Klisterrevolusjonen
Det internasjonale handballforbundet (IHF) vil fjerne klisterbruk. Eit argument er at reklamen på ballen ikkje syner.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Kamerun kom til handball-VM i 2017, brennklare for kamp. Noko vesentleg hadde dei likevel gløymt. Laget hadde ikkje fått med seg at kampane skulle spelast med klister. Ei VM-oppkjøring utan klister, det er verre enn å gløyme lykketrusa.
Klister er eit ekstremt klissete materiale som blir påført fingertuppane før kamp og gjer at ein får eit betre grep om ballen. Tradisjonelt var klisteret laga av harpiks, mens ein no nyttar syntetiske variantar.
Eg kontakta Norges Håndballforbund for å finne ut når klisteret fyrst vart teke i bruk i Noreg. Forbundet leita og måtte vidare kontakte pensjonistdommarar og tidlegare spelarar for å finne svar. Nokon dokumentasjon var ikkje lett å oppspore, men ein sameining var det likevel om at klisteret fyrst kom ein gong på 1960-talet.
Og det er ingen tvil om at smartingane som fyrst kom opp med klisterideen, må ha hatt nokre gode sesongar. Klisteret gjorde at både spelarar og bjøllespelarar på tribunen kunne nyte betre teknikk i eit heilt anna tempo. Heidi Løke hadde nok ikkje snappa ballane på like magisk vis utan seige fingrar. Vi veit også at Camilla Herrem har prisa klisteret for det fantastiske trickskotet hennar.
Ulempa med nyvinninga er at det er ein hersens jobb å vaske vekk. Vaktmeistarane, som vi veit ikkje godtek kva som helst, riv seg i øyra av det seige skvipet. Enkelte hallar har difor forbode klister totalt.
No er ein klisterfri ball i utvikling, han er seig i seg sjølv. Men Løke, Kjelling og kompani vil ikkje vite av han enno.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kamerun kom til handball-VM i 2017, brennklare for kamp. Noko vesentleg hadde dei likevel gløymt. Laget hadde ikkje fått med seg at kampane skulle spelast med klister. Ei VM-oppkjøring utan klister, det er verre enn å gløyme lykketrusa.
Klister er eit ekstremt klissete materiale som blir påført fingertuppane før kamp og gjer at ein får eit betre grep om ballen. Tradisjonelt var klisteret laga av harpiks, mens ein no nyttar syntetiske variantar.
Eg kontakta Norges Håndballforbund for å finne ut når klisteret fyrst vart teke i bruk i Noreg. Forbundet leita og måtte vidare kontakte pensjonistdommarar og tidlegare spelarar for å finne svar. Nokon dokumentasjon var ikkje lett å oppspore, men ein sameining var det likevel om at klisteret fyrst kom ein gong på 1960-talet.
Og det er ingen tvil om at smartingane som fyrst kom opp med klisterideen, må ha hatt nokre gode sesongar. Klisteret gjorde at både spelarar og bjøllespelarar på tribunen kunne nyte betre teknikk i eit heilt anna tempo. Heidi Løke hadde nok ikkje snappa ballane på like magisk vis utan seige fingrar. Vi veit også at Camilla Herrem har prisa klisteret for det fantastiske trickskotet hennar.
Ulempa med nyvinninga er at det er ein hersens jobb å vaske vekk. Vaktmeistarane, som vi veit ikkje godtek kva som helst, riv seg i øyra av det seige skvipet. Enkelte hallar har difor forbode klister totalt.
No er ein klisterfri ball i utvikling, han er seig i seg sjølv. Men Løke, Kjelling og kompani vil ikkje vite av han enno.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.