Sossesport
Som fotballforelder i Oslo er det ikkje vanskeleg å få med seg at seriøsiteten startar tidlegare i vest enn i aust.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Éin dag i året, trufast gjennom heile 1990-talet, skulle skulen vår til Sirdalen for å stå på ski i skitrekk. Nokre hadde skiinteresserte foreldre som prioriterte og hadde råd til ekte utstyr. Andre hadde arva lilla ski med grønske under. Eg var ein av dei. Klede som passa i snø, hadde eg heller ikkje. Det var å ta på ei blafrande lokalsponsa idrettslagsjakke som var verken vass- eller vindtett. Me skalv i heisen, og naglebitet sleppte ikkje taket før bussen nærma seg Sandnes.
Det var ikkje slik eg såg ut på skidag.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Det var verken kult eller praktisk å stille på skidag i dette utstyret, men foreldra mine var klare på at ein ikkje kunne kjøpe ski som berre skulle brukast éin dag i året. Miljøet låg ikkje til rette for eit liv i bakken, og sjølv om skidagen kjendest som eit einaste gnagsår, gjekk det greitt, me hadde andre idrettsarenaer å skine på. Fotball, til dømes, kunne alle bli god i.
No, derimot, er organisert fotball på veg til å bli like dyrt som slalåmlivet. I enkelte klubbar kan ein måtte betale over 10.000 kroner i året for å sende ungen sin på fotballtrening. Då handlar det fyrst og fremst ikkje om dei dyre fotballskoa, men om at heile sporten har blitt profesjonalisert. Sjølv om forsking viser at løkkefotballen er viktig for å utvikle talent, hjelper det lite når alle dei andre er på organiserte økter med spesiallaga opplegg.
Eg har sjølv vore vitne til privatøkter der eit par spelarar på om lag åtte år terpar med profesjonelle trenarar som søker det beste i kvar enkelt. Det er jo ikkje rart at dette skaper ein skilnad overfor dei som ikkje har råd til slike finjusteringar.
Det er greitt at dei rike alltid vil sjå best ut på skidagen, men det er synd om dei blir best i fotball òg.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Éin dag i året, trufast gjennom heile 1990-talet, skulle skulen vår til Sirdalen for å stå på ski i skitrekk. Nokre hadde skiinteresserte foreldre som prioriterte og hadde råd til ekte utstyr. Andre hadde arva lilla ski med grønske under. Eg var ein av dei. Klede som passa i snø, hadde eg heller ikkje. Det var å ta på ei blafrande lokalsponsa idrettslagsjakke som var verken vass- eller vindtett. Me skalv i heisen, og naglebitet sleppte ikkje taket før bussen nærma seg Sandnes.
Det var ikkje slik eg såg ut på skidag.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Det var verken kult eller praktisk å stille på skidag i dette utstyret, men foreldra mine var klare på at ein ikkje kunne kjøpe ski som berre skulle brukast éin dag i året. Miljøet låg ikkje til rette for eit liv i bakken, og sjølv om skidagen kjendest som eit einaste gnagsår, gjekk det greitt, me hadde andre idrettsarenaer å skine på. Fotball, til dømes, kunne alle bli god i.
No, derimot, er organisert fotball på veg til å bli like dyrt som slalåmlivet. I enkelte klubbar kan ein måtte betale over 10.000 kroner i året for å sende ungen sin på fotballtrening. Då handlar det fyrst og fremst ikkje om dei dyre fotballskoa, men om at heile sporten har blitt profesjonalisert. Sjølv om forsking viser at løkkefotballen er viktig for å utvikle talent, hjelper det lite når alle dei andre er på organiserte økter med spesiallaga opplegg.
Eg har sjølv vore vitne til privatøkter der eit par spelarar på om lag åtte år terpar med profesjonelle trenarar som søker det beste i kvar enkelt. Det er jo ikkje rart at dette skaper ein skilnad overfor dei som ikkje har råd til slike finjusteringar.
Det er greitt at dei rike alltid vil sjå best ut på skidagen, men det er synd om dei blir best i fotball òg.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.