Få sjå det om igjen, då
Den fyrste sportsreprisen var Rollie Stichwehs (nr. 16) touchdown, vist etter kampen i 1963.
Foto: / AP / NTB
Spor før og no
Spor før og no
Bestemor mi jubla når målet kom i reprise òg. Ho trudde dei scora på ny. Om det var fordi ho stamma frå før reprisens tid, eller om ho berre var litt tullerusk, veit eg ikkje.
Fyrste gong NRK brukte straksreprise i sportssendingane, var under OL i Tokyo i 1964. Straksreprise vil seie at enkelthendingar vert viste på ny undervegs i sendinga. Før dette hadde amerikanarane prøvd seg fram med hell og uhell. Fyrst med ein videomaskin som vog eit halvt tonn, klarte dei å vise ein touchdown i Army fotball om igjen. Avspelinga skjedde etter at kampen var ferdig, og kommentatoren måtte opplyse at laget ikkje scora på ny.
Sport på TV har alltid har vore populært, men reprisen auka sjåartalet endå meir. Det vart enklare å få med seg dei store hendingane, og ikkje minst kunne ein analysere på eit heilt anna nivå. Gleda må ha vore stor for ein hopptrenar som for fyrste gong kunne studere eit hopp i sakte film. Det same for fotballag som kunne lære formasjonar og taktikk i ro og mak, i staden for å tippe seg fram på små svartkvittskjermar i full fart. Med gjenspelingar, og ikkje minst no med VAR, er det også enklare å gjennomskode dei som juksar.
Men det finst òg døme på at det kan bikke over med reprisar. Ingenting er meir irriterande enn når produsenten spelar om att uviktige hendingar medan det samstundes skjer viktigare ting i sjølve kampen.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Bestemor mi jubla når målet kom i reprise òg. Ho trudde dei scora på ny. Om det var fordi ho stamma frå før reprisens tid, eller om ho berre var litt tullerusk, veit eg ikkje.
Fyrste gong NRK brukte straksreprise i sportssendingane, var under OL i Tokyo i 1964. Straksreprise vil seie at enkelthendingar vert viste på ny undervegs i sendinga. Før dette hadde amerikanarane prøvd seg fram med hell og uhell. Fyrst med ein videomaskin som vog eit halvt tonn, klarte dei å vise ein touchdown i Army fotball om igjen. Avspelinga skjedde etter at kampen var ferdig, og kommentatoren måtte opplyse at laget ikkje scora på ny.
Sport på TV har alltid har vore populært, men reprisen auka sjåartalet endå meir. Det vart enklare å få med seg dei store hendingane, og ikkje minst kunne ein analysere på eit heilt anna nivå. Gleda må ha vore stor for ein hopptrenar som for fyrste gong kunne studere eit hopp i sakte film. Det same for fotballag som kunne lære formasjonar og taktikk i ro og mak, i staden for å tippe seg fram på små svartkvittskjermar i full fart. Med gjenspelingar, og ikkje minst no med VAR, er det også enklare å gjennomskode dei som juksar.
Men det finst òg døme på at det kan bikke over med reprisar. Ingenting er meir irriterande enn når produsenten spelar om att uviktige hendingar medan det samstundes skjer viktigare ting i sjølve kampen.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.