Kunnskap

Mark på hjernen

Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.
Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.
Publisert

Den samiske forfattaren og kunstnaren Johan Turi skildra i 1910 ein mystisk sjukdom som råka reinsdyra i Nord-Sverige: «Livtsja-vikke är sådan, att renen ibland är till synes aldeles frisk, men den magrar och blir ibland sådan, at inte bakkroppen på renen kan stå upprätt, utan den släper bakkroppen med framkroppen.»

Først i 1958 kom forklaringa, ein sovjetisk forskar undersøkte sjuke reinsdyr med dei same symptoma og fann ein ukjend parasitt som levde inne i hjernen og ryggmergen til dyra. Seinare er det vist at slik hjernemark er svært vanleg hos både ville og tamme reinsdyr, at sjukdommen kan smitte til geit og sau, og at det finst eigne typar hjernemark hos både reinsdyr, hjort og elg. Dei fleste vaksne reinsdyra er smitta, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.

Ei dødeleg rundreise

Smitten kjem frå sniglar som er mellomvertar for desse rundormane av typen Elaphostrongylus rangiferi, eit namn som er omtrent like krokete som livssyklusen til parasittane. Sniglane lever på bakken, og reinsdyra får desse i seg medan dei går og beiter. Inne i tarmen borar larvane seg gjennom tarmslimhinna, følgjer blodstraumen til levra, grev seg gjennom levervevet, blir spreidde med blodet til heile kroppen og hamnar til slutt i hjernen eller ryggmergen. Der slår dei seg ned og veks til dei er kjønnsmogne.

Stort sett ligg ormane mellom dei to inste hinnene som vernar hjernen og ryggmergen, men dei har òg ein lei uvane med å vandre litt rundt og grave gangar i hjernen eller ryggmergen. Det er i denne fasen, dei første månadene etter infeksjon, dyra kan bli sjuke med sentralnervøse symptom og lammingar. Frå skildringane av korleis dyr med hjernemark ter seg, er det god grunn til å tru at dei fleste slit med kraftig hovudverk i denne tida.

Tre til seks månader etter infeksjonen vandrar dei no vaksne ormane ut langs nervebanane i kroppen for å finne ein make, legg seg til rette på hinner inne i muskulaturen og kan leve og formeire seg der i årevis. Dei drektige hoene stikk bakkroppen inn i ei blodåre og sender egga av garde med blodstraumen via hjartet til lungene, der larvane blir klekte. Så borar dei seg ut i luft­sekkene og blir hosta opp saman med slim frå lungene og deretter svelgde for til slutt å hamne i tarmen og deise ut med avføringa. Der et larvane seg inn i kroppen til ein ny snigel – og dermed er neste generasjon parasittar klare for den same dødelege rundreisa.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement