Korleis kan ein stogge den organiserte kriminaliteten i arbeidslivet? Dag og Tid
har spurt tre personar med god kjennskap
til feltet.
Om vi skal stogge dei kriminelle nettverka i byggjebransjen, nyttar det ikkje å berre gå etter stråmennene, meiner Jonas Bals. Han har bakgrunn frå målaryrket og fagrørsla, og er no rådgjevar for Ap-leiar Jonas Gahr Støre. Før i år gav han ut boka Hvem skal bygge landet, ei bok om den urovekkjande utviklinga i norsk byggjebransje.
– Dette handlar om ressursar og kompetanse, meiner Bals.
Til liks med Einar Haakaas viser han til det no nedlagde prosjektet «Operasjon Svartmaling» i Oslo som eit døme på kva som fungerer.
– I Oslo kjenner eg ikkje til ei einaste arbeidskrimsak som har ført til rettslege steg etter at ”Operasjon Svartmaling” vart lagd ned. Det er sjokkerande, seier Bals.
– Politiet må jobbe målretta og medvite for å ta bakmennene. Ein må gå etter dei som sit på toppen av pyramiden, og ta utbytet frå dei. Det nyttar ikkje å nøye seg med razziaer på arbeidsplassane, det fører berre til nokre utvisningar og fillesaker. Og justisministeren må gje klar og tydeleg beskjed om at dette feltet skal prioriterast høgare. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er lågt prioritert ute i politidistrikta, meiner Bals.
Meir samarbeid
– Det viktigaste vi kan gjere for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten, er å styrkje samarbeidet mellom politiet og kontrolletatane, meiner skattedirektør Hans Christian Holte.
– Det ligg eit konkret tiltak på bordet hos politikarane no: Å gje betre tilgang til å dele opplysningar mellom ulike etatar. Det handlar både om konkrete opplysningar i einskildsaker og meir overordna etterretning.
– I boka si legg Einar Haakaas fram ei rekkje døme på dårleg samarbeid mellom Skatteetaten og politiet. Kvifor er dette så vanskeleg?
– Det er mykje bra samarbeid mellom oss og politiet. Men i somme politidistrikt, til dømes i Oslo, har det vore manglande evne til å følgje opp dei sakene vi har sendt over. Det handlar både om ressursar, kompetanse og prioriteringar i politiet, seier Holte.
Resultat over tid
Hedvig Moe, assisterande Økokrim-sjef, viser til at regjeringa dei siste åra har oppretta sju regionale sentre mot arbeidslivskriminalitet. I 2016 etablerte regjeringa òg eit nasjonalt analyse- og etterretningssenter som skal arbeide mot økonomisk kriminalitet. Senteret er eit samarbeid mellom Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet og Politidirektoratet, og er lokalisert hos Økokrim.
– No må vi sørgje for at dette blir følgt opp skikkeleg. Eg trur dette er tiltak som vil gje resultat over tid, seier Moe.
– Boka til Haakaas tyder på at dårleg samarbeid mellom etatar har svekt kampen mot arbeidslivskriminalitet, og at det har vore eit ønske i Politidirektoratet om å redusere rolla til Økokrim?
– Eg oppfattar det slik at samarbeidet mellom kontrolletatane og politiet har blitt betre enn før. Politidirektoratet har det overordna ansvaret for alle delar av politiet, og eg har inntrykk av at direktoratet prioriterer kampen mot arbeidslivskriminalitet, seier Moe.
Ho legg vekt på at oppdragsgjevarane i byggebransjen òg bør bli meir medvitne.
– Både offentlege og private oppdragsgjevarar bør tenkje på meir enn berre pris når dei skal velje anbod.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Om vi skal stogge dei kriminelle nettverka i byggjebransjen, nyttar det ikkje å berre gå etter stråmennene, meiner Jonas Bals. Han har bakgrunn frå målaryrket og fagrørsla, og er no rådgjevar for Ap-leiar Jonas Gahr Støre. Før i år gav han ut boka Hvem skal bygge landet, ei bok om den urovekkjande utviklinga i norsk byggjebransje.
– Dette handlar om ressursar og kompetanse, meiner Bals.
Til liks med Einar Haakaas viser han til det no nedlagde prosjektet «Operasjon Svartmaling» i Oslo som eit døme på kva som fungerer.
– I Oslo kjenner eg ikkje til ei einaste arbeidskrimsak som har ført til rettslege steg etter at ”Operasjon Svartmaling” vart lagd ned. Det er sjokkerande, seier Bals.
– Politiet må jobbe målretta og medvite for å ta bakmennene. Ein må gå etter dei som sit på toppen av pyramiden, og ta utbytet frå dei. Det nyttar ikkje å nøye seg med razziaer på arbeidsplassane, det fører berre til nokre utvisningar og fillesaker. Og justisministeren må gje klar og tydeleg beskjed om at dette feltet skal prioriterast høgare. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er lågt prioritert ute i politidistrikta, meiner Bals.
Meir samarbeid
– Det viktigaste vi kan gjere for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten, er å styrkje samarbeidet mellom politiet og kontrolletatane, meiner skattedirektør Hans Christian Holte.
– Det ligg eit konkret tiltak på bordet hos politikarane no: Å gje betre tilgang til å dele opplysningar mellom ulike etatar. Det handlar både om konkrete opplysningar i einskildsaker og meir overordna etterretning.
– I boka si legg Einar Haakaas fram ei rekkje døme på dårleg samarbeid mellom Skatteetaten og politiet. Kvifor er dette så vanskeleg?
– Det er mykje bra samarbeid mellom oss og politiet. Men i somme politidistrikt, til dømes i Oslo, har det vore manglande evne til å følgje opp dei sakene vi har sendt over. Det handlar både om ressursar, kompetanse og prioriteringar i politiet, seier Holte.
Resultat over tid
Hedvig Moe, assisterande Økokrim-sjef, viser til at regjeringa dei siste åra har oppretta sju regionale sentre mot arbeidslivskriminalitet. I 2016 etablerte regjeringa òg eit nasjonalt analyse- og etterretningssenter som skal arbeide mot økonomisk kriminalitet. Senteret er eit samarbeid mellom Skatteetaten, Tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet og Politidirektoratet, og er lokalisert hos Økokrim.
– No må vi sørgje for at dette blir følgt opp skikkeleg. Eg trur dette er tiltak som vil gje resultat over tid, seier Moe.
– Boka til Haakaas tyder på at dårleg samarbeid mellom etatar har svekt kampen mot arbeidslivskriminalitet, og at det har vore eit ønske i Politidirektoratet om å redusere rolla til Økokrim?
– Eg oppfattar det slik at samarbeidet mellom kontrolletatane og politiet har blitt betre enn før. Politidirektoratet har det overordna ansvaret for alle delar av politiet, og eg har inntrykk av at direktoratet prioriterer kampen mot arbeidslivskriminalitet, seier Moe.
Ho legg vekt på at oppdragsgjevarane i byggebransjen òg bør bli meir medvitne.
– Både offentlege og private oppdragsgjevarar bør tenkje på meir enn berre pris når dei skal velje anbod.
– I Oslo kjenner eg
ikkje til ei einaste
arbeidskrimsak som
har ført til rettslege
steg etter at «Opera-
sjon Svartmaling»
vart lagd ned.
Jonas Bals
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.