Sport og psykiatri
Tidlegare helseminister Dagfinn Høybråten ute på ein symbolsk tur i 2003.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Sport før og no
Sport før og no
På Idrettshøgskulen trudde me, dei ferske idrettspedagogane anno 2009, at det var no det skulle skje. Verda trong fysisk aktivitet, og snart kom stillingane til å vere der for oss. Spesialoppdraget vårt var enkelt: å trene sjuke folk friskare, både fysisk og mentalt.
No finst det mykje god forsking som viser at fysisk aktivitet gjev effekt i behandling av psykiske lidingar, men det har ikkje vore kultur for trening på resept så lenge. Eldre teoriar var at menneske med psykiske problem berre trong kvile, eller at trening kunne føre til distraksjon på ein negativ måte: Ein skulle ikkje springe frå tankane sine.
I 1980-åra sette Johan Kaggestad i gang treningsgrupper på den psykiatriske behandlingsstaden Modum Bad. Frå å sitte i røykehjørnet og snakke om sjukdom, vart pasientane fysisk aktiviserte. Saman med forskinga til Egil W. Martinsen, ein pioner på feltet, vart institusjonskulturen i Noreg sakte endra.
Den fyrste jobben min var som idrettspedagog på ein psykiatrisk institusjon. Alle pasientane skulle ha ei treningsøkt kvar dag. Sjølv om det var mykje gløymt treningstøy og nødvendige røykepausar, var det lett å sjå at det gjorde noko med dei innlagde. På grunn av innsparingar vart stillinga og institusjonen lagd ned.
Fysisk aktivitet i psykiatrisk behandling er enno ikkje eit sjølvsagt gode. Dårleg økonomi gjer at ein må prioritere. Der og då er det enklare å gi ut piller enn å arrangere treningsøkter.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
På Idrettshøgskulen trudde me, dei ferske idrettspedagogane anno 2009, at det var no det skulle skje. Verda trong fysisk aktivitet, og snart kom stillingane til å vere der for oss. Spesialoppdraget vårt var enkelt: å trene sjuke folk friskare, både fysisk og mentalt.
No finst det mykje god forsking som viser at fysisk aktivitet gjev effekt i behandling av psykiske lidingar, men det har ikkje vore kultur for trening på resept så lenge. Eldre teoriar var at menneske med psykiske problem berre trong kvile, eller at trening kunne føre til distraksjon på ein negativ måte: Ein skulle ikkje springe frå tankane sine.
I 1980-åra sette Johan Kaggestad i gang treningsgrupper på den psykiatriske behandlingsstaden Modum Bad. Frå å sitte i røykehjørnet og snakke om sjukdom, vart pasientane fysisk aktiviserte. Saman med forskinga til Egil W. Martinsen, ein pioner på feltet, vart institusjonskulturen i Noreg sakte endra.
Den fyrste jobben min var som idrettspedagog på ein psykiatrisk institusjon. Alle pasientane skulle ha ei treningsøkt kvar dag. Sjølv om det var mykje gløymt treningstøy og nødvendige røykepausar, var det lett å sjå at det gjorde noko med dei innlagde. På grunn av innsparingar vart stillinga og institusjonen lagd ned.
Fysisk aktivitet i psykiatrisk behandling er enno ikkje eit sjølvsagt gode. Dårleg økonomi gjer at ein må prioritere. Der og då er det enklare å gi ut piller enn å arrangere treningsøkter.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.