Grunnlova i vindenTalet på grunnlovsforslag er rekordhøgt – og Grunnlova er Stortingets politiske frisone, meiner Martin Kolberg.

Talet på grunnlovsforslag er rekordhøgt – og Grunnlova er Stortingets politiske frisone, meiner Martin Kolberg.

Leiar for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg, framfor målarstykket av Johan Sverdrup i nasjonalforsamlinga.
Leiar for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg, framfor målarstykket av Johan Sverdrup i nasjonalforsamlinga.
Publisert

Etter Eidsvoll har den norske grunnlova vorte endra over 300 gonger; mesteparten av dei opphavlege paragrafane er brigda i større eller mindre grad. Teksten skifter i samhøve med skiftande tider – seinvore i rykk og napp. Og i bylgjer: Dei fyrste tiåra etter 1905 var særmerkt av hyppige grunnlovsendringar. No skjer det same, ein slags grunnlovsrenessanse på nytt. Grunnlovsforslag er likeins i tida. Talet på dei veks snøgt og har dobla seg på få år.

I neste stortingsperiode skal tingmennene handsama 45 framlegg om å endra Grunnlova. Grunnlovsforslaga handlar om valordninga (talet på valdistrikt og røysterettsalderen), om forholdet mellom stat og kyrkje, om allemannsretten og ymse menneskerettar pluss pluss. Tre forskjellige – men like – forslag tek til ords for konstitusjonell sikring av nasjonal eigarskap til fiskeressursane. Det overordna er dette: Grunnlovsforslag er ei politisk «vekstnæring»; Stortinget bruker stadig meir tid på konstitusjonell politikk. Og midt i dette smørauget: Martin Kolberg – leiar for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og den stortingsrepresentanten som står bak flest grunnlovsframlegg i inneverande stortingsperiode, talet er 13.

Samstundes er den konstitusjonelle datoen kan henda 29. februar. Sjeldnare enn 17. mai, eit spegelbilete av ein annan tidsrytme – bortanfor kvardagen. Sameleis med politiske samtalar om Grunnlova. Til dømes:

Søberg: I alt 54 stortingsrepresentantar står bak dei forskjellige forslaga. Kvar tredje tingmann. Er det ikkje lett å tenkja at den språklege moderniseringa – det at Grunnlova no ligg føre på nynorsk og bokmål – også har gjort det lettare for tingmennene å interessera seg for å endra Grunnlova?

Kolberg: Svaret på det spørsmålet er ja. Eg trur nok òg at ein del stortingsrepresentantar har underslått at dei hadde problem med å lesa Grunnlova før. Det er ulike årsaker til at det vert fremja så mange grunnlovsforslag no for tida. Men det er ei medverkande årsak, det at det er lettare å skriva. Terskelen er senka.

Søberg: Det er mange grunnlovsforslag, sannsynlegvis norsk rekord i moderne tid, og gjennomsnittstala fortel at det står fire representantar frå to ulike parti bak eitt forslag. Det vanlegaste er likevel at grunnlovsforslag er reine partimarkeringar all den tid underskrivarane kjem frå eitt parti. Inntrykket mitt er at dette ikkje utan vidare ber bod om ambisjonar om faktisk å få endra Grunnlova.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement