JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SjakkFeature

Magnus Carlsen dikterer spelet

Magnus Carlsen spelar strålande i Sjamkir, turneringa han alltid vinn.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Carlsen har vore med i denne turneringa tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Carlsen har vore med i denne turneringa tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Foto: Shamkir Chess

Carlsen har vore med i denne turneringa tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Carlsen har vore med i denne turneringa tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Foto: Shamkir Chess

6166
20190405

Shamkir Chess (Gashimov Memorial), 31. mars–9. april 2019

10 spelarar (alle mot alle)

1. runde: Radzjabov – Carlsen O–O

2. runde: Carlsen – Anand 1–0

3. runde: Navara – Carlsen 0–1

4. runde: Topalov – Carlsen O–O

Stillinga etter fire av ni rundar:

1 Carlsen, Noreg 3

2 Ding Liren, Kina 2,5

Karjakin, Russland 2,5

4 Radzjabov, Aserbajdsjan 2

Topalov, Bulgaria 2

Anand, India 2

7 Giri, Nederland 1,5

Grisjtsjuk, Russland 1,5

Navara, Tsjekkia 1,5

Mamedjarov, Aserbajdsjan 1,5

6166
20190405

Shamkir Chess (Gashimov Memorial), 31. mars–9. april 2019

10 spelarar (alle mot alle)

1. runde: Radzjabov – Carlsen O–O

2. runde: Carlsen – Anand 1–0

3. runde: Navara – Carlsen 0–1

4. runde: Topalov – Carlsen O–O

Stillinga etter fire av ni rundar:

1 Carlsen, Noreg 3

2 Ding Liren, Kina 2,5

Karjakin, Russland 2,5

4 Radzjabov, Aserbajdsjan 2

Topalov, Bulgaria 2

Anand, India 2

7 Giri, Nederland 1,5

Grisjtsjuk, Russland 1,5

Navara, Tsjekkia 1,5

Mamedjarov, Aserbajdsjan 1,5

Det er noko mystisk med det muslimske oljelandet Aserbajdsjan, sjakknasjonen der jødisk-armenske Garri Kasparov voks opp og som han flykta frå i all hast i 1990. Pengesterke Aserbajdsjan, storebror i Kaukasia, har 10 millionar innbyggjarar – dobbelt så mange som den fattige kulturnasjonen Georgia og meir enn tre gonger så mange som lutfattige vesle Armenia, ein av dei eldste kristne sivilisasjonane. Eg las dei fascinerande reiseskildringane til Erika Fatland (til dømes Grensen frå 2017), men då ho kom til Aserbajdsjan, skjedde det ikkje noko særleg av interesse. Det var i seg sjølv fascinerande.

Eg sa til ein kamerat frå Aserbajdsjan at eg ville dra til landet og sjå barndomsheimen til Kasparov. «Jeg vet ikke om det er noe særlig – for å være ærlig», svara han på bokmål. På nettet fann eg ein video frå ein sjakkturist på jakt etter minne om den armenske oppvoksteren til Kasparov i Baku – og det var ikkje noko særleg, for å vera ærleg (aserbajdsjanarar og armenarar hatar jo kvarandre). Men så er det Magnus Carlsen, då – han elskar jo dette landet. «Her er det lett å konsentrera seg om sjakken», seier Carlsen. «Når skal du gifta deg?» spurde aserbajdsjanarane på den fyrste pressekonferansen. «For tida er eg gift med sjakken», svara Carlsen.

Den nye superturneringa deira blir spela for sjette året på rad, ikkje i hovudstaden Baku ved Kaspihavet, men i innlandsbyen Sjamkir – i det moderne Aliev-senteret som diktatorsonen Ilham Aliev har reist til minne om diktatorfaren Gejdar Aliev. Carlsen har vore med tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Alltid remis

Aserbajdsjanaren Tejmur Radzjabov (32) er ufri på heimebane. Han spelar heilt utan vilje til å ta risiko og har ikkje vunne eit parti i Sjamkir sidan 2014, då han slo Carlsen. Aserbajdsjanaren er ein farleg motstandar mot nett Carlsen av di verdsmeisteren freistar vinna, gjerne òg med svart. Slik var partiet deira i fyrste runde typisk: Carlsen spela offensivt med svart, tok litt for store sjansar og fekk nokre vanskar som han til slutt løyste til remis. «I den beste tradisjonen frå det sovjetiske byråkratiet skapte eg problem for meg sjølv som eg deretter løyste med kløkt», sa den russiske stormeisteren Peter Svidler ein gong. Dette har Carlsen vore gjennom mange gonger før.

To gigantar

Så var det kvit i andre runde mot Vishy Anand (49), den indiske heidersmannen som det norske sjakkpublikummet kjenner frå to VM-kampar. Carlsen fekk ikkje noko ut av opninga, men som så ofte før hadde han høgst presisjonsnivå i sluttspelet. Anand gjorde eit par upresise trekk som vart straffa effektivt av Carlsen.

Carlsen–Anand, runde 2. Sluttstillinga.

Den fyrste dagen var live-kommentarane for det internasjonale publikummet over Internett berre på aserbajdsjansk. Det var fascinerande, men litt einsformig etter fem-seks timar. Til å kommentera partiet mot Anand hadde arrangøren fått tak i ein russisk- og engelsktalande stormeister, Arkadij Najditsj. Han spekulerte i om stillinga i diagrammet kunne vera remis … men så gav Anand opp.

På pressekonferansen forklåra Carlsen kvifor: Kvit går med kongen mot b2, deretter vidare til c5. Kvit vinn d-bonden og spelar så g4. Kvit får seinare ein fribonde på h6 som svart må stogga med kongen på h7. Til slutt spelar kvit bonden til e5 og går med kongen attende til f5. Etter ei såkalla triangulering med kongen mellom g5–f4–f5 kjem svart i trekktvang, og kvit kan spela kongen til f6 og vinna f7-bonden.

Eg skjønar jo at lesaren ikkje skjønar kva eg pratar om her, men for å setja eit tal på dette: Den skjematiske sigersplanen til Carlsen i diagramstillinga er på over 20 trekk for kvit (og 20 trekk for svart). Dei fyrste 14–15 trekka er ikkje så mystiske, men den siste trianguleringa med kongen er imponerande. Særleg når spelarane skjønar finessane meir enn 20 trekk i forkant.

Gull i Tsjeljabinsk

Eg kjende for nokre år sidan ein russisk geolog som ville jakta på gull i Uralfjella. Carlsen har no funne ei gullåre i siciliansk opning som vert kalla Tsjeljabinsk-varianten etter ei oppdaging på 1970-talet av ei gruppe russiske stormeistrar frå byen ved Ural. Varianten sytte for at Carlsen forsvara VM-tittelen mot Fabiano Caruana i haust, og verdsmeisteren har enno ikkje tapt med han som svart. Det aller beste med strategien frå Tsjeljabinsk er at svart òg får gode sjansar til dynamisk spel – det er ikkje berre eit remisvåpen.

Carlsen med svart i 3. runde spela ut den sympatiske tsjekkaren David Navara (34) i det dynamiske midtspelet etter ei vellukka opning. (Her er «sympatisk» ikkje ein journalistklisjé, men eit heilt presist ordval: reknemaskinen Navara er sjakkens fyrst Mysjkin, det gode mennesket i Idioten av Dostojevskij.) I slutt­spelet fann Carlsen ein smal veg til siger. Varianten er altfor komp­lisert for oss, men vi kan ta med det siste poenget:

Navara–Carlsen, runde 3.

Her slo Carlsen lauparen med tårnet. Poenget er at svart kjem fyrst ned med bonden – og når den svarte bonden vert dronning, vil den kvite kongen stå i sjakk på d5. Difor maktar ikkje kvit å få bonden sin ned til dronning. Navara reiste seg frå stolen og bukka og takka meisteren for leksjonen.

Etter denne perfekte starten på turneringa var det heilt OK for Carlsen å spela remis med svart mot veteranen Veselin Topalov (44) i 4. runde. Bulgararen, som spela VM-kamp mot Anand i 2010, ville ikkje kjempa mot ein verdsmeister i si beste form og gjorde alt for å styra partiet til ein snøgg remis.

Atle Grønn

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det er noko mystisk med det muslimske oljelandet Aserbajdsjan, sjakknasjonen der jødisk-armenske Garri Kasparov voks opp og som han flykta frå i all hast i 1990. Pengesterke Aserbajdsjan, storebror i Kaukasia, har 10 millionar innbyggjarar – dobbelt så mange som den fattige kulturnasjonen Georgia og meir enn tre gonger så mange som lutfattige vesle Armenia, ein av dei eldste kristne sivilisasjonane. Eg las dei fascinerande reiseskildringane til Erika Fatland (til dømes Grensen frå 2017), men då ho kom til Aserbajdsjan, skjedde det ikkje noko særleg av interesse. Det var i seg sjølv fascinerande.

Eg sa til ein kamerat frå Aserbajdsjan at eg ville dra til landet og sjå barndomsheimen til Kasparov. «Jeg vet ikke om det er noe særlig – for å være ærlig», svara han på bokmål. På nettet fann eg ein video frå ein sjakkturist på jakt etter minne om den armenske oppvoksteren til Kasparov i Baku – og det var ikkje noko særleg, for å vera ærleg (aserbajdsjanarar og armenarar hatar jo kvarandre). Men så er det Magnus Carlsen, då – han elskar jo dette landet. «Her er det lett å konsentrera seg om sjakken», seier Carlsen. «Når skal du gifta deg?» spurde aserbajdsjanarane på den fyrste pressekonferansen. «For tida er eg gift med sjakken», svara Carlsen.

Den nye superturneringa deira blir spela for sjette året på rad, ikkje i hovudstaden Baku ved Kaspihavet, men i innlandsbyen Sjamkir – i det moderne Aliev-senteret som diktatorsonen Ilham Aliev har reist til minne om diktatorfaren Gejdar Aliev. Carlsen har vore med tre gonger tidlegare – i 2014, 2015 og 2018 – og har vunne kvar gong.

Alltid remis

Aserbajdsjanaren Tejmur Radzjabov (32) er ufri på heimebane. Han spelar heilt utan vilje til å ta risiko og har ikkje vunne eit parti i Sjamkir sidan 2014, då han slo Carlsen. Aserbajdsjanaren er ein farleg motstandar mot nett Carlsen av di verdsmeisteren freistar vinna, gjerne òg med svart. Slik var partiet deira i fyrste runde typisk: Carlsen spela offensivt med svart, tok litt for store sjansar og fekk nokre vanskar som han til slutt løyste til remis. «I den beste tradisjonen frå det sovjetiske byråkratiet skapte eg problem for meg sjølv som eg deretter løyste med kløkt», sa den russiske stormeisteren Peter Svidler ein gong. Dette har Carlsen vore gjennom mange gonger før.

To gigantar

Så var det kvit i andre runde mot Vishy Anand (49), den indiske heidersmannen som det norske sjakkpublikummet kjenner frå to VM-kampar. Carlsen fekk ikkje noko ut av opninga, men som så ofte før hadde han høgst presisjonsnivå i sluttspelet. Anand gjorde eit par upresise trekk som vart straffa effektivt av Carlsen.

Carlsen–Anand, runde 2. Sluttstillinga.

Den fyrste dagen var live-kommentarane for det internasjonale publikummet over Internett berre på aserbajdsjansk. Det var fascinerande, men litt einsformig etter fem-seks timar. Til å kommentera partiet mot Anand hadde arrangøren fått tak i ein russisk- og engelsktalande stormeister, Arkadij Najditsj. Han spekulerte i om stillinga i diagrammet kunne vera remis … men så gav Anand opp.

På pressekonferansen forklåra Carlsen kvifor: Kvit går med kongen mot b2, deretter vidare til c5. Kvit vinn d-bonden og spelar så g4. Kvit får seinare ein fribonde på h6 som svart må stogga med kongen på h7. Til slutt spelar kvit bonden til e5 og går med kongen attende til f5. Etter ei såkalla triangulering med kongen mellom g5–f4–f5 kjem svart i trekktvang, og kvit kan spela kongen til f6 og vinna f7-bonden.

Eg skjønar jo at lesaren ikkje skjønar kva eg pratar om her, men for å setja eit tal på dette: Den skjematiske sigersplanen til Carlsen i diagramstillinga er på over 20 trekk for kvit (og 20 trekk for svart). Dei fyrste 14–15 trekka er ikkje så mystiske, men den siste trianguleringa med kongen er imponerande. Særleg når spelarane skjønar finessane meir enn 20 trekk i forkant.

Gull i Tsjeljabinsk

Eg kjende for nokre år sidan ein russisk geolog som ville jakta på gull i Uralfjella. Carlsen har no funne ei gullåre i siciliansk opning som vert kalla Tsjeljabinsk-varianten etter ei oppdaging på 1970-talet av ei gruppe russiske stormeistrar frå byen ved Ural. Varianten sytte for at Carlsen forsvara VM-tittelen mot Fabiano Caruana i haust, og verdsmeisteren har enno ikkje tapt med han som svart. Det aller beste med strategien frå Tsjeljabinsk er at svart òg får gode sjansar til dynamisk spel – det er ikkje berre eit remisvåpen.

Carlsen med svart i 3. runde spela ut den sympatiske tsjekkaren David Navara (34) i det dynamiske midtspelet etter ei vellukka opning. (Her er «sympatisk» ikkje ein journalistklisjé, men eit heilt presist ordval: reknemaskinen Navara er sjakkens fyrst Mysjkin, det gode mennesket i Idioten av Dostojevskij.) I slutt­spelet fann Carlsen ein smal veg til siger. Varianten er altfor komp­lisert for oss, men vi kan ta med det siste poenget:

Navara–Carlsen, runde 3.

Her slo Carlsen lauparen med tårnet. Poenget er at svart kjem fyrst ned med bonden – og når den svarte bonden vert dronning, vil den kvite kongen stå i sjakk på d5. Difor maktar ikkje kvit å få bonden sin ned til dronning. Navara reiste seg frå stolen og bukka og takka meisteren for leksjonen.

Etter denne perfekte starten på turneringa var det heilt OK for Carlsen å spela remis med svart mot veteranen Veselin Topalov (44) i 4. runde. Bulgararen, som spela VM-kamp mot Anand i 2010, ville ikkje kjempa mot ein verdsmeister i si beste form og gjorde alt for å styra partiet til ein snøgg remis.

Atle Grønn

Trianguleringa med kongen er impo­nerande. Særleg når spelarane skjønar finessane meir enn 20 trekk i forkant.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis