På tomannshand
Ein bit av Borgny Svalastog
Kroppen heng så vidt saman, men kunsten til Borgny Svalastog (79) verkar endelaus.
Kunstnar Borgny Svalastog har sterk medkjensle med folk som lir.
Foto: Silje Pileberg
I 2004 kom enkelte biskopar med nokre utsegner om skeive som Borgny Svalastog ikkje likte. Då var det greitt å vere den største kyrkjekunstnaren i Noreg. Svalastog hadde nettopp sydd ferdig reisebispekåpa til agderbiskop Olav Skjevesland. Ho tok kåpa tilbake og sydde regnbogefargane på innsida.
– Det kosta meg 10.000 kroner og mykje arbeid, men eg er ikkje så nøye på det. Viss det er noko eg vil, så…
Kunstnaren møter meg utanfor huset sitt på Lillehammer; ho har hinka seg opp på vegen med krykka si. Her har ho budd i over 30 år i ei gamal, påbygd tømmerstove. Det er ikkje første gongen vi snakkar saman. Vi har hatt fleire samtalar på telefon. I den første fortalde ho meg at interessa for kunsten hennar er ekstra stor no.
– No trur alle at eg døyr snart, så då slåst dei om materialet mitt.
Ikkje berre kyrkjekunst
Det er ikkje noko nytt at ho snart kan døy. Helsa har vore tander heile livet. Men kven skulle tru det, når dei ser kunsten hennar?
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.