Kva med naseplasteret?
Spela naseplasteret noka rolle i Robbie Fowlers fantastiske fotballkarriere på 1990-talet?
Foto: Frank Augstein / A/ NTB
I ein samtale om snorking vart eg mint om Robbie Fowler og naseplasteret hans på 1990-talet. Me forstod fort at det ikkje handla om eit sår på nasen, men det å yte betre på fotballbanen. Plastertrenden vart ganske populær, og dei aller ivrigaste valde faktisk å stille med Norgesplaster på nasen i gymtimen.
Plasteret skulle gjere at ein fekk betre kondisjon. Korleis den gode kondisjonen skulle oppstå, visste dei færraste.
Det var ikkje diskusjon om naseplasteret skulle på dopinglista, altså ingen mystiske stoff som kom drivande gjennom huda. Presset frå det elastiske plasteret skulle derimot opne nasen, slik at ein fekk friare tilgang på luft.
Sara Hall frå USA konkurrerer med naseplaster i maraton i London i 2020.
Foto: Ian Walton / AP / NTB
Forskinga påverknaden av plasteret er litt sprikande, tru det eller ei. Men dei nyaste funna er negative. Syklistar som sykla 20 kilometer, gjorde det ikkje betre med naseplasteret.
Eit anna prosjekt gjort i 2021 på friske personar som trena med plaster, viste heller ikkje noka betring av Vo2-max, noko som tyder på at kondisjonen var den same med eller utan plaster.
Det positive med naseplasteret er at det ikkje finst nokon negative verknader, utanom at ein ser litt nerd ut.
Uansett forsking, ein idrettsutøvar som kjenner ein snev av positiv effekt med eit plaster på nasen, vil sjølvsagt også klistre det på seg i neste avgjerande situasjon. Det blir litt som kokosvatn, kompresjonssokkar, tigerbalsam og Norgesplaster i gymtimen. Eigen opplevd effekt er effekt, og nettopp difor kan me enno sjå idrettsutøvarar som nyttar naseplaster.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I ein samtale om snorking vart eg mint om Robbie Fowler og naseplasteret hans på 1990-talet. Me forstod fort at det ikkje handla om eit sår på nasen, men det å yte betre på fotballbanen. Plastertrenden vart ganske populær, og dei aller ivrigaste valde faktisk å stille med Norgesplaster på nasen i gymtimen.
Plasteret skulle gjere at ein fekk betre kondisjon. Korleis den gode kondisjonen skulle oppstå, visste dei færraste.
Det var ikkje diskusjon om naseplasteret skulle på dopinglista, altså ingen mystiske stoff som kom drivande gjennom huda. Presset frå det elastiske plasteret skulle derimot opne nasen, slik at ein fekk friare tilgang på luft.
Sara Hall frå USA konkurrerer med naseplaster i maraton i London i 2020.
Foto: Ian Walton / AP / NTB
Forskinga påverknaden av plasteret er litt sprikande, tru det eller ei. Men dei nyaste funna er negative. Syklistar som sykla 20 kilometer, gjorde det ikkje betre med naseplasteret.
Eit anna prosjekt gjort i 2021 på friske personar som trena med plaster, viste heller ikkje noka betring av Vo2-max, noko som tyder på at kondisjonen var den same med eller utan plaster.
Det positive med naseplasteret er at det ikkje finst nokon negative verknader, utanom at ein ser litt nerd ut.
Uansett forsking, ein idrettsutøvar som kjenner ein snev av positiv effekt med eit plaster på nasen, vil sjølvsagt også klistre det på seg i neste avgjerande situasjon. Det blir litt som kokosvatn, kompresjonssokkar, tigerbalsam og Norgesplaster i gymtimen. Eigen opplevd effekt er effekt, og nettopp difor kan me enno sjå idrettsutøvarar som nyttar naseplaster.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Ein endrar ikkje naturen med talemåtar
Dombås Hotell brenn 19. mai 2007.
Foto: Kari Anette Austvik / NTB
Frå bridgeverda: Svidd utgang
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.
Foto: Lina Hindrum
Fadesar og fasadar
Roboten blir til mens vi ror.
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).
Foto: Ole Martin Wold / NTB
I rykk og napp
Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger
Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.