JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Slår alarm
om Arkivverket

Etter at Dag og Tid skreiv om Statsarkiva førre veke, har det kome fram at Riksarkivaren vil sentralisere arkivmaterialet og makulere papirdokumenta etter kvart som dei blir digitaliserte.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Riksarkivar Inga Bolstad.

Riksarkivar Inga Bolstad.

Foto: Riksarkivet

Riksarkivar Inga Bolstad.

Riksarkivar Inga Bolstad.

Foto: Riksarkivet

2395
20170317

Bakgrunn

Arkivverket

Arkivverket inneheld Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk Arkiv og Norsk helsearkiv.

2395
20170317

Bakgrunn

Arkivverket

Arkivverket inneheld Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk Arkiv og Norsk helsearkiv.

Riksarkivet

vidar@dagogtid.no

Riksarkivaren meiner ein må ty til drastiske tiltak for å spare pengar og viser til at 93 prosent av kostnadane i Arkivverket går til leige av lokale og løn. Difor vil ho bygge ned statsarkiva etter kvart som leigekontraktane går ut. Først ut er statsarkivet i Kristiansand.

Dette går fram av framlegget til budsjett for 2018 som nyleg er oversendt Kulturdepartementet. Budsjettframlegget har vekt sterke reaksjonar både mellom dei tilsette i Arkivverket og organisasjonane deira og frå brukarar og tidlegare riksarkivarane, John Herstad og Ivar Fonnes.

–Svært skeptiske

–Vi i Forskerforbundet er svært skeptiske til eit prinsipp om å makulere originaldokument etter kvart som dei blir digitaliserte. Vi veit at papirdokument er svært bestandige. Det er mykje meir usikkert med digitale dokument, seier Espen Andersen, hovudtillitsvald i Arkivverket. Han legg til at han har vodt for å ta framlegga heilt alvorleg - og at det må vere ei form for høgttenking frå riksarkivaren si side.

–Frykteleg dyrt

Tidlegare riksarkivar Ivar Fonnes seier det vil bli vere kostbart å digitalisere dokumenta som finst i statsarkiva. Det krevst mykje tilleggsinformasjon for å gjera dei søkbare.

Fonnes opplyser at Kulturdepartementet og Finansdepartementet i 2011 fekk laga ein grundig rapport som konkluderte med at det ville vere billigare å skaffe seg eit nytt magasin for lagring enn å digitalisere materialet ein hadde. Rapporten vart kvalitetssikra av ekstern konsulent.

Fonnes påpeikar at det er mykje meir komplisert å digitalisere arkivdokument enn t.d. bøker. Kvart einskild dokument må behandlast for seg og ein må kunne søke opp dokumenta

Frigjere midlar

Riksarkivar Inga Bolstad seier til Dag og Tid at Arkivverket har ei målsetjing om å frigjere midlar frå drift til utvikling. Det er i dette lyset ein må sjå tiltaka for å redusere husleigekostnadar ved å redusere areal ved statsarkiva og «effektivisere drifta», som ho formulerer det. Bolstad legg til at ingen medarbeidarar skal bli overflytta ved omlegginga ved statsarkiva.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Riksarkivet

vidar@dagogtid.no

Riksarkivaren meiner ein må ty til drastiske tiltak for å spare pengar og viser til at 93 prosent av kostnadane i Arkivverket går til leige av lokale og løn. Difor vil ho bygge ned statsarkiva etter kvart som leigekontraktane går ut. Først ut er statsarkivet i Kristiansand.

Dette går fram av framlegget til budsjett for 2018 som nyleg er oversendt Kulturdepartementet. Budsjettframlegget har vekt sterke reaksjonar både mellom dei tilsette i Arkivverket og organisasjonane deira og frå brukarar og tidlegare riksarkivarane, John Herstad og Ivar Fonnes.

–Svært skeptiske

–Vi i Forskerforbundet er svært skeptiske til eit prinsipp om å makulere originaldokument etter kvart som dei blir digitaliserte. Vi veit at papirdokument er svært bestandige. Det er mykje meir usikkert med digitale dokument, seier Espen Andersen, hovudtillitsvald i Arkivverket. Han legg til at han har vodt for å ta framlegga heilt alvorleg - og at det må vere ei form for høgttenking frå riksarkivaren si side.

–Frykteleg dyrt

Tidlegare riksarkivar Ivar Fonnes seier det vil bli vere kostbart å digitalisere dokumenta som finst i statsarkiva. Det krevst mykje tilleggsinformasjon for å gjera dei søkbare.

Fonnes opplyser at Kulturdepartementet og Finansdepartementet i 2011 fekk laga ein grundig rapport som konkluderte med at det ville vere billigare å skaffe seg eit nytt magasin for lagring enn å digitalisere materialet ein hadde. Rapporten vart kvalitetssikra av ekstern konsulent.

Fonnes påpeikar at det er mykje meir komplisert å digitalisere arkivdokument enn t.d. bøker. Kvart einskild dokument må behandlast for seg og ein må kunne søke opp dokumenta

Frigjere midlar

Riksarkivar Inga Bolstad seier til Dag og Tid at Arkivverket har ei målsetjing om å frigjere midlar frå drift til utvikling. Det er i dette lyset ein må sjå tiltaka for å redusere husleigekostnadar ved å redusere areal ved statsarkiva og «effektivisere drifta», som ho formulerer det. Bolstad legg til at ingen medarbeidarar skal bli overflytta ved omlegginga ved statsarkiva.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis