Hacka over 200 journalistar
50 journalistar i New York Times er blant dei som er råka av hackargruppa Fancy Bear.
HACKING
eva@dagogtid.no
Journalistar frå USA, Russland, Ukraina, Moldova og Baltikum er blant dei som har fått epostkontoane sine hacka av den russiske gruppa Fancy Bear frå midten av 2014 og fram til i år. Det syner ei undersøking det amerikanske nyhendebyrået AP har gjort på bakgrunn av informasjon frå datatryggleiksfirmaet Secureworks.
Fancy Bear er hackargruppa som ifølgje amerikanske etterretningsorganisasjonar prøvde å påverke presidentvalet i USA i fjor, for å hjelpe Trump til makta. Dei skal ha stått bak dataåtaka mot det demokratiske partiet, som råka både presidentkandidat Hillary Clinton sin kampanjesjef John Podesta og 130 andre demokratar.
Dei 200 journalistane som har vorte hacka, inkluderer kring 50 tilsette i New York Times og like mange i andre medium, mellom anna korrespondentar i Moskva eller russiske journalistar som jobbar for uavhengige russiske medium, ifølgje New York Times.
AP identifiserte journalistar som den tredje største gruppa offer for hackinga, nest etter diplomatar og amerikanske politikarar.
Fancy Bear er mistenkt for å ha operert under direkte kontroll frå den russiske regjeringa under den amerikanske valkampen. Dette har den russiske regjeringa nekta for. Trump har også nekta for at kampanjen hans hadde noko samarbeid med russarane.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
HACKING
eva@dagogtid.no
Journalistar frå USA, Russland, Ukraina, Moldova og Baltikum er blant dei som har fått epostkontoane sine hacka av den russiske gruppa Fancy Bear frå midten av 2014 og fram til i år. Det syner ei undersøking det amerikanske nyhendebyrået AP har gjort på bakgrunn av informasjon frå datatryggleiksfirmaet Secureworks.
Fancy Bear er hackargruppa som ifølgje amerikanske etterretningsorganisasjonar prøvde å påverke presidentvalet i USA i fjor, for å hjelpe Trump til makta. Dei skal ha stått bak dataåtaka mot det demokratiske partiet, som råka både presidentkandidat Hillary Clinton sin kampanjesjef John Podesta og 130 andre demokratar.
Dei 200 journalistane som har vorte hacka, inkluderer kring 50 tilsette i New York Times og like mange i andre medium, mellom anna korrespondentar i Moskva eller russiske journalistar som jobbar for uavhengige russiske medium, ifølgje New York Times.
AP identifiserte journalistar som den tredje største gruppa offer for hackinga, nest etter diplomatar og amerikanske politikarar.
Fancy Bear er mistenkt for å ha operert under direkte kontroll frå den russiske regjeringa under den amerikanske valkampen. Dette har den russiske regjeringa nekta for. Trump har også nekta for at kampanjen hans hadde noko samarbeid med russarane.
Fleire artiklar
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?
Teikning: May Linn Clement
17. mai-pengar
«Mor mi viser meg telefonen og at ho har vipsa Oskar og Tomas. Det er irriterande å sjå på ein mobil som andre held i.»
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.