JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Feature

Ingen tårer

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Flokar forsvinn som dogg for sola med Tangle Teezer.

Flokar forsvinn som dogg for sola med Tangle Teezer.

Foto: Kristin Thorvaldsen

Flokar forsvinn som dogg for sola med Tangle Teezer.

Flokar forsvinn som dogg for sola med Tangle Teezer.

Foto: Kristin Thorvaldsen

5063
20221028
5063
20221028

Eg ligg i sofaen og er vitne til eit mirakel. Me kosar oss med barne-TV, men det er ikkje Peppa Gris som gjer meg mållaus. På fanget til dotter mi sit barnebarnet mitt og får børsta ut dei lange, lyse lokkane fulle av flokar utan å kny. Ingen tårer, berre fryd i heimen. Er det for godt til å vera sant?

– Korleis er det mogleg, spør eg dottera mi.

– Eg børstar håret hennar med Tangle Teezer, seier ho og held fram ein rund børste.

Eg tek børsten, snur han og ser at han har to lag med mjuke tindar som spreier seg utover. Tindane minner om og kjennest ut som tentaklane på ei sjøstjerne. Kanskje dette produktet er endå eit døme på såkalla biomimikk der ein har henta idear frå naturen?

– Tangle Teezer er fantastisk, far. Han løyser opp dei verste flokar utan problem. Det er litt TV-shop-aktig, men han gjer akkurat det han lovar.

– Kan eg få prøve?

Eg byrjar ytst i håret og arbeider meg mot hårbotnen. Det går som en leik. Smil og latter heile vegen. Barnebarnet ensar ikkje børsten, men kosar seg glugg i hel med Peppa Gris. Eg prøver så på mitt eige hår. Eg merkar ingen ting, men så er jo håret mitt kort. Når eg tenkjer meg om, har eg vel aldri hatt korkje hatt, kam eller børste. Berre crew cut.

– Du må hugsa, far, at barn har tynnare hår enn vaksne og difor flokar det seg lettare. Barn har såkalla vellushår, medan vaksne har terminalhår. Vel, du har jo vorte så gamal og tynn i håret at du snart berre vil ha vellushår du òg. Har du lyst på ein Tangle Teezer til jol?

Dette var spanande. No er det berre å ringja ein ven. Eit naturleg val er Bente Olderkjær. Ho er seniorkonsulent på Høgskulen på Vestlandet. Ho har fortalt meg at ho var frisør i det førre livet sitt. Eg spør om ho veit noko om historia til børstar og kammar.

– Folk har vore forfengelege til alle tider. Kammar hadde dei alt i Persia for 5000 år sidan og i Kina og Japan for 6000 år sidan. I Europa har ein funne kammar frå sein jarnalder på Orknøyane. Historisk sett var funksjonen deira å halda håret på plass. Børstar er av nyare dato. Ein veit at ein i romartida brukte piggar frå piggsvin til å laga børstar. Den moderne historia til børsten tok til i 1777 då engelskmannen William Kent sette tindane inn i eit handtak for å laga børstar. I 1854 patenterte Hugh Rockand metallbørsten. I dag finst det ei rekkje børstar for ulike føremål. Flate for å greia ut flokar og runde for å krølla håret.

Eg spør om ho har tips til kva ein skal velja og sjå etter når ein skal investera i ein børste eller ein kam.

– Du bør velja ein kam eller børste som er varsam med håret. Dårleg hårkvalitet kjem ofte av hard medfart med kjemikal, børstar og strukturomforming. Kort og ubehandla hår er lite utsett for slitasje, men langt hår må ein stella pent med. Ein må vera varsam med børstar med kuler i tindane. Overgangen mellom tind og kule bør vera saumlaus og umerkeleg, slik at ikkje håret slitest av når det flokar seg. Mjuke tindar er ein føremon. Kammar er enklare, men bør ikkje ha gradar etter støypinga.

– Har du høyrt om Tangle Teezer?

Ho svarar nei. Eg fortel det vetle eg veit, og ho får lyst å prøva ein.

No opnar eg bestevenen til den forvitne, nemleg Google. Det var engelskmannen Shaun Pulfrey som fann opp den revolusjonerande børsten i 2003. Då arbeidde han som hårfargar i salongen til Vidal Sassoon. Shaun byrja ikkje med to tomme hender, men med kam i den eine og børste i den andre.

Med samspel mellom kam og børste vart han vidgjeten for å løysa opp flokar utan smerte og øydelagt hår. Han fekk så ideen å setja saman kam og børste til ein børste som kunne løysa opp flokar. I samarbeid med materialforskarar kom han fram til Tangle Teezer med dei lagvise og mjuke tindane.

Éin ting er å ha ein idé og laga ein prototyp. Noko heilt anna er å få det til å verta ein innovasjon og sikra seg at produktet ikkje vert piratkopiert av andre som ikkje har evna til å tenkja sjølv. Shaun Pulfrey brukte meir enn ein million kroner på å sikra patentrettane sine og har saksøkt fleire som har prøvd å stela ideen hans.

Hovudutfordringa for Tangle Teezer vart fort å kunna levera nok produkt til stadig fleire kundar. Sidan oppstarten har Tangle Teezer utvikla stadig nye børstar for ulike utfordringar med flokar. Det finst no børstar for vått hår og hår med volum, og børstar som kan brukast saman med hårturkar. Til no er meir enn 50 millionar børstar selde, og i fjor kvitta Shaun Pulfry seg med aksjane sine i selskapet for om lag ein milliard kroner. Han treng nok ikkje løysa fleire flokar.

Har Tangle Teezer nokon utfordrar? Sjølvsagt. På ein slik stor marknad er det plass til mange. Michael Van Clarkes No. 1 er ein særs populær altmoglegbørste, og Wetbrush flex dry skårar stort på flokemeistring.

Eg ser meg i spegelen på badet. Eg vert stadig tynnare i håret, og hårfestet er på vikande front. Er det noko eg kan gjera som ein innovasjon? Kva med ein spegel med kunstig intelligens som retusjerer røynda? Det hadde vore noko.

Per Thorvaldsen

per.eilif.thorvaldsen@hvl.no

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Eg ligg i sofaen og er vitne til eit mirakel. Me kosar oss med barne-TV, men det er ikkje Peppa Gris som gjer meg mållaus. På fanget til dotter mi sit barnebarnet mitt og får børsta ut dei lange, lyse lokkane fulle av flokar utan å kny. Ingen tårer, berre fryd i heimen. Er det for godt til å vera sant?

– Korleis er det mogleg, spør eg dottera mi.

– Eg børstar håret hennar med Tangle Teezer, seier ho og held fram ein rund børste.

Eg tek børsten, snur han og ser at han har to lag med mjuke tindar som spreier seg utover. Tindane minner om og kjennest ut som tentaklane på ei sjøstjerne. Kanskje dette produktet er endå eit døme på såkalla biomimikk der ein har henta idear frå naturen?

– Tangle Teezer er fantastisk, far. Han løyser opp dei verste flokar utan problem. Det er litt TV-shop-aktig, men han gjer akkurat det han lovar.

– Kan eg få prøve?

Eg byrjar ytst i håret og arbeider meg mot hårbotnen. Det går som en leik. Smil og latter heile vegen. Barnebarnet ensar ikkje børsten, men kosar seg glugg i hel med Peppa Gris. Eg prøver så på mitt eige hår. Eg merkar ingen ting, men så er jo håret mitt kort. Når eg tenkjer meg om, har eg vel aldri hatt korkje hatt, kam eller børste. Berre crew cut.

– Du må hugsa, far, at barn har tynnare hår enn vaksne og difor flokar det seg lettare. Barn har såkalla vellushår, medan vaksne har terminalhår. Vel, du har jo vorte så gamal og tynn i håret at du snart berre vil ha vellushår du òg. Har du lyst på ein Tangle Teezer til jol?

Dette var spanande. No er det berre å ringja ein ven. Eit naturleg val er Bente Olderkjær. Ho er seniorkonsulent på Høgskulen på Vestlandet. Ho har fortalt meg at ho var frisør i det førre livet sitt. Eg spør om ho veit noko om historia til børstar og kammar.

– Folk har vore forfengelege til alle tider. Kammar hadde dei alt i Persia for 5000 år sidan og i Kina og Japan for 6000 år sidan. I Europa har ein funne kammar frå sein jarnalder på Orknøyane. Historisk sett var funksjonen deira å halda håret på plass. Børstar er av nyare dato. Ein veit at ein i romartida brukte piggar frå piggsvin til å laga børstar. Den moderne historia til børsten tok til i 1777 då engelskmannen William Kent sette tindane inn i eit handtak for å laga børstar. I 1854 patenterte Hugh Rockand metallbørsten. I dag finst det ei rekkje børstar for ulike føremål. Flate for å greia ut flokar og runde for å krølla håret.

Eg spør om ho har tips til kva ein skal velja og sjå etter når ein skal investera i ein børste eller ein kam.

– Du bør velja ein kam eller børste som er varsam med håret. Dårleg hårkvalitet kjem ofte av hard medfart med kjemikal, børstar og strukturomforming. Kort og ubehandla hår er lite utsett for slitasje, men langt hår må ein stella pent med. Ein må vera varsam med børstar med kuler i tindane. Overgangen mellom tind og kule bør vera saumlaus og umerkeleg, slik at ikkje håret slitest av når det flokar seg. Mjuke tindar er ein føremon. Kammar er enklare, men bør ikkje ha gradar etter støypinga.

– Har du høyrt om Tangle Teezer?

Ho svarar nei. Eg fortel det vetle eg veit, og ho får lyst å prøva ein.

No opnar eg bestevenen til den forvitne, nemleg Google. Det var engelskmannen Shaun Pulfrey som fann opp den revolusjonerande børsten i 2003. Då arbeidde han som hårfargar i salongen til Vidal Sassoon. Shaun byrja ikkje med to tomme hender, men med kam i den eine og børste i den andre.

Med samspel mellom kam og børste vart han vidgjeten for å løysa opp flokar utan smerte og øydelagt hår. Han fekk så ideen å setja saman kam og børste til ein børste som kunne løysa opp flokar. I samarbeid med materialforskarar kom han fram til Tangle Teezer med dei lagvise og mjuke tindane.

Éin ting er å ha ein idé og laga ein prototyp. Noko heilt anna er å få det til å verta ein innovasjon og sikra seg at produktet ikkje vert piratkopiert av andre som ikkje har evna til å tenkja sjølv. Shaun Pulfrey brukte meir enn ein million kroner på å sikra patentrettane sine og har saksøkt fleire som har prøvd å stela ideen hans.

Hovudutfordringa for Tangle Teezer vart fort å kunna levera nok produkt til stadig fleire kundar. Sidan oppstarten har Tangle Teezer utvikla stadig nye børstar for ulike utfordringar med flokar. Det finst no børstar for vått hår og hår med volum, og børstar som kan brukast saman med hårturkar. Til no er meir enn 50 millionar børstar selde, og i fjor kvitta Shaun Pulfry seg med aksjane sine i selskapet for om lag ein milliard kroner. Han treng nok ikkje løysa fleire flokar.

Har Tangle Teezer nokon utfordrar? Sjølvsagt. På ein slik stor marknad er det plass til mange. Michael Van Clarkes No. 1 er ein særs populær altmoglegbørste, og Wetbrush flex dry skårar stort på flokemeistring.

Eg ser meg i spegelen på badet. Eg vert stadig tynnare i håret, og hårfestet er på vikande front. Er det noko eg kan gjera som ein innovasjon? Kva med ein spegel med kunstig intelligens som retusjerer røynda? Det hadde vore noko.

Per Thorvaldsen

per.eilif.thorvaldsen@hvl.no

Eg vert stadig tynnare i håret, og hår­festet er på vikande front.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis