JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Feature

Nær dauden

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Paul Soloway (1941–2007) under bridge-VM i Lille i Frankrike i 1998.

Paul Soloway (1941–2007) under bridge-VM i Lille i Frankrike i 1998.

Foto: Shireen Mohandes / Wikimedia Commons

Paul Soloway (1941–2007) under bridge-VM i Lille i Frankrike i 1998.

Paul Soloway (1941–2007) under bridge-VM i Lille i Frankrike i 1998.

Foto: Shireen Mohandes / Wikimedia Commons

1862
20240202
1862
20240202

Før jul vart den amerikanske haustmeisterskapen spela i Atlanta i Georgia. Soloway Knockout Teams, heiter den. Amerikanarane har tre slike store meisterskapar per år, som forutan å samle tusenvis av spelarar i det som unekteleg er verdas største bridgenasjon, dreg til seg ei rekkje stjerner frå heile verda, Noreg inkludert.

Denne gongen vart hovudtevlinga eit vonbrot for dei norske deltakarane. La oss difor ikkje dvele ved resultatlista, men heller sjå litt nærare på namnet Soloway. Når det gjeld Paul Soloways bridgekarriere, bør det straks nemnast at den ikkje ville ha vorte røyndom utan velgjerningane til ein illgjeten gangster.

Soloway, fødd i Los Angeles i 1941, var tre år gamal då familien ein dag vitja venen George Raft, ein skodespelar som ikkje berre spela gangster i ei rekkje filmar, men òg heldt seg med diverse gangsterar i omgangskrinsen. Til stades i same selskap som familien Soloway var jødiske Benjamin «Bugsy» Siegel – leigemordar, spritsmuglar i forbodstida og ei av eldsjelene bak utviklinga av hotell- og kasinogata The Strip i Las Vegas. Då vesle Paul Soloway ramla ut i symjebassenget og heldt på å drukne, var det nettopp Siegel som hoppa uti og berga han.

Soloway sleit i vaksen alder med dårleg hjarta, men fleire store operasjonar hindra han ikkje frå å vinne fem verdsmeisterskapar for USA og ein haug med amerikanske meisterskapar. Då han vann den prestisjetunge tevlinga Vanderbilt i Cincinnati i år 2000, måtte han kvar kveld dra til sjukehuset for å få intravenøs antibiotika. Under like gjæve Spingold i 2007 sat han i elektrisk rullestol, men siger vart det like fullt. Tre månader seinare var det slutt, og han vart kremert med ein kortstokk i handa.

Bugsy Siegel, derimot, vart skoten og drepen alt i 1944. Drapssaka er uløyst.

Erlend Skjetne

Erlend Skjetne er tidlegare juniorlandslagsspelar i bridge.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Før jul vart den amerikanske haustmeisterskapen spela i Atlanta i Georgia. Soloway Knockout Teams, heiter den. Amerikanarane har tre slike store meisterskapar per år, som forutan å samle tusenvis av spelarar i det som unekteleg er verdas største bridgenasjon, dreg til seg ei rekkje stjerner frå heile verda, Noreg inkludert.

Denne gongen vart hovudtevlinga eit vonbrot for dei norske deltakarane. La oss difor ikkje dvele ved resultatlista, men heller sjå litt nærare på namnet Soloway. Når det gjeld Paul Soloways bridgekarriere, bør det straks nemnast at den ikkje ville ha vorte røyndom utan velgjerningane til ein illgjeten gangster.

Soloway, fødd i Los Angeles i 1941, var tre år gamal då familien ein dag vitja venen George Raft, ein skodespelar som ikkje berre spela gangster i ei rekkje filmar, men òg heldt seg med diverse gangsterar i omgangskrinsen. Til stades i same selskap som familien Soloway var jødiske Benjamin «Bugsy» Siegel – leigemordar, spritsmuglar i forbodstida og ei av eldsjelene bak utviklinga av hotell- og kasinogata The Strip i Las Vegas. Då vesle Paul Soloway ramla ut i symjebassenget og heldt på å drukne, var det nettopp Siegel som hoppa uti og berga han.

Soloway sleit i vaksen alder med dårleg hjarta, men fleire store operasjonar hindra han ikkje frå å vinne fem verdsmeisterskapar for USA og ein haug med amerikanske meisterskapar. Då han vann den prestisjetunge tevlinga Vanderbilt i Cincinnati i år 2000, måtte han kvar kveld dra til sjukehuset for å få intravenøs antibiotika. Under like gjæve Spingold i 2007 sat han i elektrisk rullestol, men siger vart det like fullt. Tre månader seinare var det slutt, og han vart kremert med ein kortstokk i handa.

Bugsy Siegel, derimot, vart skoten og drepen alt i 1944. Drapssaka er uløyst.

Erlend Skjetne

Erlend Skjetne er tidlegare juniorlandslagsspelar i bridge.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Det vart meir enn 300 bryllaup mellom islandske kvinner og allierte soldatar og offiserar.

Foto: National Archives, Maryland

Samfunn

Den uheldige sida av «ein velsigna invasjon»

REYKJAVÍK: På Island vart det registrert meir enn 800 kvinner som hadde kontakt med engelske eller amerikanske militære under krigen. Det var kontroversielt, og mange av kvinnene vart straffa på ulikt vis.

Ottar Fyllingsnes
Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Kjersti Halvorsen er psykolog og forfattar.

Foto: Lina Hindrum

BokMeldingar
Ingvild Bræin

Fadesar og fasadar

Roboten blir til mens vi ror.

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek  Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned (jf. opprykk, nedrykk), skriv Kristin Fridtun. Her tek Ranheims Mads Reginiussen til tårene etter nedrykk i eliteseriekampen i fotball mellom Rosenborg og Ranheim på Lerkendal Stadion (3-2).

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

I rykk og napp

Det er naturleg å rykkja til når ein skjønar at laget ein spelar eller heiar på, rykkjer ned.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis