Þorrablót!
Islandsk tradisjonskost, ovanfrå og ned: tørka sauekjøt, lammetestiklar, leverpølse, blodpølse, surhai og smalahovud. Til høgre rugbrød og flatbrød.
Foto: The blanz / Wikimedia Commons
Islandsk rugbrød
Sidan det er sparsamt med varme kjelder her heime, har den dyktige matbloggaren Maj-Britt Aagaard tilpassa oppskrifta for norske tilhøve, og du finn ho på bloggen Spiselandslaget.com. Brødet er perfekt til sild og ost, eigentleg det aller meste. Skal steikast i gryte ved 100 grader – i tolv timar (!)
Islendingane liker også pølser som gatemat. Med høyrer brød, fersk lauk, stekt lauk, ketsjup og remulade. Så prøv gjerne ei pølse med alt, det er berre å seie: «Ein með öllu!»
Islandsk rugbrød
Sidan det er sparsamt med varme kjelder her heime, har den dyktige matbloggaren Maj-Britt Aagaard tilpassa oppskrifta for norske tilhøve, og du finn ho på bloggen Spiselandslaget.com. Brødet er perfekt til sild og ost, eigentleg det aller meste. Skal steikast i gryte ved 100 grader – i tolv timar (!)
Islendingane liker også pølser som gatemat. Med høyrer brød, fersk lauk, stekt lauk, ketsjup og remulade. Så prøv gjerne ei pølse med alt, det er berre å seie: «Ein með öllu!»
Min fyrste tur til Island var eit helvete. Det er metaforisk meint, for målet med ekspedisjonen var å gjere opptak til ein TV-pilot med helvete som tema.
Vi sprang rundt i det ganske spesielle lavalandskapet medan det rauk kraftig rundt øyra på oss, men Hinmannen var ikkje å sjå – han bur nok ein annan stad. Eg tippar USA.
Ein kveld banka vi på døra til den store kitschmalaren Odd Nerdrum, som like godt hadde kjøpt det gamle biblioteket i hovudstaden og flytta inn der med sin familie 2.0, og mi dåverande kone løfta straks den to meter høge Nerdrum opp og bar han rundt i kjøkkenet.
Meisteren tok det med godt humør, og når Öde og dei andre kjortelkledde små kjerubane var i seng, kom det brennevin på bordet, og vi fekk omvising i atelieret. Det vart ei sein natt, der vi blei grundig opplærte i heile det filosofiske grunnlaget rundt kitsch kontra kunst. Vi hugsar i alle fall brotstykke av det.
Starten på neste islandsbesøk baud på nokre overraskingar. Eg var på ein konferanse for kunstnarorganisasjonar, og då drosja nærma seg Reykjavik, var det sett opp sperringar over alt. Det var godt vi hadde ein islandsk kjentmann bak rattet, for det viste seg at dette var den store joggedagen. Absolutt heile landet var på beina, og bilkøyring var strengt regulert, så sjåføren måtte forhandle oss gjennom ei rekke kontrollpostar. Overalt var det springande og prustande menneske, i absolutt alle aldrar og vektklasser.
Om kvelden samla alle seg til utandørs konsert midt i byen, med dei store islandske stjernene på scena, dessverre unntatt Björk. Dagen etter blei vi inviterte til regjeringas drustelege representasjonsbustad, der vi blei traktert med mengder av både vått og tørt, medan kulturministeren i landet spelte eigenkomponerte verk på flygelet. For eit gjennomført fantastisk folkeferd.
Den tradisjonelle maten på Island er både eventyrleg velsmakande og hoiande fælsleg. Eg trur dei har litt moro av å skremme tilreisande med dei mest barbariske rettane, som sur hai og gjæra skatevenge. Det er liksom pensum for utlendingar å smake på djevelskapen, og eg lovar deg ei traumatiserande oppleving viss du lèt deg lure.
Eg forstår det slik at ammoniakk er framtidas drivstoff i skipsindustrien, men eg trur nok ikkje smaken og dufta vil vinne tilhengarar på det kulinariske området. For det er ammoniakk det luktar. Korleis lagar ein skatevenge? Jo, du stappar han i ein plastpose og legg han bak døra eit par vekers tid, i romtemperatur. Det er det heile, og det er dagens fyrste oppskrift. Eg tilrår ho ikkje.
Skal skatevenga kokast, er det gjerne mannen i huset som står for det, ofte i garasjen eller på verandaen. Når jobben er gjort, må mannen rett i dusjen og kleda i vaskemaskina, og deretter må han sove på sofaen den natta.
Islendingane har frå midten av januar det årlege þorrablot, der det vankar svið (smalahove), súrsaðir hrútspungar (fermenterte lammetestiklar), og hákarl (surhai).
Men ikkje lat deg affisere av alt det aparte og eksotiske. Island byr òg på velsmakande mat i den meir normale sjangeren. Lammekjøtet deira er sjølvsagt eventyrleg, lamma beitar i høgfjellet og får ein delikat smak.
Torsken er det òg klasse over, og gjerne den salta torsken, som ofte blir servert saman med den innfule skatevenga.
Då eg feira þorrablót med ei stor gruppe eksilislendingar i eit velhus i Oslo, fekk eg vite at dei så absolutt ikkje er nøgde med torsken dei får her i landet. Å nei! Dei må ha han tilsend frå Island. Og han er verkeleg fantastisk.
Rugbrødet deira er òg heilt eksepsjonelt godt, og det blei tradisjonelt bakt i kasser som vart gravne ned i nærleiken av varme kjelder. Det er herleg til plokkfiskur, ein rett som òg er ein favoritt her i huset: Kokt kvit fisk (gjerne restar) og kokte poteter blir reinsa og plukka i biter. Røykt fisk, som kolje, er framifrå. Ein heil hakka lauk skal mjuknast i smør og tilsetjast mjøl og mjølk til ein kvit saus. Tilset fisken, potetene og ringar av purre, og lat det putre til purren er mør. Det er berekraftig og freistande mat, og barna elskar det.
Dagfinn Nordbø
Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Min fyrste tur til Island var eit helvete. Det er metaforisk meint, for målet med ekspedisjonen var å gjere opptak til ein TV-pilot med helvete som tema.
Vi sprang rundt i det ganske spesielle lavalandskapet medan det rauk kraftig rundt øyra på oss, men Hinmannen var ikkje å sjå – han bur nok ein annan stad. Eg tippar USA.
Ein kveld banka vi på døra til den store kitschmalaren Odd Nerdrum, som like godt hadde kjøpt det gamle biblioteket i hovudstaden og flytta inn der med sin familie 2.0, og mi dåverande kone løfta straks den to meter høge Nerdrum opp og bar han rundt i kjøkkenet.
Meisteren tok det med godt humør, og når Öde og dei andre kjortelkledde små kjerubane var i seng, kom det brennevin på bordet, og vi fekk omvising i atelieret. Det vart ei sein natt, der vi blei grundig opplærte i heile det filosofiske grunnlaget rundt kitsch kontra kunst. Vi hugsar i alle fall brotstykke av det.
Starten på neste islandsbesøk baud på nokre overraskingar. Eg var på ein konferanse for kunstnarorganisasjonar, og då drosja nærma seg Reykjavik, var det sett opp sperringar over alt. Det var godt vi hadde ein islandsk kjentmann bak rattet, for det viste seg at dette var den store joggedagen. Absolutt heile landet var på beina, og bilkøyring var strengt regulert, så sjåføren måtte forhandle oss gjennom ei rekke kontrollpostar. Overalt var det springande og prustande menneske, i absolutt alle aldrar og vektklasser.
Om kvelden samla alle seg til utandørs konsert midt i byen, med dei store islandske stjernene på scena, dessverre unntatt Björk. Dagen etter blei vi inviterte til regjeringas drustelege representasjonsbustad, der vi blei traktert med mengder av både vått og tørt, medan kulturministeren i landet spelte eigenkomponerte verk på flygelet. For eit gjennomført fantastisk folkeferd.
Den tradisjonelle maten på Island er både eventyrleg velsmakande og hoiande fælsleg. Eg trur dei har litt moro av å skremme tilreisande med dei mest barbariske rettane, som sur hai og gjæra skatevenge. Det er liksom pensum for utlendingar å smake på djevelskapen, og eg lovar deg ei traumatiserande oppleving viss du lèt deg lure.
Eg forstår det slik at ammoniakk er framtidas drivstoff i skipsindustrien, men eg trur nok ikkje smaken og dufta vil vinne tilhengarar på det kulinariske området. For det er ammoniakk det luktar. Korleis lagar ein skatevenge? Jo, du stappar han i ein plastpose og legg han bak døra eit par vekers tid, i romtemperatur. Det er det heile, og det er dagens fyrste oppskrift. Eg tilrår ho ikkje.
Skal skatevenga kokast, er det gjerne mannen i huset som står for det, ofte i garasjen eller på verandaen. Når jobben er gjort, må mannen rett i dusjen og kleda i vaskemaskina, og deretter må han sove på sofaen den natta.
Islendingane har frå midten av januar det årlege þorrablot, der det vankar svið (smalahove), súrsaðir hrútspungar (fermenterte lammetestiklar), og hákarl (surhai).
Men ikkje lat deg affisere av alt det aparte og eksotiske. Island byr òg på velsmakande mat i den meir normale sjangeren. Lammekjøtet deira er sjølvsagt eventyrleg, lamma beitar i høgfjellet og får ein delikat smak.
Torsken er det òg klasse over, og gjerne den salta torsken, som ofte blir servert saman med den innfule skatevenga.
Då eg feira þorrablót med ei stor gruppe eksilislendingar i eit velhus i Oslo, fekk eg vite at dei så absolutt ikkje er nøgde med torsken dei får her i landet. Å nei! Dei må ha han tilsend frå Island. Og han er verkeleg fantastisk.
Rugbrødet deira er òg heilt eksepsjonelt godt, og det blei tradisjonelt bakt i kasser som vart gravne ned i nærleiken av varme kjelder. Det er herleg til plokkfiskur, ein rett som òg er ein favoritt her i huset: Kokt kvit fisk (gjerne restar) og kokte poteter blir reinsa og plukka i biter. Røykt fisk, som kolje, er framifrå. Ein heil hakka lauk skal mjuknast i smør og tilsetjast mjøl og mjølk til ein kvit saus. Tilset fisken, potetene og ringar av purre, og lat det putre til purren er mør. Det er berekraftig og freistande mat, og barna elskar det.
Dagfinn Nordbø
Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.