Retten til å flyge
Silje Opseth framleis i normal bakke i OL i Beijing i 2022.
Foto: Christof Stache / Pool / Reuters / NTB
Les også
På Bodyguarden frå 1980-talet kunne ein stille motstanden så lågt at føtene gjekk av seg sjølv.
Foto: NTB
Bodyguard i kjellarstova
Sport før og no
Les også
På Bodyguarden frå 1980-talet kunne ein stille motstanden så lågt at føtene gjekk av seg sjølv.
Foto: NTB
Bodyguard i kjellarstova
Sport før og no
Skihopp har lenge stått på lista over aktuelle tema til denne spalta. Fyrst måtte eg berre finne ut av kvifor det enno er slik at kvinnene i OL ikkje hoppar i stor bakke. Og her stoppa det heilt opp. Eg fann ikkje noko skikkeleg svar, iallfall ikkje eit godt eitt.
Anette Sagen, Maren Lundby og kollegaene hennar har kjempa for eigen sport. Mykje er også endra dei siste 20 åra, likevel er skihopp ein av idrettane som er minst likestilte. Sjølv om FIS oppheva avgrensinga på bakkestorleik i 2018 (!), hoppa kvinnene enno i ikkje i stor bakke i OL i Beijing i 2022.
Eg spurde ein historisk interessert idrettsfantast i Sagene-kiosken korleis dette kan ha seg. Han meinte det starta med frykt. Frykt for at kvinnene kunne flyge lenger enn mennene. Tyngdepunktet til kvinnene er nemleg godt eigna til å hoppe langt.
Eit argument som tidlegare har vore nemnt, er at det er farleg. Meir farleg for gutar enn jenter? Det argumentet er vanskeleg å bruke tid på. Argumentet tek oss tilbake til 1931. Då sa Skiforeningen nei til at jentene skulle få hoppe i Holmenkollen fordi det kunne øydelegge inntrykket folk hadde av bakken – at Kollen ikkje var så høg og skummel som han såg ut.
Så til det meir realistiske svaret. Hoppsjefen, Clas Brede Bråthen, sa til Dagbladet at han ikkje kan forstå at dette kan handle om noko anna enn pengar, og at folk ikkje har forstått at likestilling kostar pengar.
Det er fyrste gong eg har blitt sur av å skrive denne spalta. Eg burde nok ha skrive om kongsbergknekken.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Skihopp har lenge stått på lista over aktuelle tema til denne spalta. Fyrst måtte eg berre finne ut av kvifor det enno er slik at kvinnene i OL ikkje hoppar i stor bakke. Og her stoppa det heilt opp. Eg fann ikkje noko skikkeleg svar, iallfall ikkje eit godt eitt.
Anette Sagen, Maren Lundby og kollegaene hennar har kjempa for eigen sport. Mykje er også endra dei siste 20 åra, likevel er skihopp ein av idrettane som er minst likestilte. Sjølv om FIS oppheva avgrensinga på bakkestorleik i 2018 (!), hoppa kvinnene enno i ikkje i stor bakke i OL i Beijing i 2022.
Eg spurde ein historisk interessert idrettsfantast i Sagene-kiosken korleis dette kan ha seg. Han meinte det starta med frykt. Frykt for at kvinnene kunne flyge lenger enn mennene. Tyngdepunktet til kvinnene er nemleg godt eigna til å hoppe langt.
Eit argument som tidlegare har vore nemnt, er at det er farleg. Meir farleg for gutar enn jenter? Det argumentet er vanskeleg å bruke tid på. Argumentet tek oss tilbake til 1931. Då sa Skiforeningen nei til at jentene skulle få hoppe i Holmenkollen fordi det kunne øydelegge inntrykket folk hadde av bakken – at Kollen ikkje var så høg og skummel som han såg ut.
Så til det meir realistiske svaret. Hoppsjefen, Clas Brede Bråthen, sa til Dagbladet at han ikkje kan forstå at dette kan handle om noko anna enn pengar, og at folk ikkje har forstått at likestilling kostar pengar.
Det er fyrste gong eg har blitt sur av å skrive denne spalta. Eg burde nok ha skrive om kongsbergknekken.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.