Tidsskriftet
«No koma Guds englar» stod i det tredje heftet av Nokre Salmar som kom ut i 1875. Her stod òg fleire andre av dei mest slitesterke Blix-salmane, som «No livnar det i lundar», «Jesus, du er den himmelveg» og «Med Jesus vil eg fara». Men denne salmen har ei forhistorie. Alt i 1870 stod ei tidlegare utgåve, med tittelen «Guds Fred!», på trykk i bladet Svein Urædd. Første strofe lydde slik:
No syngja Guds Englar sin Helgasong ny,
Guds Fred dei oss bringa og bjoda.
No stig yver Jordi ei Helsning i Sky,
Som skal gjenom Himmelen ljoda:
Guds Fred og vel møtt
Du Barn, som er født!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!
Her kan ein få ein gløtt inn i verkstaden til salmediktaren og sjå korleis han arbeider vidare til teksten har funne forma si. «No koma Guds englar» var ferdig i 1875-utgåva. I andre tekstar kan ein spore endringar frå utgåve til utgåve av Nokre Salmar. Og i handskriftsamlinga til Nasjonalbiblioteket i Oslo finst mange av salmemanuskripta til Blix, med overstrykingar, rettingar og endringar.
Men her ligg òg ei anna forteljing gøymd. Ho handlar om den nynorske periodiske litteraturen. Svein Urædd var eit kortliva prosjekt, eit lite vekeblad på landsmål som kom ut frå desember 1868 til juni 1871, redigert av unge idealistar. John Klæbo frå Dønna, ein av Elias Blix’ nære vener, var mellom medarbeidarane. Det siste halvåret heitte bladet Andvake. Ivar Aasen mislikte at Andvake valde meir talemålsnære (og sprikjande) rettskrivingar enn den norma han hadde utvikla. Men den trufaste Aasen-disippelen Blix publiserte salmar i Andvake òg.
Og Blix heldt fram med å publisere salmar og songar i aviser og tidsskrift før dei kom i bokform. Fedraheimen fekk berre éin, Nordmannen fekk mange, som vi såg førre veka. Seinare kom det Blix-tekstar både i Norsk Barneblad, i det kristelege målbladet Stille Stunder og i avisa Den 17de Mai. Avis- og bladmediet var viktig for utviklinga av ein nynorsk skriftkultur, også på det kyrkjelege området.
Anders Aschim
Anders Aschim er professor i religion, livssyn
og etikk ved Høgskolen i Innlandet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«No koma Guds englar» stod i det tredje heftet av Nokre Salmar som kom ut i 1875. Her stod òg fleire andre av dei mest slitesterke Blix-salmane, som «No livnar det i lundar», «Jesus, du er den himmelveg» og «Med Jesus vil eg fara». Men denne salmen har ei forhistorie. Alt i 1870 stod ei tidlegare utgåve, med tittelen «Guds Fred!», på trykk i bladet Svein Urædd. Første strofe lydde slik:
No syngja Guds Englar sin Helgasong ny,
Guds Fred dei oss bringa og bjoda.
No stig yver Jordi ei Helsning i Sky,
Som skal gjenom Himmelen ljoda:
Guds Fred og vel møtt
Du Barn, som er født!
Vaar Fredsfyrste høgt vere lovad!
Her kan ein få ein gløtt inn i verkstaden til salmediktaren og sjå korleis han arbeider vidare til teksten har funne forma si. «No koma Guds englar» var ferdig i 1875-utgåva. I andre tekstar kan ein spore endringar frå utgåve til utgåve av Nokre Salmar. Og i handskriftsamlinga til Nasjonalbiblioteket i Oslo finst mange av salmemanuskripta til Blix, med overstrykingar, rettingar og endringar.
Men her ligg òg ei anna forteljing gøymd. Ho handlar om den nynorske periodiske litteraturen. Svein Urædd var eit kortliva prosjekt, eit lite vekeblad på landsmål som kom ut frå desember 1868 til juni 1871, redigert av unge idealistar. John Klæbo frå Dønna, ein av Elias Blix’ nære vener, var mellom medarbeidarane. Det siste halvåret heitte bladet Andvake. Ivar Aasen mislikte at Andvake valde meir talemålsnære (og sprikjande) rettskrivingar enn den norma han hadde utvikla. Men den trufaste Aasen-disippelen Blix publiserte salmar i Andvake òg.
Og Blix heldt fram med å publisere salmar og songar i aviser og tidsskrift før dei kom i bokform. Fedraheimen fekk berre éin, Nordmannen fekk mange, som vi såg førre veka. Seinare kom det Blix-tekstar både i Norsk Barneblad, i det kristelege målbladet Stille Stunder og i avisa Den 17de Mai. Avis- og bladmediet var viktig for utviklinga av ein nynorsk skriftkultur, også på det kyrkjelege området.
Anders Aschim
Anders Aschim er professor i religion, livssyn
og etikk ved Høgskolen i Innlandet.
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?