Mat

Gleda på kjøkenet

Gidd du ikkje lage mat, kjøp ein pizza og topp han med ost og speilegg.
Gidd du ikkje lage mat, kjøp ein pizza og topp han med ost og speilegg.Gidd du ikkje lage mat, kjøp ein pizza og topp han med ost og speilegg.
Publisert

For nokre dagar sidan kom eg over ein morosam artikkel i ei britisk avis: «Etter 25 år har eg fått nok av å lage mat for andre – frå no av er det toast framfor TV-en.» Emmy Beddington, spaltist i The Guardian, erklærte at da begge borna omsider var ute av reiret, blei kjøkenet der i huset offisielt stengt. Ho gadd rett og slett ikkje meir.

Men – kvifor? Hata ho å lage mat? Nei, så visst ikkje. Ho likte det og gjorde jobben i 25 år. Men fru Beddington vedgår at ho i tillegg er litt av ein kontrollfrik, så ho kunne ikkje akseptere at nokon andre i hushaldet skulle kome og blande seg opp i matlaginga. Ho skulle gjere det, dermed basta. Elles blei det berre tull.

Eg kjenner meg litt igjen i det å vere kontrollfrik. Eg har nok meir enn éi reim av den huda sjølv. Kjøkenet mitt er ikkje stort, og det er sjeldan spesielt ryddig, det er ikkje alltid så store ledige arbeidsflatar, så viss ein gjest byr seg å hjelpe til, blir eg sveitt og andpusten.

Eg hugsar ein gong eg til og med nekta ein gjest å skjere opp brød. Det er jo heilt absurd. Men eg trur det har noko med at sidan kjøkenet er lite, blir eg lett paranoid av at det står nokon og veivar med kniv rett i nærleiken.

Og ja, eg elskar å lage mat. Spesielt til andre. Eg har middagsgjestar så ofte eg kan, sjølv om eg veit kva som blir det uunngåelege resultatet: ein masse styr for å få alle ingrediensane i hus, deretter skal bordet dekkast, duk skal strykast, glas skal pussast og serviettar skal finnast fram, lys skal tennast, og stua må elles gjerast presentabel, eller iallfall så presentabel som ei innrøykt bohemsk ungkarsbule kan bli.

Eg bur på to rom og kjøken og klarar aldri å kaste noko som helst. Ligg det mykje rot i sofaen, noko det nesten alltid gjer, brer eg berre eit teppe over. Da ser det iallfall ryddig ut. Og kva når gjestane har gått, nærmare klokka to, og iblant enda seinare? Da ser heile leilegheita ut som eit bomba bordell, og i staden for å ta ryddejobben der og da, skjenkjer eg meg eit siste glas raudvin, og så går eg til sengs.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement