu skriv: «Så gøy! Dette er jo fra Leoparden av Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Jeg så filmen før jeg leste boka – på kino i Roma i august 1981 i et røykfylt kinolokale, og filmen hadde selvfølgelig ingen undertekster. Boka ble kjøpt på italiensk dagen etter, men den italienske utgaven ble aldri lest fra perm til perm. Men det er et koselig minne fra ungdommen, og jeg hentet den fram fra bokhylla i går kveld sammen med den utgaven jeg har lest fra perm til perm – et hyggelig gjensyn.»

Desse leita fram leoparden og bisken Bendicò som svar på oppgåve 1580: Eli Winjum, Fritjof Lampe, Jon Grepstad, Skeisebibliotekaren i LASK, Ingebjørg Sogge, Nils Farstad, Vigdis Hegna Myrvang, Laurits Killingbergtrø, Turid Tirevold, Signar Myrvang, Per Trygve Karstensen, Bjørn Myrvang, Ole Husby, Jan Alfred Sørensen, Else Gjesdahl Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Brita Lundeland, Jorunn Røyset, John Olav Johnsen, Jorunn Øxnevad Lie, Eli Hegna, Inge Strand, Reidar Birkeland, Olav Holten, Ragnhild Eggen, Audun Gjengedal, Laura Killingbergtrø, Lise Haaland, Roar Øvrebust, Robert Øfsti, Inger Margrethe Berge, Bjørn O. Bjørnsen, Gunder Runde, Folke Kjelleberg, Torleik Stegane, Kjell Helge Moe, Anne Berit Skaarer, Sigrun Gjengedal Ruud, Thore Desserud, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Nina Korbu, Sissel Gunnarshaug, Ole G. Evensen og Gunnar Eide. Bokvinnaren denne veka høyrer heime på Høvik og heiter Nils Farstad. Gratulerer!

Klok på bok 1582

Det er berre anonyme ringeklokker ved inngangsdøra, ingen vil innrømme at dei bur her. Eg tar opp telefonen, ringer til mamma, men ho tar den ikkje. Etter ei stund ser eg det lyse håret inne i gangen, i eit par sekund ser eg henne som ho er, ei tynn dame på hospits. Ho har ikkje for vane å seie hei.

Sitatet er frå s. 119 i boklækjarutgåva (2022). Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar som skreiv på spansk. I forteljinga får hovudpersonen etter kvart ansvaret for to kattar, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete namnet på pusane. Send namn på to kattar, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 17. juni.

Medikus Libri

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Boklækjaren har nok ein gong vore på tur for å seie takk, denne gongen til den tsjekkiske diktaren Miroslav Holub. Og det var ei varm mottaking som møtte Medikus i Praha. 26 varmegrader og ikkje eit vindpust. Bussen ut til Šeberov, der Holub er gravlagd, var utan klimaanlegg, så heller ikkje der var det fare for å fryse.

Miroslav Holub var ikkje kjend for å vere ein pratmakar i levande live. Han var heller ikkje vidare taletrengd i det salige. Eg fekk sagt dekuji, som tyder «takk», og det kan ikkje utelukkast at poeten takka for takken og samstundes sende ei helsing til lesarane.

Å knyte kontaktar kan vere ein god ting. Seinare på dagen viste det seg nemleg at mor til ei venninne av meg hadde forska saman med Holub på 60-talet, og ho ville gjerne møtast for å fortelje litt om kollegaen.

Professor i immunologi, Helena Tlaskalová-Hogenová, er ei nydeleg jente på 84 år. Me fekk to uforgløymelege timar saman på Café Savoy i Praha, og Helena hadde mykje interessant å fortelje om forskinga ho og Holub hadde gjort saman. Om personlegdomen til poeten og vitskapsmannen sa ho at han var ein venleg, snill og imøtekomande kar med ein herleg humor. Innanfor immunologisk forsking var han ein føregangsmann som framleis vert framheva, også i universitetsmiljø utanfor Tsjekkia. At diktinga til Miroslav Holub stadig blir lesen og sett pris på, tykte Tlaskalová-Hogenová var særs triveleg. Til sist fortalde Helena at ho var i gang med å skrive eit essay om Holub i samband med hundreårsdagen for fødselen hans 13. september i år.

I bokstova vil me varmt tilrå folk å lese seg opp på Miroslav Holub. Ein stad å starte kunne vere Den forsvinnande lungas syndrom, gjendikta av Arvid Torgeir Lie. Elles er Holub mellom anna gjendikta til rett norsk av Arnljot Eggen og Olav Rytter.

Så til løysinga i dag. Robert Øfsti skriv: «Leoparden bør vi lese, ikkje berre ein gong, men to gongar. Først må vi lese utgåva frå 1960 på grunn av det fine forordet om forfattaren, grev Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Så må vi lese Den norske bokklubben si utgåve frå 1975 – på grunn av illustrasjonane. Bokklubben fekk den glimrande ideen å sende Nils Aas til Sicilia med tusj, pensel og tegnepapir, og Nils leverte! Ikkje illustrasjonar i tradisjonell tyding, ikkje ei einaste tegning av bulldoggen Bendicò. Men scener frå Sicilia, landskap, bygningar, bygningar i landskap, perfekt tilpassa boksidas høgdeformat eller dobbeltoppslaget breiddeformat. Eg møtte desse illustrasjonane i originalformat i gamle Galleri Strømmen i Trondheim midt på 70-talet. For ein ungdom med kunstnarnykker, som syntest alt han gjorde vart grått og flatt, var det skjelsetjande å sjå kva Nils Aas kunne få til med svart og kvitt og eit perfekt utval av gråtonar imellom. Hadde det vore ein Nobelpris i bokillustrasjon, hadde Nils Aas fortent han for denne boka.»

Nina Korbu skriv: «Så gøy! Dette er jo fra Leoparden av Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Jeg så filmen før jeg leste boka – på kino i Roma i august 1981 i et røykfylt kinolokale, og filmen hadde selvfølgelig ingen undertekster. Boka ble kjøpt på italiensk dagen etter, men den italienske utgaven ble aldri lest fra perm til perm. Men det er et koselig minne fra ungdommen, og jeg hentet den fram fra bokhylla i går kveld sammen med den utgaven jeg har lest fra perm til perm – et hyggelig gjensyn.»

Desse leita fram leoparden og bisken Bendicò som svar på oppgåve 1580: Eli Winjum, Fritjof Lampe, Jon Grepstad, Skeisebibliotekaren i LASK, Ingebjørg Sogge, Nils Farstad, Vigdis Hegna Myrvang, Laurits Killingbergtrø, Turid Tirevold, Signar Myrvang, Per Trygve Karstensen, Bjørn Myrvang, Ole Husby, Jan Alfred Sørensen, Else Gjesdahl Sørensen, Inger Anne Hammervoll, Brita Lundeland, Jorunn Røyset, John Olav Johnsen, Jorunn Øxnevad Lie, Eli Hegna, Inge Strand, Reidar Birkeland, Olav Holten, Ragnhild Eggen, Audun Gjengedal, Laura Killingbergtrø, Lise Haaland, Roar Øvrebust, Robert Øfsti, Inger Margrethe Berge, Bjørn O. Bjørnsen, Gunder Runde, Folke Kjelleberg, Torleik Stegane, Kjell Helge Moe, Anne Berit Skaarer, Sigrun Gjengedal Ruud, Thore Desserud, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Nina Korbu, Sissel Gunnarshaug, Ole G. Evensen og Gunnar Eide. Bokvinnaren denne veka høyrer heime på Høvik og heiter Nils Farstad. Gratulerer!

Klok på bok 1582

Det er berre anonyme ringeklokker ved inngangsdøra, ingen vil innrømme at dei bur her. Eg tar opp telefonen, ringer til mamma, men ho tar den ikkje. Etter ei stund ser eg det lyse håret inne i gangen, i eit par sekund ser eg henne som ho er, ei tynn dame på hospits. Ho har ikkje for vane å seie hei.

Sitatet er frå s. 119 i boklækjarutgåva (2022). Me skal fram til ein forfattar som er fødd i eit år då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein forfattar som skreiv på spansk. I forteljinga får hovudpersonen etter kvart ansvaret for to kattar, og før eg godkjenner svaret, vil eg vete namnet på pusane. Send namn på to kattar, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 17. juni.

Medikus Libri

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis