JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Klok på bokKlok_Innsida

Dinosauren i rommet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4886
20230714
4886
20230714

Her i bokstova står det straks sommarferie på programmet. For faste lesarar som lurar på om boklækjaren skal til Liguria også i år, kan eg stadfeste koordinatane. Kvifor reparere noko som ikkje er øydelagt?

Sidan dette er siste Dag og Tid før ferien, har eg med ei overrasking til lesarar som treng lindring når abstinensane etter Klok på bok vert for overveldande. Sist veke hadde me stor suksess med seks-ord-novella til Hemingway, og denne gongen vil me ekspandere og ta med ei sju-ord-novelle. For at folk skal ha noko å gruble over medan boklækjaren badar, er namnet på forfattaren å rekne som ein sommarkviss. Det er heider og ein sjanse til bokpremie om du innan 29. juli sender meg namnet på forfattaren som skreiv:

Då han vakna, var dinosauren framleis der.

Så til Henry Valentine Miller, som er løysingsforfattar denne gongen. Diverre er forfattarskapen til Miller noko mange av oppgåveløysarane ikkje vil ta i med ei pølseklype. For å få fram at eg synest dette er urettvist, vil eg nemne at avisa The Guardian i 2015 hadde ei liste over dei 100 beste bøkene skrive på engelsk, frå aralds tid til i dag. Der kom Tropic of Cancer på plass nummer 59. Dessutan har nokolunde skriveføre folk som George Orwell og Samuel Beckett, omtalt Henry Miller i panegyriske ordelag. Gunder Runde skriv: «Stødige Dag og Tid slår seg verkeleg laus denne helga! Først har Kristin Fridtun i sin spalte strupleprat om raua, og så slår boklækjaren til med det som i min ungdom vart rekna som pornografi, nemleg Henry Miller si bok frå 1934, Krepsens vendekrets. Boka var forboden i England heilt fram til 1963, og i USA til 1961. Her i landet kom ho ut først i 1973.

Denne veka var det fort gjort å finne forfattaren, eg kom ikkje på nokon annan som var så tidleg ute med denne type bøker. Boka er ei slags blanding av roman, sjølvbiografi og frie assosiasjonar. Miller vart fødd i 1891, og døydde i 1980, det året Sara Lidman fekk Nordisk råds litteraturpris. Det er eit slit å lese Miller, med hans stadige tilbakevending til kvinnelege underliv og dei aktivitetar som er knytte til denne delen av menneskekroppen. Ein må vel seie at denne boka for lengst er gått ut på dato – hans omtale av kvinner av ulike slag er neppe gangbar i vår tid. Men på ein måte er han også nyskapande, med sitt brot med kva som ’passar seg’ i litterære krinsar. Han har ein stor produksjon i ulike litterære sjangrar, essay, filosofiske betraktningar osv, men likevel er det dei ’erotiske’ bøkene hans som har hatt innverknad på ettertida sitt syn på Miller, i tillegg til Krepsens vendekrets gjeld dette Tropic of Capricorn frå 1939 og trilogien Sexus, Plexus og Nexus (1949–1960).

Dei tyske komponistane dukkar først opp på s. 25. Bach (øvingar i 3. etasje) og Schumann, mishandla av ’pianisten’ Elsa (Schumann vert karakterisert som ’gjennomvåt germansk pappsekk full av klissen torskerogn’). På neste side finn eg Hugo Wolf, men han var dessverre frå Austerrike, så dermed måtte eg slite meg gjennom endå nokre sider Miller, før eg fann Brahms og Beethoven, til og med i same setning, og dermed kunne eg med godt samvit legge boka til sides – ho vert neppe teken fram att her i huset. I boklækjaren sitt univers er det kanskje formildande omstende at Miller sette Hamsun høgt? – for min del skal det nok meir til for å glede meg over han.»

Kretsen som fann fram til rett svar på oppgåve 1585, består av: John Olav Johnsen, Eli Winjum, Signar Myrvang, Eli Hegna, Lise Haaland, Nils Farstad, Ingebjørg Sogge, Laurits Killingbergtrø, Per Skjæveland, Paul Henrik Hage, Ragnhild Eggen, Arve Kjøstvedt, Ole Husby, Jorunn Røyset, Gunder Runde, Reidar Birkeland, Gunnar Bæra, Inger Anne Hammervoll, John Dag Hutchison, Ragna Barkve, Jorunn Øxnevad Lie, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Skeisebibliotekaren i LASK, Olav Holten, Laura Killingbergtrø, Torleik Stegane, Sigrun Gjengedal Ruud, Nina Korbu, Jan Alfred Sørensen, Magnhild Reisæter, Olav B. Larsen, Else Gjesdahl Sørensen, Bjørn Myrvang, Robert Øfsti, Brita Lundeland, Kjell Helge Moe, Fritjof Lampe, Audun Gjengedal, Camilla Høvik, Eirik Holten, Inger Margrethe Berge, Inge Strand og Gunnar Eide. Siste bokvinnar før ferien heiter Eirik Holten. Gratulerer!

Klok på bok 1587

Vår generasjon bærer fremdeles på de gamle følelsene. Noe i oss nekter å slippe taket. Den delen som vil fortsette å tro på at det finnes noe ugripelig i hver enkelt av oss. Noe som er enestående, og som ikke kan overføres.

Sitatet er frå s. 199 i boklækjarutgåva. Boka kom ut på norsk same året som ho kom ut på originalspråket. Me skal fram til ein nobel forfattar som er fødd i eit år, då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein amerikansk forfattar. Før eg godkjenner svaret, vil eg vete kva for modell ho som har hovudrolla, er. Send namn på modell, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 29. juli.

Medikus Libri

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Her i bokstova står det straks sommarferie på programmet. For faste lesarar som lurar på om boklækjaren skal til Liguria også i år, kan eg stadfeste koordinatane. Kvifor reparere noko som ikkje er øydelagt?

Sidan dette er siste Dag og Tid før ferien, har eg med ei overrasking til lesarar som treng lindring når abstinensane etter Klok på bok vert for overveldande. Sist veke hadde me stor suksess med seks-ord-novella til Hemingway, og denne gongen vil me ekspandere og ta med ei sju-ord-novelle. For at folk skal ha noko å gruble over medan boklækjaren badar, er namnet på forfattaren å rekne som ein sommarkviss. Det er heider og ein sjanse til bokpremie om du innan 29. juli sender meg namnet på forfattaren som skreiv:

Då han vakna, var dinosauren framleis der.

Så til Henry Valentine Miller, som er løysingsforfattar denne gongen. Diverre er forfattarskapen til Miller noko mange av oppgåveløysarane ikkje vil ta i med ei pølseklype. For å få fram at eg synest dette er urettvist, vil eg nemne at avisa The Guardian i 2015 hadde ei liste over dei 100 beste bøkene skrive på engelsk, frå aralds tid til i dag. Der kom Tropic of Cancer på plass nummer 59. Dessutan har nokolunde skriveføre folk som George Orwell og Samuel Beckett, omtalt Henry Miller i panegyriske ordelag. Gunder Runde skriv: «Stødige Dag og Tid slår seg verkeleg laus denne helga! Først har Kristin Fridtun i sin spalte strupleprat om raua, og så slår boklækjaren til med det som i min ungdom vart rekna som pornografi, nemleg Henry Miller si bok frå 1934, Krepsens vendekrets. Boka var forboden i England heilt fram til 1963, og i USA til 1961. Her i landet kom ho ut først i 1973.

Denne veka var det fort gjort å finne forfattaren, eg kom ikkje på nokon annan som var så tidleg ute med denne type bøker. Boka er ei slags blanding av roman, sjølvbiografi og frie assosiasjonar. Miller vart fødd i 1891, og døydde i 1980, det året Sara Lidman fekk Nordisk råds litteraturpris. Det er eit slit å lese Miller, med hans stadige tilbakevending til kvinnelege underliv og dei aktivitetar som er knytte til denne delen av menneskekroppen. Ein må vel seie at denne boka for lengst er gått ut på dato – hans omtale av kvinner av ulike slag er neppe gangbar i vår tid. Men på ein måte er han også nyskapande, med sitt brot med kva som ’passar seg’ i litterære krinsar. Han har ein stor produksjon i ulike litterære sjangrar, essay, filosofiske betraktningar osv, men likevel er det dei ’erotiske’ bøkene hans som har hatt innverknad på ettertida sitt syn på Miller, i tillegg til Krepsens vendekrets gjeld dette Tropic of Capricorn frå 1939 og trilogien Sexus, Plexus og Nexus (1949–1960).

Dei tyske komponistane dukkar først opp på s. 25. Bach (øvingar i 3. etasje) og Schumann, mishandla av ’pianisten’ Elsa (Schumann vert karakterisert som ’gjennomvåt germansk pappsekk full av klissen torskerogn’). På neste side finn eg Hugo Wolf, men han var dessverre frå Austerrike, så dermed måtte eg slite meg gjennom endå nokre sider Miller, før eg fann Brahms og Beethoven, til og med i same setning, og dermed kunne eg med godt samvit legge boka til sides – ho vert neppe teken fram att her i huset. I boklækjaren sitt univers er det kanskje formildande omstende at Miller sette Hamsun høgt? – for min del skal det nok meir til for å glede meg over han.»

Kretsen som fann fram til rett svar på oppgåve 1585, består av: John Olav Johnsen, Eli Winjum, Signar Myrvang, Eli Hegna, Lise Haaland, Nils Farstad, Ingebjørg Sogge, Laurits Killingbergtrø, Per Skjæveland, Paul Henrik Hage, Ragnhild Eggen, Arve Kjøstvedt, Ole Husby, Jorunn Røyset, Gunder Runde, Reidar Birkeland, Gunnar Bæra, Inger Anne Hammervoll, John Dag Hutchison, Ragna Barkve, Jorunn Øxnevad Lie, Gunnlaug og Tor Inge på Gullhaugen, Skeisebibliotekaren i LASK, Olav Holten, Laura Killingbergtrø, Torleik Stegane, Sigrun Gjengedal Ruud, Nina Korbu, Jan Alfred Sørensen, Magnhild Reisæter, Olav B. Larsen, Else Gjesdahl Sørensen, Bjørn Myrvang, Robert Øfsti, Brita Lundeland, Kjell Helge Moe, Fritjof Lampe, Audun Gjengedal, Camilla Høvik, Eirik Holten, Inger Margrethe Berge, Inge Strand og Gunnar Eide. Siste bokvinnar før ferien heiter Eirik Holten. Gratulerer!

Klok på bok 1587

Vår generasjon bærer fremdeles på de gamle følelsene. Noe i oss nekter å slippe taket. Den delen som vil fortsette å tro på at det finnes noe ugripelig i hver enkelt av oss. Noe som er enestående, og som ikke kan overføres.

Sitatet er frå s. 199 i boklækjarutgåva. Boka kom ut på norsk same året som ho kom ut på originalspråket. Me skal fram til ein nobel forfattar som er fødd i eit år, då Nobelprisen i litteratur gjekk til ein amerikansk forfattar. Før eg godkjenner svaret, vil eg vete kva for modell ho som har hovudrolla, er. Send namn på modell, namn på forfattar og tittel på verk til klok@dagogtid.no. Svarfristen er til og med 29. juli.

Medikus Libri

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Per Anders Todal
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Monumental pedal

Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Trålar utanfor Måløy sentrum.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte
RagnarSandbæk

Barents blues, også et flytende samfunn

Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit
Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Olfa og døtrene i den Oscar-nominerte dokumentarfilmen som Kaouther Ben Hania har både manus og regi på.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Venleik og udyr

Den vakre og vonde dokumentaren til tunisiske Kaouther Ben Hania er stor filmkunst, skriv Håkon Tveit om Olfas døtre.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis