JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

Flatklemd lykke

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Panert raudspette på rugbrød, med tradisjonelt tilbehøyr som remulade, øl og dram.

Panert raudspette på rugbrød, med tradisjonelt tilbehøyr som remulade, øl og dram.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

Panert raudspette på rugbrød, med tradisjonelt tilbehøyr som remulade, øl og dram.

Panert raudspette på rugbrød, med tradisjonelt tilbehøyr som remulade, øl og dram.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

4485
20221118

Raudspette

Pleuronectes platessa er ein fisk i flyndrefamilien. Ho er lett kjenneleg på den brune, glatte oversida med dei karakteristiske raude spettane.

Ho kan likne på sandflyndre, som også har raude flekker.

Raudspetta lever på sandbotn ned til ca. 250 m djup langs heile norskekysten.

Kjelde: Wikipedia

4485
20221118

Raudspette

Pleuronectes platessa er ein fisk i flyndrefamilien. Ho er lett kjenneleg på den brune, glatte oversida med dei karakteristiske raude spettane.

Ho kan likne på sandflyndre, som også har raude flekker.

Raudspetta lever på sandbotn ned til ca. 250 m djup langs heile norskekysten.

Kjelde: Wikipedia

Eg er så svineheldig å ha fått ein nabolagsrestaurant, eller det er vel helst ein vinbar, men dei som driv han, har røynsle frå topp gourmetstader. Dei var leie av 40 kokkar og fullt melodrama kvar dag og ønskte å tilby noko meir rett fram og folkeleg. Dei fann eit ledig lokale nær der eg bur, og slo til.

Iblant slår dei også til med enkel og velsmakande barmat. Mike er halvt thai og har full oversikt over den asiatiske delen av det kulinariske kartet. Danske Alex fekk nyleg suksess med sine danske smørrebrød, og det i den grad at eg med den største sjølvfølgje har ete panert raudspette opptil fleire gonger i veka.

Raudspetta, der ho ligg flyndreflat på botnen og lurar etter favorittmåltidet børstemark, er ein eventyrleg god matfisk. Det veit alle som har vitja dei berømte ydmyge københavnske smørrebrødrestauranter! Billeg er ho også, og blir rekna som miljøvenleg fangst, for bestanden har tatt seg dugeleg opp dei siste åra.

Om du ikkje er uheldig med fiskehandlaren din (at han altså flår deg), skal det vere mogleg å få tak i svært rimelege filetar av raudspette. Det kjem jo godt med i desse tider, no som prisane fyk i vêret så raskt at ein nesten kan høyre dei stige: Eg sver til dømes på at kaffien kosta 49 kroner idet eg steig inn i nærbutikken min i går, men så var han plutseleg oppe i 54 då eg skulle betale han. Så fort går det. Det er magisk.

Raudspette, altså – eg fekk til slutt overtalt Alex til å selje meg nokre av filetane sine så eg kunne lage delikatessa i mitt eige kjøken. Dermed kunne eg også servere min gode nabo, sidan han er dårleg til beins og sjeldan går ut. Ein treng ikkje mange ingrediensar, og om ein ikkje får tak i raudspette, kan smørflyndre og andre faste, flate fiskefiletar høve som erstatning.

Først finn du fram to store fat, og det eine fyller du med nokre matskeier fint kveitemjøl, tre–fire teskeier fint salt og nykverna svartpepar. Bland dette godt saman med ein gaffel, tørk av filetane med tørkepapir og vend dei i blandinga. Rist av overflødig mjøl. Så har du gjort klar ein bolle med to–tre godt blanda egg (det kjem litt an på kor mykje du skal lage), og filetane vender du i dette, så dei kan tiltrekkje seg herlege mengder knust kavring eller mjøl.

Panering lagar du lett sjølv ved å samle på tørre brødskalkar (helst lyse) og så køyre dei i kjøkenmaskina. Alternativt kan du kjøpe griljermjøl i butikken, da vil du få ein lys og fin variant. Sjølv har eg prøvd med lyse knekkebrød i matmølla, og det blei framifrå. Fiskefiletane skal så få runden sin i fatet med panering og er dermed klare for steiking.

Bruk ei teflon- eller stålpanne som du fyller med ein dryg centimeter nøytral olje, for eksempel solsikkeolje eller druekjerneolje. Olja skal dekke fisken når han blir steikt. Legg så i filetane og pass på at olja held høg temperatur. Legg dei på tørkepapir mens du steiker ferdig dei siste.

Når dei er herleg gylne, er dei klare for festen, og med flate filetar går jo dette på to–tre minutt på kvar side, alt etter storleik. Du kan òg bruke frityrkokar.

Så må du bestemme deg – er det lunsj eller middag? Til lunsj vil eg servere raudspetta på tynne, tynne skiver av grovt rugbrød. Danskane smør skivene med litt gåse- eller andefeitt, men smør er like bra. Legg filetane på dei smurde skivene og ha over ein raus porsjon heimelaga remulade: tre delar majones til éin del dijonsennep, litt finhakka sylteagurk og ei klype sukker.

Nokre små sølvlauk og kapers er også fint som pynt, eller bruk karse, dill, graslauk eller anna grønt. Og klem for smakens skyld ein god sitron over, eller la gjestene gjere det sjølv.

Denne remuladen kan du også lage om fisken skal vere middag: Gjer det enkelt og kok nokre søte gule småpoteter i salta vatn. Server med det du likar å drikke, men ikkje raudvin. Det passar ikkje. Med eit glas iskaldt øl og ein lille snaps blir det straks fest, og fest kan vi jo trenge i desse ulvetider.

Vi får la maten trøyste oss så godt han kan, og det kan han jo. Og snart er det jul!

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

post@nordbo.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg er så svineheldig å ha fått ein nabolagsrestaurant, eller det er vel helst ein vinbar, men dei som driv han, har røynsle frå topp gourmetstader. Dei var leie av 40 kokkar og fullt melodrama kvar dag og ønskte å tilby noko meir rett fram og folkeleg. Dei fann eit ledig lokale nær der eg bur, og slo til.

Iblant slår dei også til med enkel og velsmakande barmat. Mike er halvt thai og har full oversikt over den asiatiske delen av det kulinariske kartet. Danske Alex fekk nyleg suksess med sine danske smørrebrød, og det i den grad at eg med den største sjølvfølgje har ete panert raudspette opptil fleire gonger i veka.

Raudspetta, der ho ligg flyndreflat på botnen og lurar etter favorittmåltidet børstemark, er ein eventyrleg god matfisk. Det veit alle som har vitja dei berømte ydmyge københavnske smørrebrødrestauranter! Billeg er ho også, og blir rekna som miljøvenleg fangst, for bestanden har tatt seg dugeleg opp dei siste åra.

Om du ikkje er uheldig med fiskehandlaren din (at han altså flår deg), skal det vere mogleg å få tak i svært rimelege filetar av raudspette. Det kjem jo godt med i desse tider, no som prisane fyk i vêret så raskt at ein nesten kan høyre dei stige: Eg sver til dømes på at kaffien kosta 49 kroner idet eg steig inn i nærbutikken min i går, men så var han plutseleg oppe i 54 då eg skulle betale han. Så fort går det. Det er magisk.

Raudspette, altså – eg fekk til slutt overtalt Alex til å selje meg nokre av filetane sine så eg kunne lage delikatessa i mitt eige kjøken. Dermed kunne eg også servere min gode nabo, sidan han er dårleg til beins og sjeldan går ut. Ein treng ikkje mange ingrediensar, og om ein ikkje får tak i raudspette, kan smørflyndre og andre faste, flate fiskefiletar høve som erstatning.

Først finn du fram to store fat, og det eine fyller du med nokre matskeier fint kveitemjøl, tre–fire teskeier fint salt og nykverna svartpepar. Bland dette godt saman med ein gaffel, tørk av filetane med tørkepapir og vend dei i blandinga. Rist av overflødig mjøl. Så har du gjort klar ein bolle med to–tre godt blanda egg (det kjem litt an på kor mykje du skal lage), og filetane vender du i dette, så dei kan tiltrekkje seg herlege mengder knust kavring eller mjøl.

Panering lagar du lett sjølv ved å samle på tørre brødskalkar (helst lyse) og så køyre dei i kjøkenmaskina. Alternativt kan du kjøpe griljermjøl i butikken, da vil du få ein lys og fin variant. Sjølv har eg prøvd med lyse knekkebrød i matmølla, og det blei framifrå. Fiskefiletane skal så få runden sin i fatet med panering og er dermed klare for steiking.

Bruk ei teflon- eller stålpanne som du fyller med ein dryg centimeter nøytral olje, for eksempel solsikkeolje eller druekjerneolje. Olja skal dekke fisken når han blir steikt. Legg så i filetane og pass på at olja held høg temperatur. Legg dei på tørkepapir mens du steiker ferdig dei siste.

Når dei er herleg gylne, er dei klare for festen, og med flate filetar går jo dette på to–tre minutt på kvar side, alt etter storleik. Du kan òg bruke frityrkokar.

Så må du bestemme deg – er det lunsj eller middag? Til lunsj vil eg servere raudspetta på tynne, tynne skiver av grovt rugbrød. Danskane smør skivene med litt gåse- eller andefeitt, men smør er like bra. Legg filetane på dei smurde skivene og ha over ein raus porsjon heimelaga remulade: tre delar majones til éin del dijonsennep, litt finhakka sylteagurk og ei klype sukker.

Nokre små sølvlauk og kapers er også fint som pynt, eller bruk karse, dill, graslauk eller anna grønt. Og klem for smakens skyld ein god sitron over, eller la gjestene gjere det sjølv.

Denne remuladen kan du også lage om fisken skal vere middag: Gjer det enkelt og kok nokre søte gule småpoteter i salta vatn. Server med det du likar å drikke, men ikkje raudvin. Det passar ikkje. Med eit glas iskaldt øl og ein lille snaps blir det straks fest, og fest kan vi jo trenge i desse ulvetider.

Vi får la maten trøyste oss så godt han kan, og det kan han jo. Og snart er det jul!

Dagfinn Nordbø er satirikar og tekstforfattar.

post@nordbo.no

Raudspetta, der ho ligg flyndreflat og lurar etter favorittmåltidet børstemark, er ein eventyrleg matfisk.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis