Gym- og kroppsøvingslæraren
70-talsgymlæraren var ikkje god dersom nokon hadde lagt innebandykøllene på feil stad.
Foto: Maren Bø
Eg vil påstå at det som har forandra seg mest på lærarrommet sidan 1970-talet, utanom gardinene, er gymlæraren. Han har til og med fått nytt namn: kroppsøvingslærar.
70-talsgymlæraren hadde utdanning, men gjerne innan eit heilt anna felt, til dømes realfag. Uansett var han den mest sporty på lærarrommet. Han var nemleg tidlegare krinsmeiser, i spyd eller ei anna friidrettsgrein.
At han elska bukken, trur eg er ei overdriving, men viss sjansen baud seg, viste han gjerne 20 serve-ess på rad i volleyballøkta – det siste har eg sjølv vore vitne til, og det var på langt utpå 1990-talet.
Joggedressen matcha over- og underdel. Rundt halsen hang stoppeklokka, som i dag er sjølve symbolet på ein upedagogisk kroppsøvingstime.
Humøret var ikkje sprudlande, men heller biskt. Spesielt spissa det seg til når det var snakk om utstyr – medisinballen hadde fast plass av ein grunn. Ingen fekk heller tukle med, eller i, lærargarderoben. Til naud kunne jenter med mensen låne nøkkelen.
Kroppsøvingslæraren no er blid, oppteken av samarbeid og at alle skal med. Han har ikkje eit hjarte som brenn for trening, men for fysisk aktivitet. Gjennom utdanninga har kroppsøvingslæraren sjølv fått kjenne på kva aktivitet gjer med kroppen, og oppmuntrar difor jamt kollegaene og elevane til å komme seg ut.
Han rekk heller ikkje innom lærargarderoben, fordi han må motivere elevane til å dusje – i tillegg til å forklare curlinggenerasjonen at ein ikkje alltid kan vere kongen i kanonball.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg vil påstå at det som har forandra seg mest på lærarrommet sidan 1970-talet, utanom gardinene, er gymlæraren. Han har til og med fått nytt namn: kroppsøvingslærar.
70-talsgymlæraren hadde utdanning, men gjerne innan eit heilt anna felt, til dømes realfag. Uansett var han den mest sporty på lærarrommet. Han var nemleg tidlegare krinsmeiser, i spyd eller ei anna friidrettsgrein.
At han elska bukken, trur eg er ei overdriving, men viss sjansen baud seg, viste han gjerne 20 serve-ess på rad i volleyballøkta – det siste har eg sjølv vore vitne til, og det var på langt utpå 1990-talet.
Joggedressen matcha over- og underdel. Rundt halsen hang stoppeklokka, som i dag er sjølve symbolet på ein upedagogisk kroppsøvingstime.
Humøret var ikkje sprudlande, men heller biskt. Spesielt spissa det seg til når det var snakk om utstyr – medisinballen hadde fast plass av ein grunn. Ingen fekk heller tukle med, eller i, lærargarderoben. Til naud kunne jenter med mensen låne nøkkelen.
Kroppsøvingslæraren no er blid, oppteken av samarbeid og at alle skal med. Han har ikkje eit hjarte som brenn for trening, men for fysisk aktivitet. Gjennom utdanninga har kroppsøvingslæraren sjølv fått kjenne på kva aktivitet gjer med kroppen, og oppmuntrar difor jamt kollegaene og elevane til å komme seg ut.
Han rekk heller ikkje innom lærargarderoben, fordi han må motivere elevane til å dusje – i tillegg til å forklare curlinggenerasjonen at ein ikkje alltid kan vere kongen i kanonball.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
I Like to Sleep har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?