JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KunstFeature

Melding tittel

Ein av dei mest spennande konkurransane på kunstfeltet er i gang. Fire kunstnarar er inviterte til å lage utstilling ved Trondheim kunstmuseum, og 18. november får ein av desse Lorck Schive Kunstpris på ein halv million kroner.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Mattias Härenstam.

Mattias Härenstam.

Foto: TKM/ Susann Jamtøy

Mattias Härenstam.

Mattias Härenstam.

Foto: TKM/ Susann Jamtøy

4544
20171020
4544
20171020

Kunst

Trondheim
kunstmuseum

Lorck Schive Kunstpris

1. oktober 2017 – 28. januar 2018

Sidan slutten av 1800-talet har Christian Lorck Schive og hustrus legat i Trondheim delt ut stipend til norske kunstnararar. I 2013 samla dei pengane til ei prisutstilling som skal visast annakvart år. På same vis som den britiske Turner-prisen, får dei utkåra kunstnarane ein raus sum til å produsere verka. Pengane har gitt god grobotn for kunstnarleg aktivitet, dei fire kunstnarane har laga framifrå utstillingar. Sjølv om kunstnarane har særs ulike uttrykk, har dei denne gongen ein fellesnemnar: Alle fire tek tak i tidlegare tiders kunst.

Vibeke Tandberg, «Candypool»

Det er mest så ein må gni seg i auga. Midt på golvet står eit biljardbord saga i bitar og stabla saman til ei skulpturell form. Ho som er kjend for å like spelet så godt, har ho slutta å spele? På veggane heng store plater med biljardkuler i gips, kvite og tappa for informasjon. På motsett vegg ruvar gipsrelieffet «Helvete» av den velkjende bildehoggaren Gustav Vigeland. Verket er del av den faste samlinga til museet. Her skodar djevelen dystert mot oss, omkransa av fortvilte sjeler. Tandberg har stabla lange rader av fryse- og kjøleskåpsdører av gips mot relieffet.

Desse overraskande samanstillingane lokkar oss til å fabulere. Kan verket vere meint som eit vern mot varmen frå helvete? Eller fortel det om at vi er blitt så overflatiske at ikkje ein gong helvete gjer inntrykk på oss? Og kvifor bry seg med digre, romkrevjande spel når ein får alt på ein liten mobiltelefon?

Mattias Härenstam, «Begrensning»

Når vi går inn i overlyssalen, risikerer vi å snuble i eit bjørketre. Bjørka er heist opp etter stammen og stryk dei kvite museumsveggane i ein evig sirkel. Verket fører tankane mot «Bjerk i storm» av J.C. Dahl, symbolet for den norske folkesjela. Det tilsynelatande enkle verket visualiserer på elegant vis kor farga kunstsynet framleis er av nasjonalromantikken. Kan hende det er på tide å gje slepp? For kvar runde fell fleire blad og greiner av bjørka til Härenstam.

Lars Laumann

Laumann har bygd opp eit herleg samansurium av klebersteinsfigurar frå Nidarosdomen, mange variasjonar over den utanomjordiske filmhelten E.T., glasmontrar og veggteppe. Vi må lese utstillingsteksten for å kome inn i tankebanane til kunstnaren. Verka handlar om frykta for noko nytt og skremmande som sneik seg innover landet på åttitalet, og som ein stod makteslaus mot. Laumann tek tak i ei utstilling i Trondheim på slutten av åttitalet som viste korleis sur nedbør fekk Nidarosdomen til å forvitre. Seinare viste det seg at skadane kom av dårleg restaureringsarbeid, og ikkje av sur nedbør. Han nyttar på liknande vis E.T. som symbol på AIDS-epidemien som fekk menneske til å sjukne vekk, ein sjukdom som ein har betre kontroll over i dag.

Det kviler ein lun, humoristisk snert over utstillinga. Det er lett å le av tidlegare overreaksjonar, men kva med vår tid, kva har vi overdriven skrekk for?

Knut Henrik
Henriksen

I rommet til Knut Henrik Henriksen følgjer museumsvaktene oss med argusauge. Her finst verka der ein minst ventar det. Små glasflater lener seg mot golvlistene, smale skulpturar er spreidde utover rommet, og tynne linjer i sand dannar eit mønster på golvflata som ein for all del ikkje må trakke på. Plasseringane skjerpar oss, gjer oss vaktsame.

Utstillinga ærar den modernistiske arkitekten Erling Viksjø. Han er mest kjend for regjeringsbygningane Y-blokka og Høyblokka, no dagsaktuelle med planlegginga av det nye regjeringskvartalet. Medan arkitekturen til Viksjø har eit slikt røft og solid uttrykk, er elementa i utstillinga tandre og sårbare. Bygga vart også hardt skadde under terrorangrepet i 2011.

I ei kortfatta melding er det uråd å femne alle nyansane, alle laga med meining som Henriksen har lagt inn i utstillinga. Her kan ein gå på oppdagingsjakt og heile tida finne nye skattar. Av dei fire kunstnarane i «Lorck Schive kunstpris» er det Henriksen eg vart aller mest begeistra for.

Debatt og aktualitet

Prisen er meint å skape debatt og aktualitet. Utstillinga har fått mykje merksemd, men fortener meir. Arve Rød opnar meldinga i Dagbladet med «Send hele utstillingen ut på turne!». Men utstillinga skal stå i fleire månader, så eg oppmodar folk heller til å ta ei helg i Trondheim.

Eva Furseth

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Kunst

Trondheim
kunstmuseum

Lorck Schive Kunstpris

1. oktober 2017 – 28. januar 2018

Sidan slutten av 1800-talet har Christian Lorck Schive og hustrus legat i Trondheim delt ut stipend til norske kunstnararar. I 2013 samla dei pengane til ei prisutstilling som skal visast annakvart år. På same vis som den britiske Turner-prisen, får dei utkåra kunstnarane ein raus sum til å produsere verka. Pengane har gitt god grobotn for kunstnarleg aktivitet, dei fire kunstnarane har laga framifrå utstillingar. Sjølv om kunstnarane har særs ulike uttrykk, har dei denne gongen ein fellesnemnar: Alle fire tek tak i tidlegare tiders kunst.

Vibeke Tandberg, «Candypool»

Det er mest så ein må gni seg i auga. Midt på golvet står eit biljardbord saga i bitar og stabla saman til ei skulpturell form. Ho som er kjend for å like spelet så godt, har ho slutta å spele? På veggane heng store plater med biljardkuler i gips, kvite og tappa for informasjon. På motsett vegg ruvar gipsrelieffet «Helvete» av den velkjende bildehoggaren Gustav Vigeland. Verket er del av den faste samlinga til museet. Her skodar djevelen dystert mot oss, omkransa av fortvilte sjeler. Tandberg har stabla lange rader av fryse- og kjøleskåpsdører av gips mot relieffet.

Desse overraskande samanstillingane lokkar oss til å fabulere. Kan verket vere meint som eit vern mot varmen frå helvete? Eller fortel det om at vi er blitt så overflatiske at ikkje ein gong helvete gjer inntrykk på oss? Og kvifor bry seg med digre, romkrevjande spel når ein får alt på ein liten mobiltelefon?

Mattias Härenstam, «Begrensning»

Når vi går inn i overlyssalen, risikerer vi å snuble i eit bjørketre. Bjørka er heist opp etter stammen og stryk dei kvite museumsveggane i ein evig sirkel. Verket fører tankane mot «Bjerk i storm» av J.C. Dahl, symbolet for den norske folkesjela. Det tilsynelatande enkle verket visualiserer på elegant vis kor farga kunstsynet framleis er av nasjonalromantikken. Kan hende det er på tide å gje slepp? For kvar runde fell fleire blad og greiner av bjørka til Härenstam.

Lars Laumann

Laumann har bygd opp eit herleg samansurium av klebersteinsfigurar frå Nidarosdomen, mange variasjonar over den utanomjordiske filmhelten E.T., glasmontrar og veggteppe. Vi må lese utstillingsteksten for å kome inn i tankebanane til kunstnaren. Verka handlar om frykta for noko nytt og skremmande som sneik seg innover landet på åttitalet, og som ein stod makteslaus mot. Laumann tek tak i ei utstilling i Trondheim på slutten av åttitalet som viste korleis sur nedbør fekk Nidarosdomen til å forvitre. Seinare viste det seg at skadane kom av dårleg restaureringsarbeid, og ikkje av sur nedbør. Han nyttar på liknande vis E.T. som symbol på AIDS-epidemien som fekk menneske til å sjukne vekk, ein sjukdom som ein har betre kontroll over i dag.

Det kviler ein lun, humoristisk snert over utstillinga. Det er lett å le av tidlegare overreaksjonar, men kva med vår tid, kva har vi overdriven skrekk for?

Knut Henrik
Henriksen

I rommet til Knut Henrik Henriksen følgjer museumsvaktene oss med argusauge. Her finst verka der ein minst ventar det. Små glasflater lener seg mot golvlistene, smale skulpturar er spreidde utover rommet, og tynne linjer i sand dannar eit mønster på golvflata som ein for all del ikkje må trakke på. Plasseringane skjerpar oss, gjer oss vaktsame.

Utstillinga ærar den modernistiske arkitekten Erling Viksjø. Han er mest kjend for regjeringsbygningane Y-blokka og Høyblokka, no dagsaktuelle med planlegginga av det nye regjeringskvartalet. Medan arkitekturen til Viksjø har eit slikt røft og solid uttrykk, er elementa i utstillinga tandre og sårbare. Bygga vart også hardt skadde under terrorangrepet i 2011.

I ei kortfatta melding er det uråd å femne alle nyansane, alle laga med meining som Henriksen har lagt inn i utstillinga. Her kan ein gå på oppdagingsjakt og heile tida finne nye skattar. Av dei fire kunstnarane i «Lorck Schive kunstpris» er det Henriksen eg vart aller mest begeistra for.

Debatt og aktualitet

Prisen er meint å skape debatt og aktualitet. Utstillinga har fått mykje merksemd, men fortener meir. Arve Rød opnar meldinga i Dagbladet med «Send hele utstillingen ut på turne!». Men utstillinga skal stå i fleire månader, så eg oppmodar folk heller til å ta ei helg i Trondheim.

Eva Furseth

Emneknaggar

Fleire artiklar

EssayFeature

Sluttoppgjer

Nokre tal får me tildelte så snart Skatteetaten har motteke fødselsmeldinga. Andre vert plukka opp undervegs i livet, eller avslørte når det nærmar seg slutten.

IvarDale
EssayFeature

Sluttoppgjer

Nokre tal får me tildelte så snart Skatteetaten har motteke fødselsmeldinga. Andre vert plukka opp undervegs i livet, eller avslørte når det nærmar seg slutten.

IvarDale
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.

Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa

UtanriksSamfunn
JeppeBentzen

Verda ifølgje Orbán

BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis