Krampemysteriet
Akkurat slik ser det ut når krampa tek Thea Bjelde i VM på New Zealand.
Foto: Lise Åserud / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Det kjennest ut som noko er aldeles gale fyrste gong ein får krampe. For smerta er stor, same om det skjer i leggen under trening eller i tåa mens ein ser på fjernsyn. Men så, når ein har erfart pinsla eit par gonger, finn ein sine teknikkar, og krampen kan stoppast på sekund.
I eit idrettsliv skal ein oppleve mang ein krampe, og ein skal få like mange råd om korleis unngå han. Nokre av råda kjem frå faglærte, men dei fleste frå typen som trur at ispose og tigerbalsam er svaret på det meste. I mi tid var det magnesium frå helsekosten som gjaldt.
Den fyrste forskinga på muskelkrampar kom i 1908. Det var D.L. Edsall som hadde fått med seg at heite arbeidarar i gruver og dampskip fekk krampar.Logisk nok tenkte han då at det var sveittinga som var problemet, at ein gjekk tom for væske og mineral. Men nyare forsking viser at sveitting og ubalanse i kroppens salt ikkje kan forklare krampane – og heller ikkje mangel på magnesium.
Til og med John Arne Riise får krampe av og til. Her behandlar lege Thor Einar Andersen han i 1999.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Ein hypotese som kom tidleg på 2000-talet og enno er under utvikling, handlar om at ein sliten kropp vil prøve å spare krefter. Når det skjer, vil nervesystemet endre oppførsel og ta til å sende ukontrollerte signal til musklane.
Dette kan forklare kvifor vi ser fleire krampar på ein bedriftsidrettskamp enn på ein VM-kamp. Nervesystemet til amatørane er ikkje like vand til rørslene som dei profesjonelle spelarane.
Og framleis har Skadefri.no ingen dokumenterte råd om korleis ein skal unngå krampar.
Men er du desperat, kan du alltids ta deg ein tur innom Kvinneguiden.no.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det kjennest ut som noko er aldeles gale fyrste gong ein får krampe. For smerta er stor, same om det skjer i leggen under trening eller i tåa mens ein ser på fjernsyn. Men så, når ein har erfart pinsla eit par gonger, finn ein sine teknikkar, og krampen kan stoppast på sekund.
I eit idrettsliv skal ein oppleve mang ein krampe, og ein skal få like mange råd om korleis unngå han. Nokre av råda kjem frå faglærte, men dei fleste frå typen som trur at ispose og tigerbalsam er svaret på det meste. I mi tid var det magnesium frå helsekosten som gjaldt.
Den fyrste forskinga på muskelkrampar kom i 1908. Det var D.L. Edsall som hadde fått med seg at heite arbeidarar i gruver og dampskip fekk krampar.Logisk nok tenkte han då at det var sveittinga som var problemet, at ein gjekk tom for væske og mineral. Men nyare forsking viser at sveitting og ubalanse i kroppens salt ikkje kan forklare krampane – og heller ikkje mangel på magnesium.
Til og med John Arne Riise får krampe av og til. Her behandlar lege Thor Einar Andersen han i 1999.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Ein hypotese som kom tidleg på 2000-talet og enno er under utvikling, handlar om at ein sliten kropp vil prøve å spare krefter. Når det skjer, vil nervesystemet endre oppførsel og ta til å sende ukontrollerte signal til musklane.
Dette kan forklare kvifor vi ser fleire krampar på ein bedriftsidrettskamp enn på ein VM-kamp. Nervesystemet til amatørane er ikkje like vand til rørslene som dei profesjonelle spelarane.
Og framleis har Skadefri.no ingen dokumenterte råd om korleis ein skal unngå krampar.
Men er du desperat, kan du alltids ta deg ein tur innom Kvinneguiden.no.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.