JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SportFeature

Gym- og kroppsøvingslæraren

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
70-talsgymlæraren var ikkje god dersom nokon hadde lagt innebandykøllene på feil stad.

70-talsgymlæraren var ikkje god dersom nokon hadde lagt innebandykøllene på feil stad.

Foto: Maren Bø

70-talsgymlæraren var ikkje god dersom nokon hadde lagt innebandykøllene på feil stad.

70-talsgymlæraren var ikkje god dersom nokon hadde lagt innebandykøllene på feil stad.

Foto: Maren Bø

1561
20221209
1561
20221209

Eg vil påstå at det som har forandra seg mest på lærarrommet sidan 1970-talet, utanom gardinene, er gymlæraren. Han har til og med fått nytt namn: kroppsøvingslærar.

70-talsgymlæraren hadde utdanning, men gjerne innan eit heilt anna felt, til dømes realfag. Uansett var han den mest sporty på lærarrommet. Han var nemleg tidlegare krinsmeiser, i spyd eller ei anna friidrettsgrein.

At han elska bukken, trur eg er ei overdriving, men viss sjansen baud seg, viste han gjerne 20 serve-ess på rad i volleyballøkta – det siste har eg sjølv vore vitne til, og det var på langt utpå 1990-talet.

Joggedressen matcha over- og underdel. Rundt halsen hang stoppeklokka, som i dag er sjølve symbolet på ein upedagogisk kroppsøvingstime.

Humøret var ikkje sprudlande, men heller biskt. Spesielt spissa det seg til når det var snakk om utstyr – medisinballen hadde fast plass av ein grunn. Ingen fekk heller tukle med, eller i, lærargarderoben. Til naud kunne jenter med mensen låne nøkkelen.

Kroppsøvingslæraren no er blid, oppteken av samarbeid og at alle skal med. Han har ikkje eit hjarte som brenn for trening, men for fysisk aktivitet. Gjennom utdanninga har kroppsøvingslæraren sjølv fått kjenne på kva aktivitet gjer med kroppen, og oppmuntrar difor jamt kollegaene og elevane til å komme seg ut.

Han rekk heller ikkje innom lærargarderoben, fordi han må motivere elevane til å dusje – i tillegg til å forklare curlinggenerasjonen at ein ikkje alltid kan vere kongen i kanonball.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg vil påstå at det som har forandra seg mest på lærarrommet sidan 1970-talet, utanom gardinene, er gymlæraren. Han har til og med fått nytt namn: kroppsøvingslærar.

70-talsgymlæraren hadde utdanning, men gjerne innan eit heilt anna felt, til dømes realfag. Uansett var han den mest sporty på lærarrommet. Han var nemleg tidlegare krinsmeiser, i spyd eller ei anna friidrettsgrein.

At han elska bukken, trur eg er ei overdriving, men viss sjansen baud seg, viste han gjerne 20 serve-ess på rad i volleyballøkta – det siste har eg sjølv vore vitne til, og det var på langt utpå 1990-talet.

Joggedressen matcha over- og underdel. Rundt halsen hang stoppeklokka, som i dag er sjølve symbolet på ein upedagogisk kroppsøvingstime.

Humøret var ikkje sprudlande, men heller biskt. Spesielt spissa det seg til når det var snakk om utstyr – medisinballen hadde fast plass av ein grunn. Ingen fekk heller tukle med, eller i, lærargarderoben. Til naud kunne jenter med mensen låne nøkkelen.

Kroppsøvingslæraren no er blid, oppteken av samarbeid og at alle skal med. Han har ikkje eit hjarte som brenn for trening, men for fysisk aktivitet. Gjennom utdanninga har kroppsøvingslæraren sjølv fått kjenne på kva aktivitet gjer med kroppen, og oppmuntrar difor jamt kollegaene og elevane til å komme seg ut.

Han rekk heller ikkje innom lærargarderoben, fordi han må motivere elevane til å dusje – i tillegg til å forklare curlinggenerasjonen at ein ikkje alltid kan vere kongen i kanonball.

Maren Bø

Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Omvend baug: X-Bow-en er utvikla av Ulstein og vert no for første gong nytta på ein fiskebåt.

Foto: Westcon

FiskeSamfunn

Båtbyggjarfolket

Trålaren «Ecofive» er både ei teknologisk nyvinning og eit resultat av den urgamle båtbyggjarkulturen på Vestlandet.

William Sem Fure
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

PolitikkSamfunn
Eva Aalberg Undheim

Veksande fjernstyre

Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn
Cecilie Hellestveit

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

Foto: Julie Pike

LitteraturFeature

– Eg kan ikkje sovne inn i mitt eige liv

Ein abort gjekk frå å vere nemnd i forbifarten til å gje den nyaste romanen tittel.

IdaFrisch

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis