Innveging
Bernhoff Otelius Hansen var ein av to nordmenn som vann OL-gull det året dei innførte vektklassar, i 1904 i St. Louis i USA.
Sport før og no
Sport før og no
NRK-serien Hodet i klemme gjorde i alle fall meg hekta. Her piskar trenaren, Fritz Aanes, brytarane nokre gonger så hardt at det gjer vondt, også heime i sofaen. Berre 100 prosent er godt nok for Fritz.
Bryting er ein av fleire idrettar som driv med vektklassar. Det er ikkje lett å snakke om eller drive med vekt i sport, og heller ikkje elles. Men i bryting er det også vanskeleg å vere det forutan. Ei slags rettferd må haldast oppe.
Dei fleste vil ned i kilo, slik slepp ein å kjempe mot karar som Tåsenplogen, om ein ikkje sjølv er laga av same kaliber. Metodane brytarane bruker til å gå ned i vekt, kan vere heftige. Stig Inge Berge gjekk til dømes ned sju kilo på ni dagar. Det er ekstremt. Å ha energi til å drive sport i verdsklasse etter ein slik nedgang krev planlegging.
Men det finst også dei litt heldigare som ikkje vel å gå ned. Ein fordel i dei tyngre klassane er at det her går tregare. Tidlegare var det også mest stas å vinne dei tyngste klassane. Ove Gundersen, redaktør av brytemagasinet Mattekanten.no, fortel at det var fordi det opphavleg ikkje fanst vektklassar – og då var det ikkje uventa dei store karane som også vann mest. Fyrst i eit uoffisielt VM i 1903 starta dei med to vektklassar, og i OL året etter i St. Louis i USA vart fleire klassar innførte.
No er nivået oppe og nikkar i alle vektklassane. Ei glede for oss som er Fritzifiserte i ein av verdas eldste og kanskje hardaste idrettar.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NRK-serien Hodet i klemme gjorde i alle fall meg hekta. Her piskar trenaren, Fritz Aanes, brytarane nokre gonger så hardt at det gjer vondt, også heime i sofaen. Berre 100 prosent er godt nok for Fritz.
Bryting er ein av fleire idrettar som driv med vektklassar. Det er ikkje lett å snakke om eller drive med vekt i sport, og heller ikkje elles. Men i bryting er det også vanskeleg å vere det forutan. Ei slags rettferd må haldast oppe.
Dei fleste vil ned i kilo, slik slepp ein å kjempe mot karar som Tåsenplogen, om ein ikkje sjølv er laga av same kaliber. Metodane brytarane bruker til å gå ned i vekt, kan vere heftige. Stig Inge Berge gjekk til dømes ned sju kilo på ni dagar. Det er ekstremt. Å ha energi til å drive sport i verdsklasse etter ein slik nedgang krev planlegging.
Men det finst også dei litt heldigare som ikkje vel å gå ned. Ein fordel i dei tyngre klassane er at det her går tregare. Tidlegare var det også mest stas å vinne dei tyngste klassane. Ove Gundersen, redaktør av brytemagasinet Mattekanten.no, fortel at det var fordi det opphavleg ikkje fanst vektklassar – og då var det ikkje uventa dei store karane som også vann mest. Fyrst i eit uoffisielt VM i 1903 starta dei med to vektklassar, og i OL året etter i St. Louis i USA vart fleire klassar innførte.
No er nivået oppe og nikkar i alle vektklassane. Ei glede for oss som er Fritzifiserte i ein av verdas eldste og kanskje hardaste idrettar.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.