JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

– EU ingen seriøs militær aktør

– Sjølvsagt kjem Noreg til å velje USA som alliansepartnar framfor andre land,
seier Janne Haaland Matlary.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
– Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt, meiner professor Janne Haaland Matlary.

– Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt, meiner professor Janne Haaland Matlary.

Foto: Geert Vanden Wijngaert/AP/NTB scanpix

– Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt, meiner professor Janne Haaland Matlary.

– Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt, meiner professor Janne Haaland Matlary.

Foto: Geert Vanden Wijngaert/AP/NTB scanpix

4515
20190215

Samtalen

Janne Haaland Matlary

professor ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo

Aktuell

Forsvar

4515
20190215

Samtalen

Janne Haaland Matlary

professor ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo

Aktuell

Forsvar

eva@dagogtid.no

Den internasjonale verdsordenen er under press. Utanrikspolitisk forskar Asle Toje meiner Noreg ikkje lenger kan ta forsvarsalliansen Nato for gjeve. I eit intervju med Klassekampen denne veka seier han at vi i større grad må klare å forsvare oss sjølve, og at vi samstundes må vere budde på å knyte oss tettare til USA i framtida og velje USA framfor Europa.

Professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo deler analysen.

– Noreg er totalt avhengig av USA i ein krigssituasjon. Vi har ikkje noko val her så lenge Europa ikkje brukar meir på forsvar. Dei fleste Nato-medlemmene er de facto gratispassasjerar i dag. Også Noreg brukar altfor lite på forsvaret. Det både kan og bør vi gjere noko med raskt. Vi må opp på 2 prosent av BNP. No er det svært uvisst kva Trump kjem til å gjere. Han er primært oppteken av direkte relasjonar og partnarskap med enkeltland, men om han kjem til å halde fram med å betale for alle gratispassasjerane i Nato, er eit anna spørsmål. Så ja, Noreg treng USA i så sterk grad at vi sjølvsagt kjem til å velje USA framfor andre land som alliansepartnarar. Vi gjer alt for å halde amerikanarane interesserte i Noreg.

– Kor svekt vil du seie Nato er?

– Europeiske land tek ikkje forsvar alvorleg. Storbritannia, Frankrike, Danmark, Polen, Nederland og Noreg er unntaka, dei andre vil verken betale eller ta risiko og tap. Dei har ingen strategisk eller militær kultur. Nato er altså ei plattform for statar som er willing and able. Dei 29 som er med, er stort sett ubrukelege i krig. Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt. Han kan kome til å gjere noko slikt, for det er ulogisk at USA skal bere 77 prosent av kostnaden i Nato. Då vert det bilaterale forsvarsalliansar, og Noreg kjem til å søkje tettast mogleg integrasjon med Storbritannia og USA. Dei tre stormaktene i Europa kunne gå saman og lage eit felles forsvar med atomvåpen som avskrekking. Men eg trur ikkje Tyskland eingong vil snakke om noko slikt.

– Så du trur ikkje på tettare europeisk forsvarssamarbeid?

– Nei, EU skyt seg sjølv i foten med den tomme retorikken om ein EU-hær. Det gjev berre Trump argument han kan bruke mot Nato. Det er berre Frankrike som har ein strategisk kultur, Tyskland har ikkje det. Med brexit i tillegg er det utelukka at EU kan vere ein seriøs militær aktør.

– Kva ville eit tettare forhold til USA ha å seie for forholdet vårt til Russland?

– Russland er misnøgd med at Noreg er med i Nato, og det ville berre verte intensivert dersom vi fekk fleire amerikanarar til Noreg.

– Du har peika på at Trump nok er uinteressert i å ta vare på det liberale demokratiet og å verne Europa. Kvifor skal han sjå seg tent med eit tettare samarbeid med Noreg?

– På grunn av nytteverdien av å ha materiell i Europa, interessa for den beste vinterkrigstreninga som finst, dei største Nato-øvingane og den norske etterretninga i Barentshavet og i nord. Vi seier at «Noreg er Nato i nord», så USA har nytte av bidraga våre.

– Kva har Trump å vinne på å verte ståande utan Nato?

– Han treng eit europeisk forsvar som gjer jobben her, og som kan bidra til operasjonar rundt om i verda, til dømes i Asia. Men nytta av Nato-29 er meir tvilsam, for det er USA som ber byrden for det i dag.

– Men noko står vel på spel for USA òg?

– USA har mange allierte. Australia, Sør-Korea og Saudi-Arabia, til dømes. Nato er dimed ikkje så unikt som ein alliert struktur, men det er unikt på grunn av den store medlemskapen. Dersom USA skulle lagt om til meir stat-til-stat-alliansar, er det ikkje nødvendigvis ein katastrofe, men då må land i Europa som er seriøse om eige forsvar, ta grep og be om allianse med USA. Det er ikkje i små lands interesse, for vi vert så lett dominerte av den store staten.

– Kor truleg er det at Nato-landa kjem til å oppfylle kravet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar?

– Vel, no er det Nato-møte, og dei fleste landa har lagt fram planar for korleis dei skal nå 2 prosent. Noreg er ikkje blant dei, og det er ikkje lurt.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

eva@dagogtid.no

Den internasjonale verdsordenen er under press. Utanrikspolitisk forskar Asle Toje meiner Noreg ikkje lenger kan ta forsvarsalliansen Nato for gjeve. I eit intervju med Klassekampen denne veka seier han at vi i større grad må klare å forsvare oss sjølve, og at vi samstundes må vere budde på å knyte oss tettare til USA i framtida og velje USA framfor Europa.

Professor Janne Haaland Matlary ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo deler analysen.

– Noreg er totalt avhengig av USA i ein krigssituasjon. Vi har ikkje noko val her så lenge Europa ikkje brukar meir på forsvar. Dei fleste Nato-medlemmene er de facto gratispassasjerar i dag. Også Noreg brukar altfor lite på forsvaret. Det både kan og bør vi gjere noko med raskt. Vi må opp på 2 prosent av BNP. No er det svært uvisst kva Trump kjem til å gjere. Han er primært oppteken av direkte relasjonar og partnarskap med enkeltland, men om han kjem til å halde fram med å betale for alle gratispassasjerane i Nato, er eit anna spørsmål. Så ja, Noreg treng USA i så sterk grad at vi sjølvsagt kjem til å velje USA framfor andre land som alliansepartnarar. Vi gjer alt for å halde amerikanarane interesserte i Noreg.

– Kor svekt vil du seie Nato er?

– Europeiske land tek ikkje forsvar alvorleg. Storbritannia, Frankrike, Danmark, Polen, Nederland og Noreg er unntaka, dei andre vil verken betale eller ta risiko og tap. Dei har ingen strategisk eller militær kultur. Nato er altså ei plattform for statar som er willing and able. Dei 29 som er med, er stort sett ubrukelege i krig. Skulle Trump seie at den berømte artikkel 5 er urimeleg å halde på sidan mange av statane ikkje betaler, fell artikkelen, og då er Nato daudt. Han kan kome til å gjere noko slikt, for det er ulogisk at USA skal bere 77 prosent av kostnaden i Nato. Då vert det bilaterale forsvarsalliansar, og Noreg kjem til å søkje tettast mogleg integrasjon med Storbritannia og USA. Dei tre stormaktene i Europa kunne gå saman og lage eit felles forsvar med atomvåpen som avskrekking. Men eg trur ikkje Tyskland eingong vil snakke om noko slikt.

– Så du trur ikkje på tettare europeisk forsvarssamarbeid?

– Nei, EU skyt seg sjølv i foten med den tomme retorikken om ein EU-hær. Det gjev berre Trump argument han kan bruke mot Nato. Det er berre Frankrike som har ein strategisk kultur, Tyskland har ikkje det. Med brexit i tillegg er det utelukka at EU kan vere ein seriøs militær aktør.

– Kva ville eit tettare forhold til USA ha å seie for forholdet vårt til Russland?

– Russland er misnøgd med at Noreg er med i Nato, og det ville berre verte intensivert dersom vi fekk fleire amerikanarar til Noreg.

– Du har peika på at Trump nok er uinteressert i å ta vare på det liberale demokratiet og å verne Europa. Kvifor skal han sjå seg tent med eit tettare samarbeid med Noreg?

– På grunn av nytteverdien av å ha materiell i Europa, interessa for den beste vinterkrigstreninga som finst, dei største Nato-øvingane og den norske etterretninga i Barentshavet og i nord. Vi seier at «Noreg er Nato i nord», så USA har nytte av bidraga våre.

– Kva har Trump å vinne på å verte ståande utan Nato?

– Han treng eit europeisk forsvar som gjer jobben her, og som kan bidra til operasjonar rundt om i verda, til dømes i Asia. Men nytta av Nato-29 er meir tvilsam, for det er USA som ber byrden for det i dag.

– Men noko står vel på spel for USA òg?

– USA har mange allierte. Australia, Sør-Korea og Saudi-Arabia, til dømes. Nato er dimed ikkje så unikt som ein alliert struktur, men det er unikt på grunn av den store medlemskapen. Dersom USA skulle lagt om til meir stat-til-stat-alliansar, er det ikkje nødvendigvis ein katastrofe, men då må land i Europa som er seriøse om eige forsvar, ta grep og be om allianse med USA. Det er ikkje i små lands interesse, for vi vert så lett dominerte av den store staten.

– Kor truleg er det at Nato-landa kjem til å oppfylle kravet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar?

– Vel, no er det Nato-møte, og dei fleste landa har lagt fram planar for korleis dei skal nå 2 prosent. Noreg er ikkje blant dei, og det er ikkje lurt.

– EU skyt seg sjølv i foten med den

tomme retorikken om ein EU-hær.

Det gjev berre Trump argument

han kan bruke mot Nato.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis