JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Frå innsidaKlok_Innsida

Norske matskattar nr. 83: tomatar frå Rogaland

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1316
20240705
1316
20240705

Tomat er noko Innside-lesaren tenker kjem frå varmare land enn vårt eige.

Men det er ein ekte norsk matskatt. Ikkje ein gamal ein, men tomaten har fortent ein plass i matspalta vår.

I gamle dagar var ikkje utvalet av tomatar stort i butikkane. Det var stort sett berre éin type, ein rund, halvstor tomat på storleik med ein mandarin.

No er tomatutvalet eit heilt anna. Tomatar kjem i ulike storleikar og fasongar, andre fargar enn raudt og med ulike eigenskapar.

Dette kan me ikkje minst takke tomatdyrkarane i Rogaland for. Der har dei vorte flinke til å få fram artige nye variantar. Dessutan brukar drivhusa CO2-gass som me elles ynskjer å verta kvitt, men som tomatane treng for å veksa.

Lauvsnes Gartneri på Finnøy og Miljøgartneriet på Jæren er døme på tomatprodusentar som er fossilfrie. Lauvsnes tek CO2 frå lufta, Miljøgartneriet får CO2 frå naboverksemder. Begge bidreg til eit betre miljø og gjev oss saftige, gode tomatar.

Det starta attende i 1928 då bonden Torstein Flesjå på Finnøy såg etter ei attåtnæring.

Det milde Ryfylke-klimaet viste seg å vera perfekt for å laga gode tomatar.

I dag kjem 90 prosent av alle norske tomatar frå Rogaland.

Utvalet er stort, og tomatar er alltid kjekt å ha på bordet om sumaren. Dei friskar opp og passar til det meste.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Tomat er noko Innside-lesaren tenker kjem frå varmare land enn vårt eige.

Men det er ein ekte norsk matskatt. Ikkje ein gamal ein, men tomaten har fortent ein plass i matspalta vår.

I gamle dagar var ikkje utvalet av tomatar stort i butikkane. Det var stort sett berre éin type, ein rund, halvstor tomat på storleik med ein mandarin.

No er tomatutvalet eit heilt anna. Tomatar kjem i ulike storleikar og fasongar, andre fargar enn raudt og med ulike eigenskapar.

Dette kan me ikkje minst takke tomatdyrkarane i Rogaland for. Der har dei vorte flinke til å få fram artige nye variantar. Dessutan brukar drivhusa CO2-gass som me elles ynskjer å verta kvitt, men som tomatane treng for å veksa.

Lauvsnes Gartneri på Finnøy og Miljøgartneriet på Jæren er døme på tomatprodusentar som er fossilfrie. Lauvsnes tek CO2 frå lufta, Miljøgartneriet får CO2 frå naboverksemder. Begge bidreg til eit betre miljø og gjev oss saftige, gode tomatar.

Det starta attende i 1928 då bonden Torstein Flesjå på Finnøy såg etter ei attåtnæring.

Det milde Ryfylke-klimaet viste seg å vera perfekt for å laga gode tomatar.

I dag kjem 90 prosent av alle norske tomatar frå Rogaland.

Utvalet er stort, og tomatar er alltid kjekt å ha på bordet om sumaren. Dei friskar opp og passar til det meste.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis