Gymsko
Nokre gonger vart ein tvinga til å bade med gymsokken, det kunne hindre både fotvorter og fall.
Foto: Wikipedia
Sport før og no
Sport før og no
Joggesko, buffalos, berrføtt, tøflar, militærstøvlar, sandalar, uggs, sklisokkar, bomullssokkar – slappe og stramme. Alle desse praktiske og mindre praktiske variantane kan ein sjå i løpet av ein kroppsøvingskarriere. Litt skilnad er det innanfor dei ulike aldersgruppene og faglinjene, det skal seiast, men gymsko no kan vere mykje rart.
Før var det ikkje så vanskeleg. Då var det gymsokk eller ikkje gym. Sokken var sklisikker takka vere den mjuke plastsolen. Forbløffande mange har sterke minne om sokken, og det som går igjen, er lukta – ei blanding av gummi og sveitte som ikkje gjekk bort i vask. Det finst til og med ein eigen nettstad til ære for sokken: Gymsokkens venner. Her fortel blant andre Jan Kjærstad at han minnest dei påbodne gymsokkane. Dei kvite syntest han var litt femi, så han gjekk for dei mørkeblå. Lyden av sokkane som saug seg til salen, hugsar han også enno.
Ein fordel med denne gamle sokken var at alle stilte likt. Verre var det i overgangen på 1980-talet, då dei kule joggeskoa kom. Gymsokkfolket fekk seg ein knekk både mentalt og fysisk – fotball i gymsokkar kan gjere vondt. Den gamle gymmen var altså meir passande til gymsokkar.
Kroppsøvinga no har mindre turn og bruk av ribbevegg, og meir leik og ballspel. Det viktigaste kriteriet for sko i dag er kvit sole. Det er for å unngå svarte merke i salen. Det andre kriteriet er at skoen ikkje skal ramle av i fyrste takling. La crocsa vere heime.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Joggesko, buffalos, berrføtt, tøflar, militærstøvlar, sandalar, uggs, sklisokkar, bomullssokkar – slappe og stramme. Alle desse praktiske og mindre praktiske variantane kan ein sjå i løpet av ein kroppsøvingskarriere. Litt skilnad er det innanfor dei ulike aldersgruppene og faglinjene, det skal seiast, men gymsko no kan vere mykje rart.
Før var det ikkje så vanskeleg. Då var det gymsokk eller ikkje gym. Sokken var sklisikker takka vere den mjuke plastsolen. Forbløffande mange har sterke minne om sokken, og det som går igjen, er lukta – ei blanding av gummi og sveitte som ikkje gjekk bort i vask. Det finst til og med ein eigen nettstad til ære for sokken: Gymsokkens venner. Her fortel blant andre Jan Kjærstad at han minnest dei påbodne gymsokkane. Dei kvite syntest han var litt femi, så han gjekk for dei mørkeblå. Lyden av sokkane som saug seg til salen, hugsar han også enno.
Ein fordel med denne gamle sokken var at alle stilte likt. Verre var det i overgangen på 1980-talet, då dei kule joggeskoa kom. Gymsokkfolket fekk seg ein knekk både mentalt og fysisk – fotball i gymsokkar kan gjere vondt. Den gamle gymmen var altså meir passande til gymsokkar.
Kroppsøvinga no har mindre turn og bruk av ribbevegg, og meir leik og ballspel. Det viktigaste kriteriet for sko i dag er kvit sole. Det er for å unngå svarte merke i salen. Det andre kriteriet er at skoen ikkje skal ramle av i fyrste takling. La crocsa vere heime.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.