Milde bønner
Ertesuppe kokt på svineknoke er ei kulinarisk velsigning.
Svartaugebønner blir iblant kalla kubønner og har ein mild nøtteaktig smak. Her finn du gode protein i lange banar.
Foto: Dagfinn Nordbø
Det var ikkje tvil i mi sjel. Der, midt i glaninga, låg ein drusteleg, røykt skinkeknoke frå Voss og lokka. Eg kunne ikkje styre meg. Eg måtte ha han.
Det er lite som slår bøkerøykt svinekjøt av god kvalitet, og dette gilde eksemplaret var også kutta, slik at det var ein lett jobb å skjere det heilt gjennom og få lett handterlege stykke i kokeprosessen.
Men korleis skulle eg lage vedunderet? Ertesuppe kokt på svineknoke er ei kulinarisk velsigning og noko eg lærte meg å elske i vaksen alder, om ikkje særleg trendy no for tida. Men så tenkte eg at dette er høvet til å lære meir om andre belgfrukter.
I kjedebutikkane finn du stort sett berre ihelkokte bønner på boks, som på ingen måte kan konkurrere smaksmessig med dei jomfruelege. Så eg gjekk i ei asiatisk sjappe som verkeleg byr på eit stort og spanande utval, og dermed blei det svartaugebønner og ei oppskrift inspirert av det amerikanske sørstatskjøkenet.
Desse bønnene stammar frå Vest-Afrika, der dei har vore ei stødig matkjelde i mange tusen år. Og det gir jo meining at desse bønnene også er populære i sørstatane, som hadde og har ei stor befolkning med røter i afrikanske land.
«I kjedebutikkane finn du stort sett berre ihelkokte bønner på boks.»
Som galen matmons må eg følgje med på kva andre galne matmonsar driv med. Ei utømeleg kjelde er «The Daring Gourmet», som kvar veke peprar innboksen min med sprelske matidear frå heile verda, hermed tilrådd til alle matinteresserte.
Oppskriftene kan ha ein tendens til å vere vel varsame med krydringa, men det passar ikkje meg, så eg doblar mengda krydder og vel så det. Men no til verket, for me skal laga suppe med bønner og røykt svinekjøt:
Skjer opp ein stor grøn paprika, ein stor lauk og tre stilkar stongselleri (i oppskrifta stod det berre éin – feigingar!) i små bitar. Ikkje ver lat og bruk kjøkenmaskin no, men ta deg tid til å kutte i firkantar med den skarpaste kniven din. Finhakk eller press fire–fem gode båtar kvitlauk. Har du ikkje kvitlaukspresse, slår du dei flate med kniven og finhakkar dei etterpå. Så blankar du dei herlege grønsakene i ei blanding av smør og olje i ei romsleg gryte mens du rører. Det tek sju–åtte minutt. Til slutt legg du i kvitlauken og lar han steikje med eit par minutt.
Eg har ein saktekokar som gjorde resten av jobben for meg, men no skal du leggje i skinkeknoken og ein halv kilo svartaugebønner i gryta og tilsetje to liter kylling- eller hønsekraft. Grønsak- eller oksekraft går òg fint, men brukar du buljong, pass på at han er saltredusert, for i dette kjøtet finst det meir enn nok salt frå før.
Krydre med tørka timian, paprika, oregano og nykverna svartpepar etter smak. Eg brukte ei raus teskei av kvar og ein liten dæsj worcestersaus. La det heile putre og koke under lok på låg varme i to–tre timar til kjøtet og bønnene er veldig møre. Rør varsamt om av og til, men i det store og heile gjer denne retten no seg sjølv.
«Aksepten for salt mat er forskjellig, men personleg elskar eg salt.»
Når kjøt og bønner er møre nok, smakar du til med krydder. Så tek du opp knoken, fjernar skinn og feitt og legg skorne små bitar av kjøtet tilbake i gryta. Det kan godt vere litt storleik på bitane, det er opp til deg. Gjer som du likar. No er suppa klar. Server ho rykande varm, gjerne med ferskt brød eller flatbrød til.
Synest du det er for mykje salt, vil eg tilrå ein god klatt rømme, crème fraîche eller gresk yoghurt i kvar tallerken, eventuelt ei stripe med fløyte. Aksepten for salt mat er forskjellig, men personleg elskar eg salt. På kjøkenbenken min står det ti forskjellige typar, men eg er jo galen. Det er no sikkert.
Til denne suppa høver øl godt, gjerne ein av dei alkoholfrie sortane. Eller ein tørr norsk sider. Men me har uansett godt av å riste av oss etterverknadene av flasker og glas i julefeiringa.
Kvit januar? Det er vel eigentleg litt puslete, éin månad – det klarar jo alle. Det må minst vere januar, februar og mars. Det gjer eg. Men svinet mitt, røykt og feitt og salt og herleg – det får dei aldri.
Dagfinn Nordbø er satirikar
og tekstforfattar.
post@nordbo.no
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det var ikkje tvil i mi sjel. Der, midt i glaninga, låg ein drusteleg, røykt skinkeknoke frå Voss og lokka. Eg kunne ikkje styre meg. Eg måtte ha han.
Det er lite som slår bøkerøykt svinekjøt av god kvalitet, og dette gilde eksemplaret var også kutta, slik at det var ein lett jobb å skjere det heilt gjennom og få lett handterlege stykke i kokeprosessen.
Men korleis skulle eg lage vedunderet? Ertesuppe kokt på svineknoke er ei kulinarisk velsigning og noko eg lærte meg å elske i vaksen alder, om ikkje særleg trendy no for tida. Men så tenkte eg at dette er høvet til å lære meir om andre belgfrukter.
I kjedebutikkane finn du stort sett berre ihelkokte bønner på boks, som på ingen måte kan konkurrere smaksmessig med dei jomfruelege. Så eg gjekk i ei asiatisk sjappe som verkeleg byr på eit stort og spanande utval, og dermed blei det svartaugebønner og ei oppskrift inspirert av det amerikanske sørstatskjøkenet.
Desse bønnene stammar frå Vest-Afrika, der dei har vore ei stødig matkjelde i mange tusen år. Og det gir jo meining at desse bønnene også er populære i sørstatane, som hadde og har ei stor befolkning med røter i afrikanske land.
«I kjedebutikkane finn du stort sett berre ihelkokte bønner på boks.»
Som galen matmons må eg følgje med på kva andre galne matmonsar driv med. Ei utømeleg kjelde er «The Daring Gourmet», som kvar veke peprar innboksen min med sprelske matidear frå heile verda, hermed tilrådd til alle matinteresserte.
Oppskriftene kan ha ein tendens til å vere vel varsame med krydringa, men det passar ikkje meg, så eg doblar mengda krydder og vel så det. Men no til verket, for me skal laga suppe med bønner og røykt svinekjøt:
Skjer opp ein stor grøn paprika, ein stor lauk og tre stilkar stongselleri (i oppskrifta stod det berre éin – feigingar!) i små bitar. Ikkje ver lat og bruk kjøkenmaskin no, men ta deg tid til å kutte i firkantar med den skarpaste kniven din. Finhakk eller press fire–fem gode båtar kvitlauk. Har du ikkje kvitlaukspresse, slår du dei flate med kniven og finhakkar dei etterpå. Så blankar du dei herlege grønsakene i ei blanding av smør og olje i ei romsleg gryte mens du rører. Det tek sju–åtte minutt. Til slutt legg du i kvitlauken og lar han steikje med eit par minutt.
Eg har ein saktekokar som gjorde resten av jobben for meg, men no skal du leggje i skinkeknoken og ein halv kilo svartaugebønner i gryta og tilsetje to liter kylling- eller hønsekraft. Grønsak- eller oksekraft går òg fint, men brukar du buljong, pass på at han er saltredusert, for i dette kjøtet finst det meir enn nok salt frå før.
Krydre med tørka timian, paprika, oregano og nykverna svartpepar etter smak. Eg brukte ei raus teskei av kvar og ein liten dæsj worcestersaus. La det heile putre og koke under lok på låg varme i to–tre timar til kjøtet og bønnene er veldig møre. Rør varsamt om av og til, men i det store og heile gjer denne retten no seg sjølv.
«Aksepten for salt mat er forskjellig, men personleg elskar eg salt.»
Når kjøt og bønner er møre nok, smakar du til med krydder. Så tek du opp knoken, fjernar skinn og feitt og legg skorne små bitar av kjøtet tilbake i gryta. Det kan godt vere litt storleik på bitane, det er opp til deg. Gjer som du likar. No er suppa klar. Server ho rykande varm, gjerne med ferskt brød eller flatbrød til.
Synest du det er for mykje salt, vil eg tilrå ein god klatt rømme, crème fraîche eller gresk yoghurt i kvar tallerken, eventuelt ei stripe med fløyte. Aksepten for salt mat er forskjellig, men personleg elskar eg salt. På kjøkenbenken min står det ti forskjellige typar, men eg er jo galen. Det er no sikkert.
Til denne suppa høver øl godt, gjerne ein av dei alkoholfrie sortane. Eller ein tørr norsk sider. Men me har uansett godt av å riste av oss etterverknadene av flasker og glas i julefeiringa.
Kvit januar? Det er vel eigentleg litt puslete, éin månad – det klarar jo alle. Det må minst vere januar, februar og mars. Det gjer eg. Men svinet mitt, røykt og feitt og salt og herleg – det får dei aldri.
Dagfinn Nordbø er satirikar
og tekstforfattar.
post@nordbo.no
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.