SONGTEKSTEN Don Martin: Nilsen

Frå albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» (2013)

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer

Boka om Oslo er fortellinga om to byer

som om historia til hovedstaden var Charles Dickens

Hvis du lurer på hvem jeg repper, det er klart hvilken

Jeg fra Oslo Øst, det har du kanskje skjønt

Det er mitt univers, passet er oransje og grønt

Grønlandsleiret er hovedgata i byen min

Jeg er en Groruddøl som nettopp flytta lengre inn

Vi leker ikke Queensbridge, eller South Bronx

Men vi har mer enn et par apekatter iblant oss

Selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka

Grønland blir gentrifisert som Grünerløkka

Og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut

Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen

Rudolf, Lillebjørn, Joachim ­– velg hvilken

Så kan du høre byen puste inn

Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard

Gamlebyen, Grorud, Aker, Alna

Og de hører på meg overalt

Holmlia til Haugenstua, hele byen kant til kant

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen

Så la meg sende ut en hilsen

Du finner meg på linje 2 mot Ellingsrud

Går av på Furuset Senter hvor gutta henger ut

Jeg er med folk som alltid gjør noe, har noe tull på færde

Møt meg på Tøyenbadet sommernatt med hull i gjerdet

Det er sjelden noe er lengre vekk enn telefon

Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen

Av alle storbyer i verden er nok Oslo minst

Det er her jeg føler meg hjemme, det her er byen min

Gutta mine er fra overalt i hele sjappa

Fra gutt til mann på disse veiene, og nå blitt pappa

Oslo er blanda av alle typer folk som lever her

Og nettopp denne blandinga gjør byen min til det den er

Du finner meg i Torggata på nattestid

Jeg loker rundt i Gamlebyen i hatten min

Jeg fant prinsessa mi blant Haugenstuas blokker, vi’kke

flytte herfra selv om dem tilbyr meg halve kongerike

Så kan du høre byen puste inn

Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard

Sinsen, Disen, Kampen, Gransdalen

Og de hører på meg overalt

Mortensrud til Ammerud, hele byen kant til kant

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen

Så la meg sende ut en hilsen

To tusen og én natt over Oslo øst

Så mange stemmer som tilsammen blir til Oslos røst

Som om historia den ble fortalt av Scheherazade

Den er om kjeltringer, om heltemod og mer om mangt

Og alle veit hvor jeg har hjertet mitt

De sier ingen kjærlighet skjer helt smertefritt

De sier byen har et hjerte som er kaldt som is

At allting her kan skaffes for den rette pris

Hvem tenker på tiggerne her og deres bør?

De som snakker til seg sjøl i byen er fler enn før

At alt er perfekt her i byen har vel ingen sagt

Og det er klart at det kan blåse kaldt en vinternatt

Tøyen har vært Tøyen lik i hundre år

Det æ’kke snakk om farge men om fattigdom og levekår

Fra de ble sendt fra nr. 13 bort til nr. 19

har dette vært en by som deler seg omtrent på midten

Så kan du høre byen puste inn

Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard

Lompa, Barong, Beckers, Gamla

Og de hører på meg overalt

Ensjø til Ellingsrud, hele byen kant til kant

Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen

Så la meg sende ut en hilsen

Så kan du høre byen puste ut?

Her er en hilsen fra en Oslogutt

Kjelde: www.donmartin.no

HYBRIDANE Lars Lillo-Stenberg

«Hvis du setter deg på en kafé på østkanten er det umulig å høre at du er på østkanten, sånn som det var, slik Rolf Søder snakket, vårs og sånn. Men også den progressive østkanten er borte, som på Club 7, der Finn Kalvik fra Grorud møtte folk fra vestkanten, sånn som den ene broren min snakket i en periode, selv om han var helt vestkant, med lys stemme: Neeei, harr’u snakka med folka dine? Blir’e det no’ ut av den hytteturen eller? Ska’ vi ta med en spa’e eller? Og moren min var veldig sånn kjøss mæ i rævva. Skulle alltid være så barsk. På opptak av Ragnarok-konsertene i Holmenkollen i 1973 og 1974 snakker de langhåra unge med et sobert språk, og de var frikere. Men også i 1980-årene virker det som om de unge hadde finere uttale. Jeg merker det selv. Jeg snakker nok mer sånn nå enn jeg gjorde før. Det har vært mange hybrider, hele tiden, hele tida.»

OSLO-LYDSKRIFT, 1792 Jæy

«Adskillige har bifaldet dæn avhandling åm at skrive sproget æfter udtalen, åk åpmuntret mig, ved et aller andet skrift at jøre samme mere bekjænt. Dette er da årsagen, vorfør disse blade udgives, åk ikke får at vise nogen indbilt lærdåm, vis ringhed jæy bæst indser.»

Utdrag frå Kort Beskrivelse over Snarøen, en liten Gaard ved Christiania, gjeve ut i 1792, eit skrift av Christian Kølle. Året etter, på «Snar-Øen ved Kristiania», skreiv Kølle eit skrift med tittelen
Ær dæt Fårnuftigt at have Religion? Åk Vilken av så mange ær dæn Fornuftigste? Språkforskaren Didrik Arup Seip omtalte i 1916 Kølle som «vor første fonetiker, vor første egentlige sprogiakttager».

OSLO-LYDSKRIFT, 1893 Jei

«Inne på et stort, uhyggeli, bare halt møblert værelse i første étage uti Munkedamsvejen vandrer jei alene frem og tilbake på gulve, trist og tongt tilmode, og laver på den siste slut a min højsterets-tale, en personli henvendelse til retten. Jei får den ikke til som jei vil ha den, jei er i så altfor dårli humør, .»

Utdrag frå Syk kjærlihet, gjeve ut i 1893, ein roman av Hans Jæger.

OSLO-LYDSKRIFT, 1959 Jæ

Eliza Doolittle: «Jæ ha’kke gjort no’ gæli for det om jæ schnakka te den herremann’, vel? Jæ har rett tel å selle så mye blomster jæ vil – når jæ’kke driver no’n an’slags traffikk! Jæ er ei skikkelig jente, jæ! Ja, så pinadø’: jæ har aldri schnakka tel en herremann uten for å selle blomster te’n!»

Utdrag frå My Fair Lady av Alan Jay Lerner
i norsk attdikting ved André Bjerke, 1959.

OSLO-LYDSKRIFT, 2006 Jæi

når du en gang kåmer

neste såmer

skal jæi ater være hær

å vi skal synge gamle sanger åm igjen

når du en gang kåmer

neste såmer

skal vi ater drike vin

å vi skal snake samen

åm de same gamle ting

Utdrag frå «Neste såmr», gjeve ut i 2006, ein song av Ravi
(Ivar Christian Johansen), fritt etter deLillos.