Rytmisk gymnastikk – RG
Katelyn Garbin frå Asker turn har gjort at fleire har fått auga opp for RG. Her frå paralympiske leikar i Athen 2011.
Foto: Knut Falch / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Då eg voks opp, var rytmisk gymnastikk noko som fanst på Sportsrevyen og i byen. Eg visste om ei som hadde fått byrje. Rykte sa at trenarane var strengare enn rektor, og at dei snakka russisk.
Den gongen heitte det rytmisk sportsgymnastikk, eller RS, og grunnen til at trenaren hadde austeuropeisk aksent, var sjølvsagt at sporten stammar frå Sovjetunionen, så langt tilbake som på 1400-talet.
Sportsleg er mykje endra sidan den tid. Parkett er erstatta av teppe med svikt under, og reiskap som før var laga av tre, er nå syntetiske. Teknikk og innhald i øvingane har også endra seg gradvis. Marie Moltubakk i Norges Gymnastikk- og Turnforbund fortel at reglane endrar seg etter kvart OL, og at idretten ser ganske annleis ut nå enn han gjorde i 1970-åra. Sporten er også blitt meir populær.
Det som har vore spesielt med rytmisk sportsgymnastikk, er at ein berre ser kvinner drive med sporten. Men Moltubakk fortel at det i dag finst fleire aktive menn, spesielt i Japan, Spania og Frankrike.
Auken kan føre til at OL, som per no berre er for kvinner, også bli gjennomført for menn. Når det gjeld kjønn, er difor rytmisk sportsgymnastikk ein sport som skil seg frå det vi er vande med i idrettsverda.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Då eg voks opp, var rytmisk gymnastikk noko som fanst på Sportsrevyen og i byen. Eg visste om ei som hadde fått byrje. Rykte sa at trenarane var strengare enn rektor, og at dei snakka russisk.
Den gongen heitte det rytmisk sportsgymnastikk, eller RS, og grunnen til at trenaren hadde austeuropeisk aksent, var sjølvsagt at sporten stammar frå Sovjetunionen, så langt tilbake som på 1400-talet.
Sportsleg er mykje endra sidan den tid. Parkett er erstatta av teppe med svikt under, og reiskap som før var laga av tre, er nå syntetiske. Teknikk og innhald i øvingane har også endra seg gradvis. Marie Moltubakk i Norges Gymnastikk- og Turnforbund fortel at reglane endrar seg etter kvart OL, og at idretten ser ganske annleis ut nå enn han gjorde i 1970-åra. Sporten er også blitt meir populær.
Det som har vore spesielt med rytmisk sportsgymnastikk, er at ein berre ser kvinner drive med sporten. Men Moltubakk fortel at det i dag finst fleire aktive menn, spesielt i Japan, Spania og Frankrike.
Auken kan føre til at OL, som per no berre er for kvinner, også bli gjennomført for menn. Når det gjeld kjønn, er difor rytmisk sportsgymnastikk ein sport som skil seg frå det vi er vande med i idrettsverda.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.