Kunnskap

Dyr i fangenskap

Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.
Fugl av gruppa papegøyar (Psittaciformes) er lite eigna som kjæledyr, og mange av dei slit med tungsinn.
Publisert

Mange ungar ønsker seg dyr i huset, vi foreldre har ikkje hjarte til å nekta dei denne gleda. Vaksne trivst òg godt med å ha kjæledyr, ei rekkje studiar har vist korleis kjæledyr gjer folk friskare. Kontakten med ein pelskledd ven kan senke kolesterol og blodtrykk og motverke depresjon.

Dyr kan òg vere bindeledd mellom menneske. Den daglege lufteturen med hunden kan vere eit viktig sosialt avbrekk i ein elles konktaktlaus kvardag. Men kva veit vi om kva kjæledyra våre ønsker seg og korleis dei trivst i familien vår?

Det gode dyrelivet

Ein vanleg definisjon på god velferd for husdyr er at dyra skal ha nok mat og vatn, ein trygg plass å bu, fridom frå frykt og smerte, fridom frå sjukdom og rett til å dekkje sine naturlege behov. Vi har eit meir utvikla helsetilbod for kjæledyra våre enn det som mange andre stader i verda er tilfelle for menneske.

Men kva veit vi om dei naturlege behova som dyra har? For det første veit vi ganske lite. Forsking kan fortelje oss noko, men vi må òg ta i bruk den kan hende minst brukte av alle menneskelege kjensler: medkjensla. Å prøve å leve seg inn i og ta del i dyret si verd er likevel naudsynt, skal ein vere ein god dyreeigar.

For det andre er behova ulike. Ein katt har ikkje same behov som ein undulat, ein gamal hund treng ikkje det same som ein kvalp som nett er komen inn i huset. Forsking på livskvalitet hos kjæledyr er ein ny vitskap, det som er komme fram, er ikkje alltid like oppmuntrande.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement