Då eg voks opp, var rytmisk gymnastikk noko som fanst på Sportsrevyen og i byen. Eg visste om ei som hadde fått byrje. Rykte sa at trenarane var strengare enn rektor, og at dei snakka russisk.

Den gongen heitte det rytmisk sportsgymnastikk, eller RS, og grunnen til at trenaren hadde austeuropeisk aksent, var sjølvsagt at sporten stammar frå Sovjetunionen, så langt tilbake som på 1400-talet.

Sportsleg er mykje endra sidan den tid. Parkett er erstatta av teppe med svikt under, og reiskap som før var laga av tre, er nå syntetiske. Teknikk og innhald i øvingane har også endra seg gradvis. Marie Moltubakk i Norges Gymnastikk- og Turnforbund fortel at reglane endrar seg etter kvart OL, og at idretten ser ganske annleis ut nå enn han gjorde i 1970-åra. Sporten er også blitt meir populær.

Det som har vore spesielt med rytmisk sportsgymnastikk, er at ein berre ser kvinner drive med sporten. Men Moltubakk fortel at det i dag finst fleire aktive menn, spesielt i Japan, Spania og Frankrike.

Auken kan føre til at OL, som per no berre er for kvinner, også bli gjennomført for menn. Når det gjeld kjønn, er difor rytmisk sportsgymnastikk ein sport som skil seg frå det vi er vande med i idrettsverda.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.