Kultur

¿ Kven er vakrast på stølen her?

Dei to kyrne står finpussa. No skal dei kårast.

Fjordfea Symra og Vårsøg. To fyrsteårs mjølkekyr. Foto: Svein Gjerdåker
Fjordfea Symra og Vårsøg. To fyrsteårs mjølkekyr. Foto: Svein Gjerdåker
Publisert

Lytt til artikkelen:

Stølssesongen er i gang, og vi har fått besøk av Laget for Vestlandsk Fjordfe og Laget for vestlandsk raudkolle. Dei har felles årsmøte på Voss og spurde fint om dei kunne få koma oppom. Vi sa sjølvsagt ja – det er jo ei ære for oss som har to fjordfekyr – og vi slo til og spanderte lapskaus, saft og kaffi på alle dei 48 gjestene.

Einaste kravet var at det skulle vera allsong. Så laurdag 25. juli stod fjordfegjengen, stølsgrannar og vi og song «Dei gamle fjelli» med tekst og melodi (!) av Ivar Aasen, akkompagnert av kona Ingvild på batteridrive orgel.

Det ljoma ikkje akkurat, «Dei gamle fjelli», er ikkje allemannseige lenger. Men det hadde likevel ikkje vore slik stemning på stølen sidan 2016 då den no avlidne meisterspelaren Leif Rygg spela «Budeiene på Vikafjell».

I år byrja vi optimistisk med kyrne Symra og Vårsøg, to griser og fire mjølkegeiter. I tillegg kom drengen Anders med kviga Solveig, som var her som kalv i fjor. Ameline, som vi kjøpte i 2016, og som er mor til Symra, er denne sommaren på stølen til heimefolket på Selheim. Det var ein tabbe, for vi sakna den rolege og sindige kua.

Vårsøg er ny på stølen, men dei to kyrne kjenner kvarandre frå heimegarden og går godt saman. Vårsøg er skvetten av seg og spissar øyra for den minste ting. Eg vert fortald at mora var likeins og vart slakta i fjor sommar fordi ho var for uroleg.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement