JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Sju prosent fleire kvinnelege skodespelarar hadde hovudroller i 2016 enn året før, viser ein ny studie. Flest kvinner finn vegen til filmen via bøker.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Blabla

Blabla

Blabla

Blabla

1645
20170303
1645
20170303

FILM

siri@dagogtid.no

Av dei 100 mest utbytterike filmane i USA i fjor, hadde 29 prosent kvinnelege protagonistar. Det er 7 prosent meir enn i 2015, har Center for the Study of Women in Television and Film ved San Diego State University funne ut. Sjansen for å finne ei kvinneleg heltinne i filmen vert tredobla om minst ein av regissørane og/eller manusforfattarane er kvinner.

Flest kvinnelege «heltar» var det i komediar, medan menn framleis fører kampen i drama og actionfilmar. Om ein ikkje tel heltar, men rollefigurar som får lov til å seie noko, har menn 68 prosent av rollene.

Til saman fann forfattarane av studien at 9 prosent av rollefigurane i alle filmane dei har sett på, er framstilte som leiarar. 11 prosent av dei mannlege rollefigurane hadde leiarroller, medan 5 prosent av kvinnerollene fekk slike kvalitetar. Ein monaleg mindre skilnad enn i røyndommen, med andre ord.

Sidan forlagsbransjen er meir kvinnedominert enn filmbransjen (78 prosent av dei tilsette er kvinner, syner ei undersøking frå 2014), aukar sjansen for kvinnelege heltar om filmen er basert på ei bok.

Ei av dei som har sett seg føre å få fleire sterke kvinner frå bok til film, er Reese Witherspoon og produksjonsselskapet hennar, Pacific Standard, som mellom anna er stifta for å finne samansette kvinneroller. To av bøkene ho har gjort om til filmar – Wild og Gone Girl (begge i 2014) – har til saman fått tre oscarnominasjonar. Witherspoon sikra seg filmrettane før bøkene var komne ut.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

FILM

siri@dagogtid.no

Av dei 100 mest utbytterike filmane i USA i fjor, hadde 29 prosent kvinnelege protagonistar. Det er 7 prosent meir enn i 2015, har Center for the Study of Women in Television and Film ved San Diego State University funne ut. Sjansen for å finne ei kvinneleg heltinne i filmen vert tredobla om minst ein av regissørane og/eller manusforfattarane er kvinner.

Flest kvinnelege «heltar» var det i komediar, medan menn framleis fører kampen i drama og actionfilmar. Om ein ikkje tel heltar, men rollefigurar som får lov til å seie noko, har menn 68 prosent av rollene.

Til saman fann forfattarane av studien at 9 prosent av rollefigurane i alle filmane dei har sett på, er framstilte som leiarar. 11 prosent av dei mannlege rollefigurane hadde leiarroller, medan 5 prosent av kvinnerollene fekk slike kvalitetar. Ein monaleg mindre skilnad enn i røyndommen, med andre ord.

Sidan forlagsbransjen er meir kvinnedominert enn filmbransjen (78 prosent av dei tilsette er kvinner, syner ei undersøking frå 2014), aukar sjansen for kvinnelege heltar om filmen er basert på ei bok.

Ei av dei som har sett seg føre å få fleire sterke kvinner frå bok til film, er Reese Witherspoon og produksjonsselskapet hennar, Pacific Standard, som mellom anna er stifta for å finne samansette kvinneroller. To av bøkene ho har gjort om til filmar – Wild og Gone Girl (begge i 2014) – har til saman fått tre oscarnominasjonar. Witherspoon sikra seg filmrettane før bøkene var komne ut.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Myndigheten för psykologisk försvar set drapet på to svenske fotballsupporterar i Brussel i oktober i fjor i samanband med påverknadskampanjar mot Sverige.

Foto: Martin Meissner / AP / NTB

Samfunn

Framande makter mot folkhemmet

Sverige merkar presset frå Russland, Kina og Midtausten og har sett ein statleg etat til å spore opp påverknadskampanjar. Bør Noreg gjere det same?

Christiane Jordheim Larsen
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.

Foto: Prime Video

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Moro for middelklassen

Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.

KommentarSamfunn
EinarHaakaas

Gjengkrim – ein varsla katastrofe

Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro
Sofi Oksanen er av dei  forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Sofi Oksanen er av dei forfattarane som har fått flest prisar i Norden. Bøkene hennar er omsette til 46 språk. Biletet er frå bokmessa i Wien i 2022.

Foto: Nicola Montfort / Wikimedia Commons

LitteraturKultur

Vald mot kvinner som våpen

Sofi Oksanen ønskte å skrive ei bok som er tilgjengeleg for vanlege lesarar, som kan lesast utan kart og utan at ein treng følgje krigsnyhenda dag for dag. At essayet Putins krig mot kvinner skulle bli så skremmande, såg ho ikkje heilt for seg.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis