«Få mor med ære begravet…»Det er Peer Gynt som kjem med denne oppmodinga etter at han med dikt og løgn har losa mora ut av det fattigslege livet hennar.

Kong Harald vitja Yanomami-indianarar i Brasil i 2013.
Kong Harald vitja Yanomami-indianarar i Brasil i 2013.Kong Harald vitja Yanomami-indianarar i Brasil i 2013.
Publisert

Det er Peer Gynt som kjem med denne oppmodinga etter at han med dikt og løgn har losa mora ut av det fattigslege livet hennar.

Døden gjer levande menneske om til døde kroppar. Alle kulturar har reglar, ritual og lover om korleis denne døde kroppen skal handterast. Gravfunn er av dei beste kjeldene vi har til farne tider. Dei fortel om tru og tankar.

Noko av det første arbeidarrørsla gjorde då ho byrja å organisere seg, var å skipe gravferdskassar slik at kvar og ein kunne vere sikre på at dei kom i jorda på anstendig vis. Framleis er det folk som set av pengar i testamentet for å vere sikra ei ærefull gravferd.

På våre kantar er det blitt meir og meir vanleg å kremere dei døde. Den første lova om dette kom hos oss i 1913. I katolisismen var kremering ulovleg fram til 1963.

Og her skaper moderne kirurgi eit lovtolkingsproblem. Kva er det som skal gravleggjast?

I Sverige har dei no lovverket om gravlegging og kremering oppe til revisjon. Og tolkingsproblemet og definisjonsproblemet har meldt seg.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement