Vegen ut i havet leier bort frå Noreg
Om offshoremerdar blir ein suksess, kan det tyde slutten på den norske laksedominansen.
Fram til no har lakseoppdrett vore avhengig av skjergard og fjordar som skjermar merdane for dei verkeleg store kreftene i havet. Her har Noreg hatt ein stor konkurransefordel på grunn av den oppskorne kysten. Men dersom store havmerdar viser seg å fungere, kan det endre spelereglane for heile næringa. I så fall kan enorme sjøareal i til dømes det nordlege Stillehavet bli attraktive stader å drive lakseoppdrett, område som ligg nær store marknader i Asia og Nord-Amerika. Offshoremerdar treng berre ein høveleg sjøtemperatur og nok straum for å fungere.
Kinesisk havmerd
I Kina har fleire investorar tenkt i slike banar alt. I mai i år leverte Wuchang-verftet i Qingdao i Kina ein havmerd til eit kinesisk selskap som vil satse på lakseoppdrett i Gulehavet. Den første smolten er allereie sett ut, skreiv bransjenettstaden Undercurrent News 1. oktober. Bileta tyder på at anlegget liknar mykje på den første havmerden til SalMar, og det er kanskje ikkje tilfeldig: Det var det same verftet som bygde merden for SalMar òg.
Dette kan vere starten på ei kinesisk storsatsing som kan skake heile laksemarknaden. Ei rekkje offshoremerdar er under bygging i Kina, og også staten har engasjert seg. Havmerden til SalMar er ei viktig årsak til interessa, meiner Carol Shang, marknadssjef i ingeniørfirmaet De Maas, som har fått mange av oppdraga. «Eg trur kinesiske styresmakter såg SalMars merd og tenkte: «Kvifor gjer ikkje vi det der?», sa Chang nyleg til Undercurrent News, og føydde til: «Når den kinesiske regjeringa ønskjer å gjere noko, gjer ho det på alvor».
Truga med utflagging
Også norske oppdrettarar har tenkt høgt om å satse til havs i kinesiske farvatn. I 2016 var Inge Berg, eineeigar av selskapet Nordlaks, misnøgd med at det tok så lang tid å få klarsignal for havfarmane sine i Noreg. Berg sa da til Dagens Næringsliv at han kanskje måtte flytte prosjektet sitt til Kina. «Det er ikke aktuelt for Nordlaks akkurat nå, men det kan bli konsekvensen på sikt dersom vi ikke får lov å investere i Norge», sa Berg.
Om offshoremerdar viser seg å vere vellukka, kan fort denne ideen bli aktuell att for norske lakseselskap som vil ekspandere utan å betale dyrt for konsesjonar i Noreg. I så fall kan den statlege fødselshjelpa til havanlegga til Salmar og NordLaks bli eit steg på vegen mot ei utflagging av laksenæringa.
Statssekretær Roy Angelvik fryktar ikkje at dette skal bli utfallet.
– Det blir berre spekulasjon. Du skal ikkje undervurdere kompetansen i norsk havbruksnæring og verdien av den fantastiske kysten vår. Eg er ikkje uroa over dette i det heile, seier Angelvik.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Fram til no har lakseoppdrett vore avhengig av skjergard og fjordar som skjermar merdane for dei verkeleg store kreftene i havet. Her har Noreg hatt ein stor konkurransefordel på grunn av den oppskorne kysten. Men dersom store havmerdar viser seg å fungere, kan det endre spelereglane for heile næringa. I så fall kan enorme sjøareal i til dømes det nordlege Stillehavet bli attraktive stader å drive lakseoppdrett, område som ligg nær store marknader i Asia og Nord-Amerika. Offshoremerdar treng berre ein høveleg sjøtemperatur og nok straum for å fungere.
Kinesisk havmerd
I Kina har fleire investorar tenkt i slike banar alt. I mai i år leverte Wuchang-verftet i Qingdao i Kina ein havmerd til eit kinesisk selskap som vil satse på lakseoppdrett i Gulehavet. Den første smolten er allereie sett ut, skreiv bransjenettstaden Undercurrent News 1. oktober. Bileta tyder på at anlegget liknar mykje på den første havmerden til SalMar, og det er kanskje ikkje tilfeldig: Det var det same verftet som bygde merden for SalMar òg.
Dette kan vere starten på ei kinesisk storsatsing som kan skake heile laksemarknaden. Ei rekkje offshoremerdar er under bygging i Kina, og også staten har engasjert seg. Havmerden til SalMar er ei viktig årsak til interessa, meiner Carol Shang, marknadssjef i ingeniørfirmaet De Maas, som har fått mange av oppdraga. «Eg trur kinesiske styresmakter såg SalMars merd og tenkte: «Kvifor gjer ikkje vi det der?», sa Chang nyleg til Undercurrent News, og føydde til: «Når den kinesiske regjeringa ønskjer å gjere noko, gjer ho det på alvor».
Truga med utflagging
Også norske oppdrettarar har tenkt høgt om å satse til havs i kinesiske farvatn. I 2016 var Inge Berg, eineeigar av selskapet Nordlaks, misnøgd med at det tok så lang tid å få klarsignal for havfarmane sine i Noreg. Berg sa da til Dagens Næringsliv at han kanskje måtte flytte prosjektet sitt til Kina. «Det er ikke aktuelt for Nordlaks akkurat nå, men det kan bli konsekvensen på sikt dersom vi ikke får lov å investere i Norge», sa Berg.
Om offshoremerdar viser seg å vere vellukka, kan fort denne ideen bli aktuell att for norske lakseselskap som vil ekspandere utan å betale dyrt for konsesjonar i Noreg. I så fall kan den statlege fødselshjelpa til havanlegga til Salmar og NordLaks bli eit steg på vegen mot ei utflagging av laksenæringa.
Statssekretær Roy Angelvik fryktar ikkje at dette skal bli utfallet.
– Det blir berre spekulasjon. Du skal ikkje undervurdere kompetansen i norsk havbruksnæring og verdien av den fantastiske kysten vår. Eg er ikkje uroa over dette i det heile, seier Angelvik.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.