JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MatFeature

¡Catalonia!

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Når eg finn slike tomatar, trur eg Gud finst. Men berre då.

Når eg finn slike tomatar, trur eg Gud finst. Men berre då.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

Når eg finn slike tomatar, trur eg Gud finst. Men berre då.

Når eg finn slike tomatar, trur eg Gud finst. Men berre då.

Alle foto: Dagfinn Nordbø

4697
20230224

Roussillon

Då katalanarane reiste seg mot den spanske krona i 1640 (Det katalanske opprøret), gjekk Louis 13. av Frankrike inn i konflikten på fyrstnemndes side.

Etter ein langvarig krig delte Pyreneane-traktaten (1659) fyrstedømmet Catalonia, sikra Roussillon og ein del av Cerdanya (Cerdagne) til den franske krona og skapte den franske provinsen Roussillon.

Kjelde: Wikipedia

4697
20230224

Roussillon

Då katalanarane reiste seg mot den spanske krona i 1640 (Det katalanske opprøret), gjekk Louis 13. av Frankrike inn i konflikten på fyrstnemndes side.

Etter ein langvarig krig delte Pyreneane-traktaten (1659) fyrstedømmet Catalonia, sikra Roussillon og ein del av Cerdanya (Cerdagne) til den franske krona og skapte den franske provinsen Roussillon.

Kjelde: Wikipedia

Endeleg har gamle Nordbø kome seg ut på tur att. Heile to år sidan sist no, og denne gongen er eg i Nord-Catalonia, også kjend som Roussillon. Her har det sjølvsagt vore kriga langt og lenger enn langt, med skiftande kongar og lojalitetar i eitt hakkande køyr, men til slutt, i 1659, blei området tilkjent det som i dag heiter Frankrike.

Ein reiser til Barcelona og kjem seg så over Pyreneane, om lag eit par timars tur med bil, tog eller buss. Dei har jo fjell i andre land òg, og desse traktene traska Ernest Hemingway rundt i med fiskestonga si, før han drog til oksefestivalen i Pamplona, San Fermines. Les gjerne Og solen går sin gang, gjennombrotsromanen hans.

Sidan eg ikkje har vitja Barcelona på skammelege førti år, det er altfor lenge, måtte me jo ta ein kveld og ei natt der. Me hadde flaks og fann det perfekte kjøkkenet rett ved der me budde, ein mann- og konerestaurant med menyar på tavle, nokre få bord og, som forventa, heilt eventyrleg mat.

Forretten me valde, var tomatsalat med fersk tunfisk, ein enkel, men velsmakande rett du gjerne kan lage sjølv: Skåld store tomatar ved å leggje dei i kokande vatn i eitt minutt. (Bruk gjerne tomatar som dei på biletet om du får tak på dei, i Noreg vil bifftomatar gjere susen.) Flå av skalet og del tomaten i tjukke skiver, og skjer nokre vårlaukstilkar på langs. Varm fisken og vårlauken forsiktig i jomfruolje og legg han på tomatskivene. Du kan sjølvsagt nytte tunfisk frå boks eller andre ferske fiskeslag, tynne skiver treng ikkje lang varmebehandling, berre til dei er kokt gjennom. Så enkelt og rustikt kan det gjerast.

Hovudretten var grilla torsk, me er jo nordmenn, og torsken, både som fersk fisk, klippfisk og tørrfisk, er jo som kjent sett umåteleg pris på i landa ved Middelhavet. Grilla til perfeksjon og med patatas fritas blei det ein höjdare nok ein gong. Husets crema catalana var ein herleg slutt på måltidet, han minner om crème brûlée og er minst like god.

I huset me låner, åt me nokre gargantuiske reker, som låg der så freistande og lagleg til for kjøp i den eventyrlege lokale supermarknaden. Me tok det heilt jordnært med majones, fersk bagett og sitronbåtar til å klemme over. Skalet laga me kraft av, sjølvsagt.

Om du ikkje vil lage kraft same dag, legg rekeskala i frysen til bruk seinare. Ha dei i ei stor gryte saman med ein grovt skiva lauk, ei oppdelt gulrot, nokre fedd kvitlauk og gjerne bitar av purre eller vårlauk. Hell i ei halv flaske rosé- eller turr kvitvin, og så vatn til det dekkjer. Har du litt tomat, paprika eller fennikel som syng på nest siste verset, kan det heller ikkje skade.

Fennikel er genialt i skaldyrkraft. Lat det no småkoke i minst ein halvtime, det skal berre boble så vidt, så skrur du av varmen, legg på lok og lèt det stå og godgjere seg ein halvtime til. Sil krafta og kok ho ned til det halve, eller til du synest skaldyrsmaken kjem godt fram. Salt og pepr etter smak, og lag så suppa ferdig ved å ha i kremfløyte eller crème fraîche. Du kan òg tomatisere suppa med passata eller tomat frå boks, men då misser du mykje av skaldyrsmaken. Server med godt brød og reker.

Og så, då? Kva skal me ete no? Jo, i landet med dei tusen ostane – det er sikkert fleire; president Charles de Gaulle klaga som kjent over at det ikkje er mogleg å regjere eit land med så mange forskjellige ostar – finn du alltid eit godt stykke blåmuggost.

Me fann ein Bleu D’Auvergne (Blue Castello, norske ostar som Selbu Blå og sjølvsagt Roquefort er alle framifrå), og så laga me ein enkel pastamiddag: Legg osten i steikepanna, er det eit lite stykke, kan du supplere med annan ost, til dømes kvitost. Det beste er sjølvsagt ein velvaksen blåmuggost. Smelt ostane på låg til middels varme mens du rører.

Når alt er smelta, sper du med kremfløyte til du får ein tjukk sauskonsistens. Ikkje salt før sausen er klar, blåmuggosten er gjerne så salt at det rekk i lange banar, men nykverna pepar er godt i denne sausen. Mens du lagar sausen, kokar du den pastaen du likar, til al dente. Ha i pastaen i panna med ei klype, litt etter litt, så ørlite av pastavatnet kjem med. Det er rikt på stivelse og også godt salta, om du har kokt han rett, så som eg sa: Ikkje bruk saltbøssa i utrengsmål.

Kva no? No er det berre å seie bon appétit!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Endeleg har gamle Nordbø kome seg ut på tur att. Heile to år sidan sist no, og denne gongen er eg i Nord-Catalonia, også kjend som Roussillon. Her har det sjølvsagt vore kriga langt og lenger enn langt, med skiftande kongar og lojalitetar i eitt hakkande køyr, men til slutt, i 1659, blei området tilkjent det som i dag heiter Frankrike.

Ein reiser til Barcelona og kjem seg så over Pyreneane, om lag eit par timars tur med bil, tog eller buss. Dei har jo fjell i andre land òg, og desse traktene traska Ernest Hemingway rundt i med fiskestonga si, før han drog til oksefestivalen i Pamplona, San Fermines. Les gjerne Og solen går sin gang, gjennombrotsromanen hans.

Sidan eg ikkje har vitja Barcelona på skammelege førti år, det er altfor lenge, måtte me jo ta ein kveld og ei natt der. Me hadde flaks og fann det perfekte kjøkkenet rett ved der me budde, ein mann- og konerestaurant med menyar på tavle, nokre få bord og, som forventa, heilt eventyrleg mat.

Forretten me valde, var tomatsalat med fersk tunfisk, ein enkel, men velsmakande rett du gjerne kan lage sjølv: Skåld store tomatar ved å leggje dei i kokande vatn i eitt minutt. (Bruk gjerne tomatar som dei på biletet om du får tak på dei, i Noreg vil bifftomatar gjere susen.) Flå av skalet og del tomaten i tjukke skiver, og skjer nokre vårlaukstilkar på langs. Varm fisken og vårlauken forsiktig i jomfruolje og legg han på tomatskivene. Du kan sjølvsagt nytte tunfisk frå boks eller andre ferske fiskeslag, tynne skiver treng ikkje lang varmebehandling, berre til dei er kokt gjennom. Så enkelt og rustikt kan det gjerast.

Hovudretten var grilla torsk, me er jo nordmenn, og torsken, både som fersk fisk, klippfisk og tørrfisk, er jo som kjent sett umåteleg pris på i landa ved Middelhavet. Grilla til perfeksjon og med patatas fritas blei det ein höjdare nok ein gong. Husets crema catalana var ein herleg slutt på måltidet, han minner om crème brûlée og er minst like god.

I huset me låner, åt me nokre gargantuiske reker, som låg der så freistande og lagleg til for kjøp i den eventyrlege lokale supermarknaden. Me tok det heilt jordnært med majones, fersk bagett og sitronbåtar til å klemme over. Skalet laga me kraft av, sjølvsagt.

Om du ikkje vil lage kraft same dag, legg rekeskala i frysen til bruk seinare. Ha dei i ei stor gryte saman med ein grovt skiva lauk, ei oppdelt gulrot, nokre fedd kvitlauk og gjerne bitar av purre eller vårlauk. Hell i ei halv flaske rosé- eller turr kvitvin, og så vatn til det dekkjer. Har du litt tomat, paprika eller fennikel som syng på nest siste verset, kan det heller ikkje skade.

Fennikel er genialt i skaldyrkraft. Lat det no småkoke i minst ein halvtime, det skal berre boble så vidt, så skrur du av varmen, legg på lok og lèt det stå og godgjere seg ein halvtime til. Sil krafta og kok ho ned til det halve, eller til du synest skaldyrsmaken kjem godt fram. Salt og pepr etter smak, og lag så suppa ferdig ved å ha i kremfløyte eller crème fraîche. Du kan òg tomatisere suppa med passata eller tomat frå boks, men då misser du mykje av skaldyrsmaken. Server med godt brød og reker.

Og så, då? Kva skal me ete no? Jo, i landet med dei tusen ostane – det er sikkert fleire; president Charles de Gaulle klaga som kjent over at det ikkje er mogleg å regjere eit land med så mange forskjellige ostar – finn du alltid eit godt stykke blåmuggost.

Me fann ein Bleu D’Auvergne (Blue Castello, norske ostar som Selbu Blå og sjølvsagt Roquefort er alle framifrå), og så laga me ein enkel pastamiddag: Legg osten i steikepanna, er det eit lite stykke, kan du supplere med annan ost, til dømes kvitost. Det beste er sjølvsagt ein velvaksen blåmuggost. Smelt ostane på låg til middels varme mens du rører.

Når alt er smelta, sper du med kremfløyte til du får ein tjukk sauskonsistens. Ikkje salt før sausen er klar, blåmuggosten er gjerne så salt at det rekk i lange banar, men nykverna pepar er godt i denne sausen. Mens du lagar sausen, kokar du den pastaen du likar, til al dente. Ha i pastaen i panna med ei klype, litt etter litt, så ørlite av pastavatnet kjem med. Det er rikt på stivelse og også godt salta, om du har kokt han rett, så som eg sa: Ikkje bruk saltbøssa i utrengsmål.

Kva no? No er det berre å seie bon appétit!

Dagfinn Nordbø er tekstforfattar og satirikar.

post@nordbo.no

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Penélope Cruz i rolla som mor til Adriana eller Andrea, spelt av Luana Giuliani.

Foto: Wildside

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Roma – ein lukka by

Filmmelding: Italiensk oppvekstdrama sveipt i 70-talet skildrar tronge kjønnsnormer og fridomstrong.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Studentar på Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ordskifte
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Ja til skule, nei til studentfabrikk

Diverre er samarbeidet mellom skulen og høgre utdanningsinstitusjonar ofte dårleg.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Andrej Kurkov

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes
Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Leonie Benesch spelar hovudrolla som læraren Carla Nowak.

Foto: Selmer Media

FilmMeldingar

Ja takk, Çatak

Eit sanningsord: Lærerværelset er høgst sjåverdig.

Brit Aksnes

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis