JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeknologiFeature

Den mest avanserte teknologien

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

Foto: NASA

James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

Foto: NASA

7005
20230127
7005
20230127

I ei tidlegare spalte diskuterte vi kva som er den enklaste teknologien menneska har laga, og vi kom fram til at det må vere ei handøks av stein som er hogd til med ein annan stein. No vil vi drøfte det motsette, nemleg kva som kan vere den mest avanserte teknologien menneska har laga.

Den offentlege debatten på nyåret i 2023 tilseier at svaret er ChatGPT. Journalistar og forskarar er forbausa, oppglødde og uroa over kor lett denne maskina skriv tekstar, og kor gode tekstane er. Sjølv om ChatGPT er veldig avansert, er han ikkje det mest avanserte som finst, og vi gjev Chat GPT sin rettmessige plass lenger nede.

Utgangspunktet vårt er at den mest avanserte teknologien er ein ny kombinasjon av avanserte teknologiar som alt er laga, og at han har eigenskapar som går ut over det tidlegare kombinasjonar kunne gjere. Den mest avanserte teknologien er difor stadig noko nytt. Vår fremste kandidat er James Webb-teleskopet, som er laga av den amerikanske romfartsinstitusjonen Nasa i samarbeid med europeiske og kanadiske partnarar.

Dette teleskopet opererer langt ute i verdsrommet i meir enn 200 kuldegrader. Det er laga av nyskapte fysiske legeringar med sjølvdrivne rørlege delar så vel som fintmerkande og nøyaktige sensorar. Det vert styrt av vår tids beste datasystem, som kommuniserer effektivt med bakken, og bileta frå teleskopet vert formidla gjennom det globale internettet. Ikkje minst har James Webb-teleskopet fungert imponerande godt heilt frå starten langt der ute i den ugjestmilde omgjevnaden sin.

Byggjesteinane i avanserte teknologiar har utvikla seg i tusenvis av år. Det viktigaste er dei formbare materiala som gjev substans, form og funksjon til teknologien. Då menneska forstod prosessen med å smelte jernmalm og forme verktøy av jern, kunne vi lage nyttige reiskapar som plogen og spikaren, men også meir og meir effektive drapsvåpen.

Dampmaskina er basert på sterkt og nøyaktig utforma stål, og danna grunnlag for moderne maskiner og dei avanserte funksjonane deira. Det har blitt laga tusenvis av legeringar, til dømes gjennomsiktig straumleiande materiale i dataskjermar og halvleiarar i transistorane til mobiltelefonen.

James Webb-teleskopet er bygd med lette og solide legeringar, og fleire av dei er utvikla spesielt for det krevjande oppdragsmiljøet. Det har ein spegel som er seks meter i diameter av ultralett beryllium som er dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet. Slike legeringar krev ei rekkje kjemiske prosessar som må utførast nøyaktig og i rett rekkjefølgje av høgt utdanna ekspertar.

Eit vesentleg trekk ved avansert teknologi er rørlege delar (aktuatorar) som vert drivne av små eller store motorar. I fabrikkar brukar vi robotar som er effektive, nøyaktige og haldbare, og dei bidreg vesentleg til produksjonen av avanserte gjenstandar som elbilar. Rørslene i maskiner vert i dag ofte produserte av elektromotorar med hydrauliske system for overføring av krefter. Jetfly og rakettar har spesielt store krefter, og både fart og retning på flyet vert i stor grad styrt med autopilot.

James Webb-teleskopet vart skote ut i rommet med ein rakett og drog til eit nøye utvalt «Lagrange-punkt» som er 1,5 millionar kilometer utanfor jorda om ein ser det frå sola. Her er teleskopet heile tida i same posisjon i høve til jorda og sola. Teleskopet er avhengig av solenergi for å drive alle elektromotorane sine.

For at teleskopet skal fungere godt, treng det at temperaturen er lågare enn –223 grader, slik at ikkje varmestrålinga frå omgjevnadene skal påverka sensorane som registrerer det svake infraraude lyset frå eldgamle stjerner langt vekke. Teleskopet har ein solskjerm på storleik med ein tennisbane. Det er laga med eit ultratynt, lyst og varmereflekterande materiale som gjer at teleskopet ikkje vert for varmt.

Både solskjermen og teleskopspegelen bretta seg ut og fann si form etter at teleskopet hadde nådd fram til Lagrange-punktet. Dette er eit særs avansert trekk ved teleskopet, og ein viktig grunn til at det scorar så høgt hjå oss. Lagrange-punktet er ikkje heilt stabilt, så innimellom må teleskopet bruke små rakettmotorar for å justere posisjonen sin. Ein reknar med at det er nok drivstoff til å halde teleskopet gåande i cirka fem år.

Avanserte teknologiar har også komponentar som fangar opp informasjon frå omgjevnadene. Slike sensorar kan måle til dømes varme, lys, lyd, trykk og andre fysiske eigenskapar. Dei kan lagast for å utnytte kvantefysiske tilhøve i materiale til å registrere endringar og skape små, men målbare elektriske straumar. Informasjon frå sensorar vert brukt til meir eller mindre autonom styring av aktuatorar, slik som når autopiloten på eit fly justerer kursen på ferda over Atlanterhavet.

James Webb-teleskopet er stappfullt av sensorar som registrerer tilstanden til komponentane og forholda i omgjevnaden. Den viktigaste sensoren er sjølve teleskopet, der fint slipte linser av gjennomsiktig glas gjev oss nøyaktig overføring av lysenergi til todimensjonale bilete.

Fyrst no kjem vi til det som ofte blir oppfatta som det mest avanserte, nemleg datasystema og kommunikasjonsteknologiane. Menneska har utvikla konvensjonar for representasjon av informasjon basert på binære tal. Datamaskinene har ein enorm reknekapasitet basert på mikroskopisk transistorteknologi, og algoritmar i dataprogram omformar informasjon til noko vi menneske kan bruke til å kontrollere ting rundt oss. Via nettverk og ruterar kan ei maskin få kontakt med all dei andre milliardane av datamaskiner som finst på kloden.

Maskineriet i James Webb-teleskopet vert styrt av dataprogram som er skrive i programspråket C++ og har 200.000 programliner. Nasa kan lage nye kommandoar i JavaScript og sende dei til teleskopet. Teleskopet sender data frå sensorane tilbake til jorda med radiobølgjer som er optimale for rask og feilfri dataoverføring. På jorda kan kven som helst sjå dei nyaste publiserte bileta på nettstaden til teleskopet. Informasjonen vert blant anna overført i glasfiberkablar som har glas som bryt lys på ein heilt spesiell måte, eller i krypterte radiosignal.

James Webb-teleskopet er den mest avanserte teknologien som finst i 2023, påstår vi. Og dette er ikkje ein eksperimentell teknologi. Sjølv om det har fleire overskridande eigenskapar samanlikna med andre avanserte teknologiar, var Nasa til slutt så sikre på at det ville fungere etter planen, at dei sende det av garde ut i verdsrommet.

No vender vi tilbake til ChatGPT som har ein enorm rekne- og lagringskapasitet og brukar kompliserte maskinlæringsalgoritmar, men samstundes dreg programmet ikkje nytte av eigne sensorar eller rørlege delar og er ikkje laga for å fungere i –223 grader.

Samanlikna med James Webb-teleskopet er ChatGPT «berre» eit dataprogram.

Lars Nyre og Bjørnar Tessem

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I ei tidlegare spalte diskuterte vi kva som er den enklaste teknologien menneska har laga, og vi kom fram til at det må vere ei handøks av stein som er hogd til med ein annan stein. No vil vi drøfte det motsette, nemleg kva som kan vere den mest avanserte teknologien menneska har laga.

Den offentlege debatten på nyåret i 2023 tilseier at svaret er ChatGPT. Journalistar og forskarar er forbausa, oppglødde og uroa over kor lett denne maskina skriv tekstar, og kor gode tekstane er. Sjølv om ChatGPT er veldig avansert, er han ikkje det mest avanserte som finst, og vi gjev Chat GPT sin rettmessige plass lenger nede.

Utgangspunktet vårt er at den mest avanserte teknologien er ein ny kombinasjon av avanserte teknologiar som alt er laga, og at han har eigenskapar som går ut over det tidlegare kombinasjonar kunne gjere. Den mest avanserte teknologien er difor stadig noko nytt. Vår fremste kandidat er James Webb-teleskopet, som er laga av den amerikanske romfartsinstitusjonen Nasa i samarbeid med europeiske og kanadiske partnarar.

Dette teleskopet opererer langt ute i verdsrommet i meir enn 200 kuldegrader. Det er laga av nyskapte fysiske legeringar med sjølvdrivne rørlege delar så vel som fintmerkande og nøyaktige sensorar. Det vert styrt av vår tids beste datasystem, som kommuniserer effektivt med bakken, og bileta frå teleskopet vert formidla gjennom det globale internettet. Ikkje minst har James Webb-teleskopet fungert imponerande godt heilt frå starten langt der ute i den ugjestmilde omgjevnaden sin.

Byggjesteinane i avanserte teknologiar har utvikla seg i tusenvis av år. Det viktigaste er dei formbare materiala som gjev substans, form og funksjon til teknologien. Då menneska forstod prosessen med å smelte jernmalm og forme verktøy av jern, kunne vi lage nyttige reiskapar som plogen og spikaren, men også meir og meir effektive drapsvåpen.

Dampmaskina er basert på sterkt og nøyaktig utforma stål, og danna grunnlag for moderne maskiner og dei avanserte funksjonane deira. Det har blitt laga tusenvis av legeringar, til dømes gjennomsiktig straumleiande materiale i dataskjermar og halvleiarar i transistorane til mobiltelefonen.

James Webb-teleskopet er bygd med lette og solide legeringar, og fleire av dei er utvikla spesielt for det krevjande oppdragsmiljøet. Det har ein spegel som er seks meter i diameter av ultralett beryllium som er dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet. Slike legeringar krev ei rekkje kjemiske prosessar som må utførast nøyaktig og i rett rekkjefølgje av høgt utdanna ekspertar.

Eit vesentleg trekk ved avansert teknologi er rørlege delar (aktuatorar) som vert drivne av små eller store motorar. I fabrikkar brukar vi robotar som er effektive, nøyaktige og haldbare, og dei bidreg vesentleg til produksjonen av avanserte gjenstandar som elbilar. Rørslene i maskiner vert i dag ofte produserte av elektromotorar med hydrauliske system for overføring av krefter. Jetfly og rakettar har spesielt store krefter, og både fart og retning på flyet vert i stor grad styrt med autopilot.

James Webb-teleskopet vart skote ut i rommet med ein rakett og drog til eit nøye utvalt «Lagrange-punkt» som er 1,5 millionar kilometer utanfor jorda om ein ser det frå sola. Her er teleskopet heile tida i same posisjon i høve til jorda og sola. Teleskopet er avhengig av solenergi for å drive alle elektromotorane sine.

For at teleskopet skal fungere godt, treng det at temperaturen er lågare enn –223 grader, slik at ikkje varmestrålinga frå omgjevnadene skal påverka sensorane som registrerer det svake infraraude lyset frå eldgamle stjerner langt vekke. Teleskopet har ein solskjerm på storleik med ein tennisbane. Det er laga med eit ultratynt, lyst og varmereflekterande materiale som gjer at teleskopet ikkje vert for varmt.

Både solskjermen og teleskopspegelen bretta seg ut og fann si form etter at teleskopet hadde nådd fram til Lagrange-punktet. Dette er eit særs avansert trekk ved teleskopet, og ein viktig grunn til at det scorar så høgt hjå oss. Lagrange-punktet er ikkje heilt stabilt, så innimellom må teleskopet bruke små rakettmotorar for å justere posisjonen sin. Ein reknar med at det er nok drivstoff til å halde teleskopet gåande i cirka fem år.

Avanserte teknologiar har også komponentar som fangar opp informasjon frå omgjevnadene. Slike sensorar kan måle til dømes varme, lys, lyd, trykk og andre fysiske eigenskapar. Dei kan lagast for å utnytte kvantefysiske tilhøve i materiale til å registrere endringar og skape små, men målbare elektriske straumar. Informasjon frå sensorar vert brukt til meir eller mindre autonom styring av aktuatorar, slik som når autopiloten på eit fly justerer kursen på ferda over Atlanterhavet.

James Webb-teleskopet er stappfullt av sensorar som registrerer tilstanden til komponentane og forholda i omgjevnaden. Den viktigaste sensoren er sjølve teleskopet, der fint slipte linser av gjennomsiktig glas gjev oss nøyaktig overføring av lysenergi til todimensjonale bilete.

Fyrst no kjem vi til det som ofte blir oppfatta som det mest avanserte, nemleg datasystema og kommunikasjonsteknologiane. Menneska har utvikla konvensjonar for representasjon av informasjon basert på binære tal. Datamaskinene har ein enorm reknekapasitet basert på mikroskopisk transistorteknologi, og algoritmar i dataprogram omformar informasjon til noko vi menneske kan bruke til å kontrollere ting rundt oss. Via nettverk og ruterar kan ei maskin få kontakt med all dei andre milliardane av datamaskiner som finst på kloden.

Maskineriet i James Webb-teleskopet vert styrt av dataprogram som er skrive i programspråket C++ og har 200.000 programliner. Nasa kan lage nye kommandoar i JavaScript og sende dei til teleskopet. Teleskopet sender data frå sensorane tilbake til jorda med radiobølgjer som er optimale for rask og feilfri dataoverføring. På jorda kan kven som helst sjå dei nyaste publiserte bileta på nettstaden til teleskopet. Informasjonen vert blant anna overført i glasfiberkablar som har glas som bryt lys på ein heilt spesiell måte, eller i krypterte radiosignal.

James Webb-teleskopet er den mest avanserte teknologien som finst i 2023, påstår vi. Og dette er ikkje ein eksperimentell teknologi. Sjølv om det har fleire overskridande eigenskapar samanlikna med andre avanserte teknologiar, var Nasa til slutt så sikre på at det ville fungere etter planen, at dei sende det av garde ut i verdsrommet.

No vender vi tilbake til ChatGPT som har ein enorm rekne- og lagringskapasitet og brukar kompliserte maskinlæringsalgoritmar, men samstundes dreg programmet ikkje nytte av eigne sensorar eller rørlege delar og er ikkje laga for å fungere i –223 grader.

Samanlikna med James Webb-teleskopet er ChatGPT «berre» eit dataprogram.

Lars Nyre og Bjørnar Tessem

Solskjermen og teleskopspegelen bretta seg ut og fann si form etter at tele­skopet hadde nådd Lagrange-punktet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

PolitikkSamfunn
Eva Aalberg Undheim

Veksande fjernstyre

Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis