Passivt spel
Marta Tomac på handballandslaget gjer eit synleg forsøk på å skyte mål, og åtvaringa om passivt spel kan ligge.
Foto: Bo Amstrup / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Handball er ein underhaldande sport med mange målskoringar på banen og mange bjøller på tribunen.
Regelen om passivt spel, som kom i 1981, var med på å halde oppe moroa. Dersom laget i angrep dryger spelet for lenge og ikkje gjer synlege forsøk på å skyte mål, gjev dommaren laget eit varsel. Viss laget då ikkje får fart på angrepet, vert det frikast til motstandarane.
I 2016 kom endå ei oppdatering, no er det lov med maksimalt seks pasningar etter at åtvaringa om passivt spel er vist.
I fotball er det meir høve til å legge seg bakpå, men tilbakespelregelen som kom i 1992, la også her press på dei mest kyniske laga. Før regelen kunne ein trua forsvarsspelar sentre tilbake til målvakta, som lett plukka ballen opp med hendene. Trygt for målvakta og forsvaret, men keisamt for det angripande laget og publikum.
Andre sportar har liknande reglar. I basket tel dommaren sekunda før laget kjem seg fram på banen, mens det i boksing og bryting blir blåse om utøvaren trekker seg for mykje unna.
Nye reglar krev nye tankar av spelarar og dommarar, men er sjeldan negativt for sporten. Å sjå på spelarar som haler ut tida, er uansett ikkje god underhaldning.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Handball er ein underhaldande sport med mange målskoringar på banen og mange bjøller på tribunen.
Regelen om passivt spel, som kom i 1981, var med på å halde oppe moroa. Dersom laget i angrep dryger spelet for lenge og ikkje gjer synlege forsøk på å skyte mål, gjev dommaren laget eit varsel. Viss laget då ikkje får fart på angrepet, vert det frikast til motstandarane.
I 2016 kom endå ei oppdatering, no er det lov med maksimalt seks pasningar etter at åtvaringa om passivt spel er vist.
I fotball er det meir høve til å legge seg bakpå, men tilbakespelregelen som kom i 1992, la også her press på dei mest kyniske laga. Før regelen kunne ein trua forsvarsspelar sentre tilbake til målvakta, som lett plukka ballen opp med hendene. Trygt for målvakta og forsvaret, men keisamt for det angripande laget og publikum.
Andre sportar har liknande reglar. I basket tel dommaren sekunda før laget kjem seg fram på banen, mens det i boksing og bryting blir blåse om utøvaren trekker seg for mykje unna.
Nye reglar krev nye tankar av spelarar og dommarar, men er sjeldan negativt for sporten. Å sjå på spelarar som haler ut tida, er uansett ikkje god underhaldning.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.