JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Vegen ut i havet leier bort frå Noreg

Om offshoremerdar blir ein suksess, kan det tyde slutten på den norske laksedominansen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2717
20181012
2717
20181012

Fram til no har lakseoppdrett vore avhengig av skjergard og fjordar som skjermar merdane for dei verkeleg store kreftene i havet. Her har Noreg hatt ein stor konkurransefordel på grunn av den oppskorne kysten. Men dersom store havmerdar viser seg å fungere, kan det endre spelereglane for heile næringa. I så fall kan enorme sjøareal i til dømes det nordlege Stillehavet bli attraktive stader å drive lakseoppdrett, område som ligg nær store marknader i Asia og Nord-Amerika. Offshoremerdar treng berre ein høveleg sjøtemperatur og nok straum for å fungere.

Kinesisk havmerd

I Kina har fleire investorar tenkt i slike banar alt. I mai i år leverte Wuchang-verftet i Qingdao i Kina ein havmerd til eit kinesisk selskap som vil satse på lakseoppdrett i Gulehavet. Den første smolten er allereie sett ut, skreiv bransjenettstaden Undercurrent News 1. oktober. Bileta tyder på at anlegget liknar mykje på den første havmerden til SalMar, og det er kanskje ikkje tilfeldig: Det var det same verftet som bygde merden for SalMar òg.

Dette kan vere starten på ei kinesisk storsatsing som kan skake heile laksemarknaden. Ei rekkje offshoremerdar er under bygging i Kina, og også staten har engasjert seg. Havmerden til SalMar er ei viktig årsak til interessa, meiner Carol Shang, marknadssjef i ingeniørfirmaet De Maas, som har fått mange av oppdraga. «Eg trur kinesiske styresmakter såg SalMars merd og tenkte: «Kvifor gjer ikkje vi det der?», sa Chang nyleg til Undercurrent News, og føydde til: «Når den kinesiske regjeringa ønskjer å gjere noko, gjer ho det på alvor».

Truga med utflagging

Også norske oppdrettarar har tenkt høgt om å satse til havs i kinesiske farvatn. I 2016 var Inge Berg, eineeigar av selskapet Nordlaks, misnøgd med at det tok så lang tid å få klarsignal for havfarmane sine i Noreg. Berg sa da til Dagens Næringsliv at han kanskje måtte flytte prosjektet sitt til Kina. «Det er ikke aktuelt for Nordlaks akkurat nå, men det kan bli konsekvensen på sikt dersom vi ikke får lov å investere i Norge», sa Berg.

Om offshoremerdar viser seg å vere vellukka, kan fort denne ideen bli aktuell att for norske lakseselskap som vil ekspandere utan å betale dyrt for konsesjonar i Noreg. I så fall kan den statlege fødselshjelpa til havanlegga til Salmar og NordLaks bli eit steg på vegen mot ei utflagging av laksenæringa.

Statssekretær Roy Angelvik fryktar ikkje at dette skal bli utfallet.

– Det blir berre spekulasjon. Du skal ikkje undervurdere kompetansen i norsk havbruksnæring og verdien av den fantastiske kysten vår. Eg er ikkje uroa over dette i det heile, seier Angelvik.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Fram til no har lakseoppdrett vore avhengig av skjergard og fjordar som skjermar merdane for dei verkeleg store kreftene i havet. Her har Noreg hatt ein stor konkurransefordel på grunn av den oppskorne kysten. Men dersom store havmerdar viser seg å fungere, kan det endre spelereglane for heile næringa. I så fall kan enorme sjøareal i til dømes det nordlege Stillehavet bli attraktive stader å drive lakseoppdrett, område som ligg nær store marknader i Asia og Nord-Amerika. Offshoremerdar treng berre ein høveleg sjøtemperatur og nok straum for å fungere.

Kinesisk havmerd

I Kina har fleire investorar tenkt i slike banar alt. I mai i år leverte Wuchang-verftet i Qingdao i Kina ein havmerd til eit kinesisk selskap som vil satse på lakseoppdrett i Gulehavet. Den første smolten er allereie sett ut, skreiv bransjenettstaden Undercurrent News 1. oktober. Bileta tyder på at anlegget liknar mykje på den første havmerden til SalMar, og det er kanskje ikkje tilfeldig: Det var det same verftet som bygde merden for SalMar òg.

Dette kan vere starten på ei kinesisk storsatsing som kan skake heile laksemarknaden. Ei rekkje offshoremerdar er under bygging i Kina, og også staten har engasjert seg. Havmerden til SalMar er ei viktig årsak til interessa, meiner Carol Shang, marknadssjef i ingeniørfirmaet De Maas, som har fått mange av oppdraga. «Eg trur kinesiske styresmakter såg SalMars merd og tenkte: «Kvifor gjer ikkje vi det der?», sa Chang nyleg til Undercurrent News, og føydde til: «Når den kinesiske regjeringa ønskjer å gjere noko, gjer ho det på alvor».

Truga med utflagging

Også norske oppdrettarar har tenkt høgt om å satse til havs i kinesiske farvatn. I 2016 var Inge Berg, eineeigar av selskapet Nordlaks, misnøgd med at det tok så lang tid å få klarsignal for havfarmane sine i Noreg. Berg sa da til Dagens Næringsliv at han kanskje måtte flytte prosjektet sitt til Kina. «Det er ikke aktuelt for Nordlaks akkurat nå, men det kan bli konsekvensen på sikt dersom vi ikke får lov å investere i Norge», sa Berg.

Om offshoremerdar viser seg å vere vellukka, kan fort denne ideen bli aktuell att for norske lakseselskap som vil ekspandere utan å betale dyrt for konsesjonar i Noreg. I så fall kan den statlege fødselshjelpa til havanlegga til Salmar og NordLaks bli eit steg på vegen mot ei utflagging av laksenæringa.

Statssekretær Roy Angelvik fryktar ikkje at dette skal bli utfallet.

– Det blir berre spekulasjon. Du skal ikkje undervurdere kompetansen i norsk havbruksnæring og verdien av den fantastiske kysten vår. Eg er ikkje uroa over dette i det heile, seier Angelvik.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis