Fysisk aktiv i bygd og by
Byfolk går og syklar meir til jobb, men dei er ikkje nødvendigvis meir aktive enn bygdefolk.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Sport før og no
Sport før og no
Internasjonale studiar har lenge vist at dei som bur i byane, er meir fysisk aktive enn dei som bur på bygda. Ein nyare studie gjord av Noregs miljø- og biovitskaplege universitet viser at skilnaden ikkje er stor, faktisk er bygdefolket litt meir aktive enn byfolket.
Til forskjell frå tidlegare studiar hadde dei i den sistnemnde rekna jobbreiser og fritidsaktivitetar som ein heilskap. Resultat var at folk i byen rørte seg mest i det daglege, dei sykla og gjekk meir til jobb. Bygdefolket køyrde bil til jobb, men trena meir utanom.
Frå ekte forsking til eit personleg observasjonsstudium av underteikna, på bygda: Eg har nemleg vindauge mot ein veg og ein turveg. Hovudfunnet her er at nokre menneske aldri går eller syklar. Det kan verke som det berre ikkje er deira stil. Dei eig ikkje sykkel og køyrer heller 200 meter til butikken. Sjølv om det godt kan vere at mennene, for det er gjerne menn, trenar om ettermiddagen, syner dei seg ikkje gåande eller syklande på vegen.
Bønder spelar ikkje tennis. Dei går ikkje på tur heller.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Funnet mitt blir stadfesta, eg blir nemleg fortald at ein sambygding fyrst kunne gå på tur etter at han flytta til byen. Der vart han anonym. Det kunne altså gjere noko med imaget hans å bli sett gåande. I same samtale blir eg også fortald at det var endå verre før. Å gå tur berre for å gå tur vart ikkje sett på som normalt. Ein kunne bli teken for ein som ikkje hadde noko meir fornuftig å gjere.
Og jogging var faktisk hakket verre enn å gå. Lenge gjekk det gjetord om familien nord på øya som var dei fyrste til å kjøpe seg joggedressar.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Internasjonale studiar har lenge vist at dei som bur i byane, er meir fysisk aktive enn dei som bur på bygda. Ein nyare studie gjord av Noregs miljø- og biovitskaplege universitet viser at skilnaden ikkje er stor, faktisk er bygdefolket litt meir aktive enn byfolket.
Til forskjell frå tidlegare studiar hadde dei i den sistnemnde rekna jobbreiser og fritidsaktivitetar som ein heilskap. Resultat var at folk i byen rørte seg mest i det daglege, dei sykla og gjekk meir til jobb. Bygdefolket køyrde bil til jobb, men trena meir utanom.
Frå ekte forsking til eit personleg observasjonsstudium av underteikna, på bygda: Eg har nemleg vindauge mot ein veg og ein turveg. Hovudfunnet her er at nokre menneske aldri går eller syklar. Det kan verke som det berre ikkje er deira stil. Dei eig ikkje sykkel og køyrer heller 200 meter til butikken. Sjølv om det godt kan vere at mennene, for det er gjerne menn, trenar om ettermiddagen, syner dei seg ikkje gåande eller syklande på vegen.
Bønder spelar ikkje tennis. Dei går ikkje på tur heller.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Funnet mitt blir stadfesta, eg blir nemleg fortald at ein sambygding fyrst kunne gå på tur etter at han flytta til byen. Der vart han anonym. Det kunne altså gjere noko med imaget hans å bli sett gåande. I same samtale blir eg også fortald at det var endå verre før. Å gå tur berre for å gå tur vart ikkje sett på som normalt. Ein kunne bli teken for ein som ikkje hadde noko meir fornuftig å gjere.
Og jogging var faktisk hakket verre enn å gå. Lenge gjekk det gjetord om familien nord på øya som var dei fyrste til å kjøpe seg joggedressar.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.
Foto: Per Anders Todal
Fiskar er fiskar verst
Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.
Mannsutvalet saman med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under overrekkinga av rapporten.
Foto: Ole Berg-Rusten
Vil avlive likestillingsmytar
Forskar Mari Teigen ønskjer seg ein kjønnsdebatt bygd på kunnskap.
Statsministeren i Storbritannia, Rishi Sunak, har varsla at dei fyrste flya mot Rwanda skal vere i lufta løpet av ti til tolv veker.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB
Vil nytte Rwanda
som asylskremsel
Den som prøver å ta seg til Storbritannia med båt over Den engelske kanalen for å søkje asyl, risikerer i framtida å verte sett på eit fly til Rwanda utan høve til å returnere.