Per Anders Todal

peranders@dagogtid.no

I mange år var Equinor svært skeptisk til elektrifisering av plattformene, no er haldninga svært positiv. Dag og Tid spurde informasjonsdirektør Sissel Rinde kva denne haldningsendringa kom av.

«Siden beslutningen om full-elektrifisering av Utsirahøyden/Johan Sverdrup-feltet ble tatt på Stortinget, har også kostnadene knyttet til utslipp, forventningene om fremtidig økning i kostnadene, behov for omstilling av industrien og vår forståelse av hva som er mulig, endret seg. Derfor har også vårt syn på behovet for og nytten av elektrifisering utviklet seg», skriv Rinde.

– Om CO2-kostnadene kjem opp på 2000 kroner tonnet, slik regjeringa ser for seg i 2030, kva av dagens felt ville i så fall truleg bli ulønsame utan elektrifisering?

«Vi forventer ikke at CO2-avgiften isolert sett vil gjøre enkeltfelt ulønnsomme før 2030, men det vil bidra til å øke kostnadene. Samtidig har industrien som ambisjon å redusere utslippene med 40 prosent i denne tidsperioden. Man kan derfor si at avgiften har den effekten den er tilsiktet å ha.»

– Vil ikkje vidare auke i CO2-kostnaden truge lønsemda for ein del eldre og marginale felt?

«Kostnadene med CO2-utslipp vil påvirke lønnsomheten for alle felt. Innvirkningen er større på feltene med kortest levetid, men selv på disse feltene er dette en marginal endring i lønnsomheten. Vi kan ikke se at økningen i CO2-kostnad endrer forventet levetid til noen av våre felt på norsk sokkel.»

– Om CO2-kostnadene var på 2000 kroner tonnet, ville det vel gjere eit felt som Gullfaks ulønsamt om vi føreset ein nøktern pris for oljen?

«Vi kommenterer normalt ikke på lønnsomhetene til enkeltfelt, men porteføljen vår på norsk sokkel er robust mot vesentlig lavere oljepriser enn dagens. CO2-avgiften har ikke stor innvirkning på forventet levetid på noen av våre felt på norsk sokkel. Rent teknisk er det en operasjonell kostnad før skatt», skriv Sissel Rinde, og peikar på at CO2-kostnadene er ei utgift som gjev rett til eit skattefrådrag på 78 prosent.