Treet i banen
Viss du har ein familiemedlem som spelar ball, veit du at gummigranulat ikkje berre held seg på banen.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB
Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.
Fotballbanane no er strigla, og dei flottaste stadiona får dagleg vatning og pleie. Det mest fascinerande med dagens banar er kanskje korleis dei får til dei fine stripene i graset. Svaret ligg i valsane under plenklypparen. Når klyppen blir gjort i to forskjellege retningar, blir graset liggande slik at lyset gjev ulik refleksjon. Stripene er forresten ikkje til pynt, men hjelper dommarane både ved offsidetvil og til å rekne avstand.
Det skal likevel seiast at dei fleste i verda speler på kunstig gras. Fyrste kunstgrasbane kom i Harstad i 1977. Kvaliteten var som ei gammal dørmatte, og brannsåra var brutale. Dagens banar er mjukare og betre, mykje takka vere gummigranulatet som ligg strødd oppå. Ulempa er at granulatet flyg overalt, og miljøet får svi.
Frå tre i banen til kunstgras – gjekk noko anna enn miljøet tapt? Johansen skriv at spelarane i Kristiansund lærte å bruke treet konstruktivt – dei spela vegg med det. Ein nyttig lærdom spelarane på dei strigla banane ikkje får.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg anbefaler å sjekke ut Karl Egil Johansens tekst i Syn og Segn nr. 2/2006 med tittelen «Ka e’ stillinga?» – om engelsk og vestnorsk fotballhistorie. Her skriv Johansen om då fotballen kom til Kristiansund på tidleg 1900-tal. Heimelaget måtte spele på ein «ujamn og tuete» bane, men «det verste var likevel at det stod eit gamalt tre midt på banen. Treet stod der som ein tolvte spelar og øydela spelet fullstendig». Dei kommunale styresmaktene nekta spelarane å fjerne treet.
Fotballbanane no er strigla, og dei flottaste stadiona får dagleg vatning og pleie. Det mest fascinerande med dagens banar er kanskje korleis dei får til dei fine stripene i graset. Svaret ligg i valsane under plenklypparen. Når klyppen blir gjort i to forskjellege retningar, blir graset liggande slik at lyset gjev ulik refleksjon. Stripene er forresten ikkje til pynt, men hjelper dommarane både ved offsidetvil og til å rekne avstand.
Det skal likevel seiast at dei fleste i verda speler på kunstig gras. Fyrste kunstgrasbane kom i Harstad i 1977. Kvaliteten var som ei gammal dørmatte, og brannsåra var brutale. Dagens banar er mjukare og betre, mykje takka vere gummigranulatet som ligg strødd oppå. Ulempa er at granulatet flyg overalt, og miljøet får svi.
Frå tre i banen til kunstgras – gjekk noko anna enn miljøet tapt? Johansen skriv at spelarane i Kristiansund lærte å bruke treet konstruktivt – dei spela vegg med det. Ein nyttig lærdom spelarane på dei strigla banane ikkje får.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.